Hopp til hovedinnhold

Alvorlighetsgrad: Vanligvis ufarligVanligst 5-7 år

Nattskrekk hos barn - hva kan du gjøre?

Når trenger barnet hjelp?

Kontakt fastlegen

Fastlegen er hovedkontakten når barnet er sykt.

  • Episodene er svært hyppige (flere ganger per natt over tid)
  • Barnet skader seg selv under episodene
  • Episodene blir stadig hyppigere eller kraftigere over tid
  • Barnet er veldig trøtt og slitent på dagtid på grunn av forstyrret søvn
  • Du mistenker at barnet har pustestopp under søvn (søvnapné)
  • Episodene ligner kramper (rykninger, stivhet) mer enn frykt

Nattskrekk hos barn: kort fortalt

  • Nattskrekk rammer opptil 6 prosent av barn og er hyppigst i alderen 5-7 år (fagartikkel fra Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer)
  • Episoden skjer i dyp søvn, vanligvis de første tre timene etter leggetid
  • Barnet er ikke fullt våkent, lar seg vanskelig trøste og husker som regel ikke noe av det
  • Nattskrekk er ufarlig og de fleste barn vokser det av seg selv

Nattskrekk hos barn: hva du kan gjøre hjemme

  • Ikke forsøk å vekke barnet under episoden - snakk heller beroligende til det
  • Vær til stede og sørg for at barnet er trygt, men tving ikke trøst
  • Sørg for at barnet får nok søvn hver natt - søvnmangel øker risikoen for nattskrekk
  • Ha faste, rolige kveldsrutiner
  • Er barnet ofte overtrett, kan det hjelpe med litt søvn om dagen
  • Hold soverommet trygt - fjern gjenstander barnet kan skade seg på
Mor sitter på sengekanten om natten og holder hånden til et søvnig barn som sitter halvsovende oppreist under dyna

Om nattskrekk

Nattskrekk (pavor nocturnus) er en søvnforstyrrelse. Ifølge en fagartikkel fra Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Helse Bergen, en fagtjeneste for helsepersonell og ikke en offentlig anbefaling, starter den gjerne rundt fireårsalderen, er hyppigst hos barn på 5-7 år og rammer opptil 6 prosent av barn. Helsenorge og FHI oppgir ingen egne tall for nattskrekk, men FHI skriver i Folkehelserapporten at mange barn vokser av seg søvnvansker, men ikke alle. Barnet våkner delvis fra dyp søvn, begynner gjerne med et skrik og ser skrekkslagent ut, men er ikke fullt våkent.

Det viktigste å vite er at nattskrekk er ufarlig og går over av seg selv. Under en episode lar barnet seg vanskelig trøste, og det er uvanlig at barnet husker noe av det etterpå. Episoden varer vanligvis under ti minutter, og etterpå kan barnet virke forvirret før det sovner igjen.

Nattskrekk er noe helt annet enn mareritt. Ved mareritt våkner barnet fullt, husker drømmen og kan trøstes. Nattskrekk skjer tidlig på natten (i dyp søvn), mens mareritt skjer senere (i REM-søvn). Denne siden hjelper deg å forstå forskjellen og gir råd om hva du kan gjøre.

Nattskrekk hos barn: vanlige spørsmål

Hva er forskjellen mellom nattskrekk og mareritt?

Nattskrekk skjer tidlig på natten i dyp søvn. Barnet er delvis våkent, lar seg vanskelig trøste og husker som regel ikke noe dagen etter. Mareritt skjer sent på natten i REM-søvn. Barnet våkner, husker drømmen og kan trøstes.

Hvorfor skal jeg ikke vekke barnet under nattskrekk?

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer fraråder å vekke barnet under en episode, og det er uansett svært vanskelig å få vekket barnet. La episoden gå sin gang: den varer vanligvis under ti minutter. Etterpå kan barnet virke forvirret før det sovner igjen, og det er uvanlig at barnet husker noe av anfallet neste dag.

Kan nattskrekk forebygges?

God søvnhygiene hjelper: faste leggetider, nok søvn, rolige kveldsrutiner og ikke for mye stimulering. Tretthet og uregelmessig søvn kan trigge nattskrekk.

Er nattskrekk arvelig?

Ja, arvelige faktorer spiller en rolle: de fleste med nattskrekk har slektninger som har eller har hatt lignende plager. Ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer går nattskrekk vanligvis over av seg selv i løpet av barndommen.

Kilder

Innholdet bygger på kildene over. Råd som ikke står i en av dem, er praktiske tips og ikke offentlige anbefalinger. Denne siden erstatter ikke medisinsk rådgivning. Er du usikker, kontakt fastlegen, eller legevakt på 116 117 når fastlegen ikke er tilgjengelig. Ring 113 ved akutt fare.