Nattskrekk hos barn: Årsaker, tiltak og råd

Barnet ditt setter seg brått opp i sengen, skriker høyt og ser rett gjennom deg med vidåpne øyne. Du prøver å trøste, men ingenting når frem. Etter noen minutter legger barnet seg ned igjen og sover videre - som om ingenting skjedde.

Neste morgen husker barnet ingenting.

Har du opplevd dette? Da har barnet ditt sannsynligvis hatt et anfall av nattskrekk. Det er en vanlig og ufarlig søvnforstyrrelse som rammer mange småbarn. Skremmende for deg, men helt ufarlig for barnet.

Hva er nattskrekk?

Nattskrekk (søvnterror) er en type parasomni - en søvnforstyrrelse der barnet befinner seg i en tilstand mellom dyp søvn og våkenhet. Barnet er ikke helt våkent og ikke helt i søvn.

Under et anfall kan barnet:

• Skrike, rope eller gråte høylytt
• Sette seg opp eller stå i sengen
• Ha vidåpne øyne uten å se deg
• Svette, ha rask puls og hurtig pust
• Dytte deg bort hvis du prøver å holde

Et anfall varer vanligvis mellom 5 og 20 minutter. Etterpå sovner barnet rolig igjen og husker ingenting dagen etter.

Ifølge SOVno opplever opptil 6 % av alle barn nattskrekk i en periode. Helsenorge beskriver det som en normal del av søvnutviklingen.

Nattskrekk eller mareritt? Slik ser du forskjellen

Mange forveksler nattskrekk med mareritt, men det er to helt forskjellige ting.

Hovedregelen: Hvis barnet søker trøst og husker det neste dag, er det et mareritt. Hvis barnet dytter deg bort og sover videre uten å huske noe, er det nattskrekk.

Hvilken alder er nattskrekk vanligst?

Ifølge SOVno (Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Helse Bergen) er nattskrekk hyppigst i aldersgruppen 5-7 år. Det starter ofte rundt 4-årsalderen, og noen barn kan oppleve det allerede fra 18 måneders alder.

De fleste barn vokser det av seg. Episodene blir sjeldnere når barnet kommer opp i skolealder, og hos de fleste forsvinner nattskrekken helt i løpet av barneårene.

Har barnet ditt allerede urolige netter? En søvnregresjon rundt 18 måneder kan gi lignende uro, men har andre kjennetegn.

Årsaker til nattskrekk hos barn

Nattskrekk skyldes ikke at barnet er redd, utrygt eller har opplevd noe traumatisk. Det handler om søvnfysiologi - hjernen har en ufullstendig overgang mellom dyp søvn og lett søvn.

De vanligste utløsende faktorene:

• Overtretthet - den klart viktigste årsaken. Barn som legger seg for sent eller dropper dagsluren, har høyere risiko
• Uregelmessig søvnrytme - varierende leggetider fra dag til dag forstyrrer søvnsyklusen
• Feber og sykdom - kroppen sover dypere under sykdom, noe som kan utløse episoder
• Full blære - trykk på blæren kan trigge ufullstendig oppvåkning
• Genetikk - nattskrekk har en arvelig komponent. Hadde en av foreldrene det, er sjansen høyere
• Søvnapne eller snorking - pustevansker i søvn kan bidra

Hva gjør du under et anfall av nattskrekk?

Det viktigste rådet er kontraintuitivt: ikke prøv å vekke barnet.

Å vekke et barn midt i et nattskrekkanfall gjør situasjonen verre. Barnet blir desorientert, forvirret og kan bli enda mer opprørt.

Gjør dette:

1. Hold deg rolig - barnet er ikke i fare, selv om det ser dramatisk ut
2. Sørg for sikkerhet - pass på at barnet ikke faller ut av sengen eller slår seg på møbler
3. Ikke hold barnet fast - med mindre det er fare for skade. Fysisk kontakt kan forverre episoden
4. Snakk rolig, men forvent ingen respons - en lav, beroligende stemme kan hjelpe
5. Vent til det går over - barnet vil legge seg ned igjen av seg selv
6. Ikke snakk om det neste morgen - barnet husker ingenting og trenger ikke bekymre seg

Slik forebygger du nattskrekk

Siden overtretthet er den vanligste utløseren, handler forebygging først og fremst om gode søvnvaner.

Fast leggetid og rutine

Legg barnet til samme tid hver kveld - også i helger. En forutsigbar leggerutine signaliserer til hjernen at det er tid for søvn. Les mer om leggeritualer som virker.

Nok total søvn

Barn mellom 1 og 3 år trenger 11-14 timer søvn per døgn. Barn mellom 3 og 5 år trenger 10-13 timer. Inkluder dagslurer hvis barnet fortsatt trenger det.

Sjekk om barnet ditt får nok søvn med vår søvnsporer. Den gir deg oversikt over søvnmønsteret over tid.

Unngå overtretthet

Tegn på overtretthet hos småbarn:

• Hyperaktiv og tullete oppførsel før leggetid
• Gnir seg i øynene, gjesper, drar i ørene
• Blir klumsete og ukoordinert
• Får raserianfall over småting

Ser du disse tegnene? Da er barnet allerede overtrett. Neste kveld bør leggetiden flyttes 15-30 minutter tidligere.

Rolig kveld

Unngå ville leker, skjermbruk og mye stimulering den siste timen før leggetid. En rolig overgang fra dag til natt gjør søvnen dypere og mer stabil.

Planlagt oppvåkning - en teknikk som kan hjelpe

Hvis barnet har nattskrekk til omtrent samme tidspunkt hver natt, kan du prøve planlagt oppvåkning:

1. Loggfør tidspunktene - noter når anfallene skjer i søvnsporer over en uke
2. Finn mønsteret - nattskrekk skjer ofte på omtrent samme tid
3. Vekk barnet forsiktig - 15-30 minutter FØR det vanlige tidspunktet
4. Lett oppvåkning - du trenger ikke vekke barnet helt. Det holder å stryke barnet forsiktig eller justere dynen slik at det rører litt på seg
5. La barnet sovne igjen - den lette oppvåkningen resetter søvnsyklusen
6. Gjenta i 2-4 uker - de fleste ser bedring innen denne perioden

Denne teknikken har god støtte i søvnforskning og anbefales av flere norske søvnspesialister. Forutsetningen er at anfallene kommer på noenlunde samme tidspunkt.

Når bør du kontakte lege?

Nattskrekk er nesten alltid ufarlig og går over av seg selv. Men kontakt fastlegen hvis:

• Anfallene skjer flere ganger per natt over en lengre periode
• Barnet skader seg selv under episodene
• Anfallene varer over 30 minutter
• Nattskrekken starter etter 6 års alder eller begynner plutselig hos et eldre barn
• Barnet snorker kraftig eller har pustestopp i søvn (kan tyde på søvnapne)
• Du mistenker at søvnmangel påvirker barnets fungering på dagtid
• Du selv er utslitt og trenger støtte

Legen kan vurdere om det finnes underliggende årsaker og eventuelt henvise til en søvnutredning. Har barnet også andre søvnproblemer? Da er det ekstra lurt å ta det opp.

Vanlige spørsmål om nattskrekk

Kan nattskrekk skade barnet?

Nei. Nattskrekk er ufarlig. Barnet husker ingenting og har ingen negative effekter av selve episoden. Den eneste faren er fysisk skade hvis barnet faller eller kolliderer med gjenstander under et anfall.

Skal jeg fortelle barnet om nattskrekken?

Nei, det er ikke nødvendig. Barnet husker ingenting, og å fortelle om det kan skape unødvendig uro og angst rundt leggetid. Eldre barn som våkner under et anfall kan trenge en kort, beroligende forklaring.

Kan nattskrekk komme tilbake etter en pause?

Ja. Noen barn har perioder med nattskrekk, deretter en pause på uker eller måneder, og så en ny periode. Vanlige triggere for tilbakefall er sykdom, reise, endringer i rutiner eller perioder med lite søvn.

Hjelper det å ha nattlys?

Nattlys hjelper ikke mot selve nattskrekken, men det gjør det lettere for deg å holde oversikt og sikre at barnet ikke skader seg. Et dempet lys kan også gjøre det tryggere for barn som kombinerer nattskrekk med søvnvandring.

Er det forskjell på nattskrekk hos baby og småbarn?

Hos babyer under 18 måneder er nattskrekk sjeldent. Urolige oppvåkninger i denne alderen skyldes oftere sult, bleieskift, søvnregresjoner eller separasjonsangst. Nattskrekk i klassisk forstand starter sjelden før 18 måneder.

Oppsummering

Nattskrekk ser dramatisk ut, men er en ufarlig og vanlig søvnforstyrrelse. Barnet ditt er ikke redd, har det ikke vondt og husker ingenting.

Det beste du kan gjøre: sørg for nok søvn, hold faste rutiner og la anfallet gå over av seg selv. Planlagt oppvåkning kan hjelpe hvis episodene er hyppige og forutsigbare.

Bruk søvnsporer for å loggføre episodene. Et tydelig mønster gjør det enklere å forebygge - og gir deg noe konkret å vise legen hvis du trenger hjelp.

Les mer

• Søvnproblemer hos småbarn - slik løser du leggetiden
• Leggeritualer som virker
• Søvnregresjon ved 18 måneder
• Søvnplan for baby etter alder
• Søvnsporer - loggfør søvnmønsteret

Kilder

• SOVno (Helse Bergen) - Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus) - Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer
• NHI - Nattskrekk hos barn - Norsk Helseinformatikk
• Helsenorge - Søvn hos barn - Helsenorge