Navlestrengen er babyens livline gjennom hele svangerskapet. Den forbinder babyen med morkaken og sørger for at barnet ditt får alt det trenger av oksygen og næring i ni måneder. Likevel er det overraskende lite mange gravide vet om denne helt avgjørende forbindelsen.
I denne guiden får du vite hvordan navlestrengen fungerer, hva sen avnavling betyr, hva norske retningslinjer sier om navlestrengsblod, og hva du bør vite om mulige komplikasjoner.
Hva er navlestrengen?
Navlestrengen er en snodd, fleksibel streng som forbinder babyen (via navlen) med morkaken. Den dannes rundt uke 5 i svangerskapet og vokser i takt med babyen. Ved fødsel er den vanligvis 50-60 centimeter lang, men lengden kan variere fra 30 til over 100 centimeter.
Hvordan er navlestrengen bygget opp?
Navlestrengen består av tre blodkar omgitt av et beskyttende gelé-lignende vev:
- To arterier - fører blod med avfallsstoffer og karbondioksid fra babyen til morkaken
- Én vene - fører oksygenrikt, næringsrikt blod fra morkaken til babyen
- Whartons gelé - et tykt, gelatinøst vev som omgir og beskytter blodkarene mot sammenklumping og trykk
Whartons gelé er det som gjør navlestrengen så robust. Den er glatt og sleip, noe som gjør at den tåler å bli bøyd, vridd og klatret over uten at blodtilførselen stopper opp. Det er genialt design fra naturens side.
Navlestrengen har ingen nerver. Det betyr at verken du eller babyen kjenner smerte når navlestrengen klippes etter fødsel.
Hva gjør navlestrengen under svangerskapet?
Navlestrengen er babyens eneste forbindelse til næring og oksygen. Gjennom morkaken og navlestrengen får babyen:
- Oksygen - babyen puster ikke selv, men får oksygen via navlestrengsvenen
- Næringsstoffer - alt fra proteiner og karbohydrater til vitaminer og mineraler
- Antistoffer - mors immunforsvar overføres delvis til babyen
- Hormoner - viktige signalstoffer som styrer utvikling
Samtidig transporterer de to arteriene avfallsstoffer (karbondioksid og andre nedbrytningsprodukter) fra babyen tilbake til morkaken, der det filtreres bort via mors blodkretsløp.
Blodet i navlestrengen er babyens eget blod - det blander seg ikke med mors blod. Morkaken fungerer som et avansert filter der utvekslingen skjer uten at blodkretsløpene møtes direkte.
Sen avnavling - hva er det og hva anbefales?
Sen avnavling (delayed cord clamping) betyr at man venter med å klemme og klippe navlestrengen etter fødsel, vanligvis i minst 1-3 minutter eller til navlestrengen slutter å pulsere.
Hvorfor anbefales sen avnavling?
Når babyen er født, fortsetter navlestrengen å pulsere i noen minutter. I denne tiden overføres viktig blod fra morkaken til babyen. Ifølge Helsenorge og norske fagmiljøer gir sen avnavling barnet:
- Økt blodvolum - opptil 30 prosent mer blod overføres til babyen
- Bedre jernlagre - reduserer risikoen for jernmangel de første levemånedene
- Flere stamceller - blodet som overføres inneholder verdifulle stamceller
- Jevnere overgang - babyen får en mykere start utenfor livmoren
Norske fagmiljøer anbefaler sen avnavling for alle friske nyfødte. Du kan ta opp dette i fødselsplanen din og diskutere det med jordmoren.
Hva er praksis i Norge?
De fleste norske sykehus og fødeavdelinger praktiserer i dag sen avnavling som standard. Jordmoren venter vanligvis til navlestrengen har sluttet å pulsere, eller i minst 1-3 minutter etter fødsel.
Under ventetiden kan babyen legges hud-til-hud på mors bryst. Navlestrengen er lang nok til at dette går fint, og det gir en rolig start for både mor og barn.
Unntak: Ved noen akutte situasjoner, som kraftig blødning hos mor eller behov for umiddelbar gjenoppliving av babyen, kan det være nødvendig å klippe navlestrengen tidligere. Jordmor og lege vurderer dette individuelt.
Hvem klipper navlestrengen?
Tradisjonelt er det jordmoren som klipper navlestrengen, men mange fødeavdelinger tilbyr partneren eller den som er med på fødselen å klippe. Det er en symbolsk handling mange synes er fin - å bokstavelig talt kutte båndet og ønske barnet velkommen til verden.
Navlestrengen klippes med en steril saks mellom to klemmer. Det gjør ikke vondt - verken for mor eller baby - fordi navlestrengen ikke har nerver.
Navlestrengsblod og stamcellelagring
Navlestrengsblod er blodet som finnes i navlestrengen og morkaken etter fødsel. Det inneholder hematopoietiske stamceller - celler som kan utvikle seg til ulike typer blodceller.
Hva sier norske retningslinjer?
Ifølge Helsenorge frarådes privat lagring av navlestrengsblod til eget bruk. Begrunnelsen er:
- Nytten er ikke vitenskapelig dokumentert for barnet selv
- Sjansen for at barnet trenger sitt eget navlestrengsblod er svært lav - mellom 1 av 20 000 og 1 av 250 000
- Ved sykdommer som leukemi kan barnets egne stamceller bære samme genetiske avvik og er derfor uegnet til behandling
- Sen avnavling gir større dokumentert helsegevinst enn tapping av navlestrengsblod
Privat lagring av navlestrengsblod er tillatt i Norge, men Helsenorge understreker at det er foreldrenes eget valg og kostnad. Det kreves minst 70 ml blod for en levedyktig prøve, og tapping konkurrerer med sen avnavling. Norske fagmiljøer mener at sen avnavling bør prioriteres.
Offentlig lagring - når det gjelder
I spesielle tilfeller kan navlestrengsblod lagres offentlig i Norge. Det gjelder typisk familier der et søsken har en alvorlig sykdom (som leukemi) som kan behandles med stamcelletransplantasjon. I slike tilfeller koordineres dette med sykehuset i forkant av fødselen.
Les mer om dette temaet i vår guide om stamceller fra navlestrengsblod.
Komplikasjoner med navlestrengen
De aller fleste svangerskap forløper uten problemer med navlestrengen. Men det er noen tilstander det er greit å kjenne til.
Navlesnor rundt halsen
Det er svært vanlig at navlestrengen ligger rundt babyens hals ved fødsel - det skjer i omtrent 20-30 prosent av alle fødsler. I de aller fleste tilfeller er dette helt ufarlig. Whartons gelé beskytter blodkarene, og jordmoren løsner enkelt navlestrengen over hodet etter at babyen er født.
Navlestrengsfremfall (prolaps)
Navlestrengsfremfall betyr at navlestrengen glir ned foran babyen i fødselskanalen etter at vannet har gått. Dette er en sjelden, men akutt situasjon fordi navlestrengen kan klemmes mellom babyen og bekkenet, noe som reduserer oksygentilførselen.
Tegn på navlestrengsfremfall:
- Du kan se eller kjenne navlestrengen i skjeden etter vannavgang
- Fosterlydene viser endringer (oppdages på CTG-overvåking)
Navlestrengsfremfall er en akutt situasjon. Ring 113 umiddelbart hvis du kjenner eller ser navlestrengen etter vannavgang. Legg deg med hoftene høyt (på alle fire med hodet ned) for å ta trykket av navlestrengen. Ikke dytt navlestrengen inn igjen.
Navlestrengsfremfall forekommer i omtrent 0,1-0,6 prosent av alle fødsler og krever vanligvis akutt keisersnitt. Risikoen er noe høyere ved seteleie, tverrleie, for tidlig vannavgang eller ved flerlingesvangerskap.
Knute på navlestrengen
Ekte knuter på navlestrengen oppstår når babyen beveger seg gjennom en sløyfe av navlestrengen i livmoren. Det skjer i omtrent 1 prosent av alle svangerskap. I de aller fleste tilfeller er knuten løs og forårsaker ingen problemer - Whartons gelé beskytter blodkarene.
I sjeldne tilfeller kan en knute strammes til og redusere blodtilførselen. Ekte stramme knuter er en svært sjelden komplikasjon.
Kort navlestreng
En uvanlig kort navlestreng (under 30 cm) kan i sjeldne tilfeller forårsake problemer under fødsel, som langsom fremgang eller tidlig løsning av morkaken. Dette oppdages vanligvis under fødselen og håndteres av fødselshjelperne.
Én arterie i navlestrengen
Normalt har navlestrengen to arterier og én vene. I omtrent 1 prosent av alle svangerskap har navlestrengen bare én arterie (singelarterie). Dette oppdages ofte ved ultralyd.
En singelarterie i navlestrengen er som regel ufarlig. Babyen overvåkes med ekstra ultralyd for å sikre at veksten er normal. De aller fleste babyer med singelarterie utvikler seg helt normalt.
Hva skjer med navlestrengen etter fødsel?
Etter fødsel og avnavling gjenstår en liten stump av navlestrengen på babyens mage - navlestumpen. Den er 2-3 centimeter lang og holdes på plass av en plastklips.
Navlestumpen tørker og faller av
Navlestumpen tørker gradvis inn og endrer farge fra gul-hvit til brun og til slutt svart. Den faller av av seg selv, vanligvis etter 5-14 dager, men det kan ta opptil tre uker.
Viktig for stellet:
- Hold navlestumpen ren og tørr
- Tørk forsiktig med en tørr bomullspinne daglig
- Brett bleiekanten ned under navlestumpen
- Ikke trekk i den - la den falle av selv
Les vår detaljerte guide om navlestump-stell for nyfødte for alt du trenger å vite om daglig stell, tegn på infeksjon og navlegranulom.
Morkaken - hva skjer med den?
Morkaken (placenta) fødes kort tid etter babyen - dette kalles etterbyrd. Morkaken med resten av navlestrengen undersøkes av jordmoren for å sikre at den er komplett.
Les mer om dette i vår artikkel om etterbyrd og fødselsforløpet.
Lotusfødsel - hva er det?
Lotusfødsel er en praksis der navlestrengen ikke klippes etter fødsel. I stedet blir navlestrengen og morkaken værende festet til babyen til de naturlig tørker og faller av, noe som kan ta 3-10 dager.
Lotusfødsel er ikke vanlig praksis i Norge og anbefales ikke av norske helsemyndigheter. Det finnes ingen dokumentert medisinsk fordel, og det kan medføre risiko for infeksjon ettersom morkaken begynner å nedbrytes.
Hvis du vurderer lotusfødsel, diskuter det med jordmoren din. De fleste fødeavdelinger i Norge tilbyr ikke dette som standard, men kan tilrettelegge for forlenget sen avnavling.
Navlestrengen i fødselsplanen
Flere av forholdene rundt navlestrengen kan du ta opp i fødselsplanen din:
- Sen avnavling - ønske om å vente til navlestrengen slutter å pulsere
- Hvem klipper - om partner eller støtteperson ønsker å klippe navlestrengen
- Hud-til-hud mens dere venter på avnavling
- Navlestrengsblod - om du har planlagt tapping (diskuter med jordmor)
Bruk BabyHubs fødebrev-verktøy for å lage en komplett fødselsplan med alle dine ønsker.
Vanlige spørsmål
Gjør det vondt å klippe navlestrengen?
Nei, verken for mor eller baby. Navlestrengen har ingen nerver, så det er helt smertefritt. Det føles omtrent som å klippe gjennom en tykk gummislange.
Kan partner klippe navlestrengen?
Ja, de fleste fødeavdelinger i Norge tilbyr dette. Jordmoren holder navlestrengen med to klemmer, og partneren klipper mellom klemmene med en steril saks. Fortell jordmoren om ønsket i forkant.
Merker babyen noe når navlestrengen klippes?
Nei. Navlestrengen har ingen nerver, og babyen kjenner ingenting. Babyen har allerede begynt å puste selv på dette tidspunktet.
Hva er fordelene med sen avnavling?
Sen avnavling gir babyen økt blodvolum, bedre jernlagre de første månedene, og flere stamceller. Norske fagmiljøer anbefaler sen avnavling for alle friske nyfødte.
Kan navlestrengen ligge rundt halsen uten at det er farlig?
Ja, navlestrengen rundt halsen (nuchal cord) er svært vanlig og nesten alltid ufarlig. Whartons gelé beskytter blodkarene, og jordmoren løsner navlestrengen enkelt etter fødsel. Det er ingen grunn til å bekymre seg hvis dette oppdages på ultralyd.
Bør jeg lagre navlestrengsblod privat?
Ifølge Helsenorge er nytten av privat lagring ikke vitenskapelig dokumentert for barnet selv. Sjansen for at barnet trenger sitt eget navlestrengsblod er svært lav. Norske fagmiljøer mener at sen avnavling gir større dokumentert helsegevinst enn tapping for privat lagring.
Les mer
- Navlestump-stell for nyfødte
- Stamceller fra navlestrengsblod - bør du lagre?
- Etterbyrd og fødselsforløpet
- Hud-til-hud med nyfødt
- Første uken hjemme med nyfødt
- Fødselens faser - fra rier til fødsel
- Lag din fødselsplan
- Sjekkliste: Fødselsforberedelse
Nyttige verktøy på BabyHub
- Fødebrev - lag din fødselsplan
- Terminkalkulator - regn ut termindato
- Rieteller - tell riene når fødselen starter
- Tidslinje - følg svangerskapet uke for uke
- Sjekklister - hold oversikt over gjøremål
- Helsesporing for babyen
Kilder: Helsenorge.no - Lagring av navlestrengsblod, Helsedirektoratet - Lagring av stamceller fra navlestrengsblod, Folkehelseinstituttet (FHI)
Sist oppdatert: Mars 2026
Kilder
Sist oppdatert: mars 2026
