Stamceller fra navlestrengsblod er et tema mange gravide møter gjennom reklame og informasjonsmateriell. Private selskaper tilbyr lagring av navlestrengsblod som en biologisk forsikring for barnet ditt. Men er det verdt det?
Her får du en nøktern oversikt over hva stamceller fra navlestrengsblod faktisk er, hva de kan brukes til, og hva norske helsemyndigheter mener om privat lagring.
Hva er stamceller fra navlestrengsblod?
Navlestrengsblod er blodet som finnes i navlestrengen og morkaken etter fødselen. Dette blodet inneholder hematopoietiske stamceller - celler som kan utvikle seg til ulike typer blodceller og erstatte syke eller skadede celler i kroppen.
Stamceller fra navlestrengsblod ligner på stamceller fra benmarg, men har noen unike egenskaper. De er yngre, mer fleksible, og gir lavere risiko for avstøtning ved transplantasjon.
I Norge gjennomføres det rundt 150 stamcelletransplantasjoner hvert år, ifølge Helsenorge. Ikke alle bruker navlestrengsblod - de fleste bruker stamceller fra benmarg eller perifert blod.
Stamceller fra navlestrengsblod er ikke det samme som stamceller fra selve navlestrengen (navlestrengsvev). Det er blodet i navlestrengen som inneholder de verdifulle hematopoietiske stamcellene.
Hva kan stamceller brukes til i dag?
Stamcelletransplantasjon er en etablert behandling for en rekke alvorlige sykdommer. De viktigste bruksområdene i dag er:
- Blodkreft (leukemi og lymfom)
- Sjeldne benmargssykdommer hos barn
- Alvorlige immunsviktsykdommer
- Visse arvelige blodsykdommer som sigdcellesykdom og thalassemi
Det forskes også på bruk av stamceller ved autoimmune sykdommer som revmatoid artritt og lupus, men dette er foreløpig ikke etablert behandling i Norge.
Tenk på stamcellelagring som del av fødselsforberedelsene dine. Skriv det inn i fødselsplanen din slik at jordmor vet hva du ønsker - uansett om du vil donere offentlig, lagre privat, eller ingen av delene.
Offentlig donasjon vs. privat lagring
Det finnes to hovedalternativer for navlestrengsblod: offentlig donasjon og privat lagring. Forskjellene er betydelige.
Offentlig donasjon
Ved offentlig donasjon gir du navlestrengsblod til en offentlig stamcellebank. Blodet blir typet og registrert, og er tilgjengelig for alle pasienter som trenger transplantasjon - i Norge og internasjonalt.
Fordeler med offentlig donasjon:
- Helt gratis
- Kan redde liv - navlestrengsblod fra offentlige banker brukes i etablerte behandlinger
- Over 95 prosent av pasienter med europeisk opphav finner en passende donor gjennom offentlige registre
- Bidrar til fellesskapet
Ulempen er at du ikke har enerett på blodet. Det blir tilgjengelig for andre pasienter som trenger det.
Privat lagring
Private selskaper tilbyr å fryse ned og lagre navlestrengsblod eksklusivt for ditt barn eller din familie. I Skandinavia finnes det aktører som CryoSave og BioLante som tilbyr slike tjenester.
Typiske kostnader for privat lagring ligger på 15 000-30 000 kroner for innsamling og prosessering, pluss en årlig lagringsavgift på 1 000-3 000 kroner. Prisene varierer mellom leverandører.
Fordeler med privat lagring:
- Genetisk perfekt match for barnet selv
- Tilgjengelig umiddelbart hvis behov oppstår
- Kan potensielt matche søsken
Ulempene er betydelige:
- Høy kostnad uten garanti for at materialet noen gang brukes
- Sannsynligheten for at barnet ditt faktisk trenger egne stamceller er svært lav (estimert 1 av 2 700 til 1 av 20 000)
- Rundt halvparten av innsamlet materiale kastes hos kommersielle aktører fordi stamcelletallet er for lavt
- Ved arvelige sykdommer bærer de lagrede cellene den samme genetiske feilen
Bioteknologirådet påpeker et viktig paradoks: Hvis barnet ditt utvikler en arvelig blodsykdom, kan de lagrede stamcellene ikke brukes - fordi cellene bærer den samme genfeilen som forårsaket sykdommen. Da trengs stamceller fra en frisk donor.
Hva sier norske helsemyndigheter?
Norske helsemyndigheter er tydelige i sin vurdering. Helsedirektoratet, FHI og Bioteknologirådet har alle uttalt seg kritisk til privat lagring av navlestrengsblod for eget bruk.
Bioteknologirådet skriver:
Nytten av tapping og lagring av navlestrengsblod til eget bruk er ikke vitenskapelig dokumentert, og det finnes ingen behandlinger i det offentlige norske helsevesen som bruker slikt materiale.
FHI vurderte i sin rapport at det kun er ett potensielt behov per 20 000 fødsler for autolog bruk (bruk av egne lagrede stamceller).
Norske myndigheter anbefaler altså ikke privat lagring som et generelt tilbud til alle gravide. De anerkjenner at det i spesielle tilfeller kan være relevant - for eksempel hvis familien allerede har et barn med en sykdom som kan behandles med stamcelletransplantasjon.
Hvordan foregår innsamlingen?
Innsamling av navlestrengsblod skjer rett etter fødselen og er smertefri for både deg og barnet.
Slik foregår det:
- Barnet fødes og navlestrengen klippes
- En nål settes inn i navlestrengen på morkakesiden
- Blodet tappes over i en spesiell oppsamlingspose
- Det bør samles minst 70 ml blod for at lagring skal være meningsfull
- Blodet sendes til laboratorium for prosessering og nedfrysing
Hele prosessen tar 5-10 minutter og påvirker ikke fødselsforløpet.
Sen avnavling (å vente 1-3 minutter med å klippe navlestrengen) anbefales av norske fagmiljøer fordi det gir barnet ekstra blod og jernlagre. Sen avnavling og navlestrengsblodtapping lar seg vanskelig kombinere, fordi det reduserer blodmengden som er tilgjengelig for tapping. Diskuter dette med jordmor.
Spesielle situasjoner der lagring kan være aktuelt
Selv om norske myndigheter ikke anbefaler privat lagring generelt, finnes det unntak:
- Familier med kjent arvelig sykdom som behandles med stamcelletransplantasjon
- Søsken med sykdom som kan ha nytte av stamceller fra et nyfødt barn (rettet donasjon)
- Familier med sjelden vevstype der det er vanskelig å finne donor
I slike tilfeller kan det offentlige helsevesenet i Norge tilby rettet lagring av navlestrengsblod - altså lagring med tanke på et bestemt familiemedlem.
Ofte stilte spørsmål om navlestrengsblod
Kan jeg lagre navlestrengsblod privat i Norge?
Ja, det er lovlig å lagre navlestrengsblod privat i Norge. Du kan benytte private aktører som tilbyr tjenesten, eventuelt med lagring i utlandet. Helsedirektoratet regulerer virksomheten, men anbefaler ikke privat lagring som et allment tilbud.
Hvor lenge kan navlestrengsblod oppbevares?
Stamceller fra navlestrengsblod kan lagres nedfryst i flere tiår. Studier har vist at cellene beholder sin funksjon etter over 25 år i kryolagring.
Påvirker innsamlingen fødselen min?
Nei. Innsamlingen skjer etter at barnet er født og navlestrengen er klippet. Det er smertefritt og påvirker ikke fødselen. Jordmor avgjør om det er forsvarlig å gjennomføre tapping i hvert enkelt tilfelle.
Hva er forskjellen mellom autolog og allogen bruk?
Autolog betyr at du bruker dine egne stamceller. Allogen betyr at du bruker stamceller fra en donor. De fleste vellykkede stamcelletransplantasjoner i dag bruker allogene celler fra en matchende donor.
Dekker det offentlige kostnadene ved privat lagring?
Nei. Privat lagring av navlestrengsblod dekkes ikke av det offentlige helsevesenet. Alle kostnader bæres av foreldrene selv.
Vår oppsummering
Stamceller fra navlestrengsblod har reell medisinsk verdi, og forskningen på feltet utvikler seg. For de aller fleste familier er imidlertid privat lagring en kostbar forsikring med svært lav sannsynlighet for å bli brukt.
Norske helsemyndigheter anbefaler ikke privat lagring som et allment tilbud. Offentlig donasjon er gratis og bidrar til at alle pasienter som trenger stamcelletransplantasjon har best mulig sjanse for å finne en match.
Hvis familien din har en kjent arvelig sykdom, kan det være verdt å diskutere rettet lagring med legen din. For alle andre er det trygt å si at pengene sannsynligvis brukes bedre på andre fødselsforberedelser.
Følg svangerskapet uke for uke og sørg for at du har en fødselsplan som dekker dine ønsker - inkludert hva du vil gjøre med navlestrengsblod.
Les også:
Les mer
- Navlestrengen: Alt du trenger å vite om babyens livline
- Lekker fostervann: Tegn og hva du bør gjøre
- Seteleie: Når babyen ligger feil vei
- Graviditetstidslinje - Uke for uke gjennom svangerskapet
- Terminkalkulator - Regn ut termindato
Kilder
- Helsenorge: Lagring av navlestrengsblod
- Helsedirektoratet: Lagring av stamceller fra navlestrengsblod
- Bioteknologirådet: Bør jeg lagre navlestrengsblodet etter fødselen?
- FHI: Terapeutisk bruk av hematopoietiske stamceller fra navlestrengsblod (SMM-rapport)
- Kreftforeningen: Stamcelletransplantasjon
