Alvorlighetsgrad: Vanligvis ufarlig1-3 år
Biting og slåing hos småbarn - hva gjør du?
Når trenger barnet hjelp?
Snakk med helsestasjonen
For råd om utvikling, trivsel og mat, ikke ved akutt sykdom.
- Aggresjonen er svært intens - det er forskjell på litt dulting og harde slag
- Barnehagen gir tilbakemelding om at barnet har en utfordring
- Barnet virker å ha glede av å skade andre eller viser lite empati når andre gråter
- Atferden er svært hyppig og eskalerer over tid i stedet for å avta
- Barnet har også tydelig språkforsinkelse eller andre utviklingsbekymringer
- Barnet er sosialt tilbaketrukket i tillegg til den aggressive atferden
- Atferden påvirker barnets muligheter til å delta i lek og sosiale settinger
Biting og slåing hos småbarn: kort fortalt
- Biting og slåing avtar når språket og de sosiale ferdighetene utvikler seg (Bufdir)
- Småbarn biter og slår fordi de mangler ord til å uttrykke frustrasjon og behov
- Fysisk aggressivitet er en normal måte for de yngste barna å uttrykke seg på (Bufdir)
- Bufdir anbefaler å holde seg rolig, sette klare grenser for slag og hjelpe barnet å finne andre måter å uttrykke seg på
Biting og slåing hos småbarn: hva du kan gjøre hjemme
- Si rolig og tydelig at vi ikke biter eller slår - stopp atferden fysisk om nødvendig
- Anerkjenn følelsen bak: Du ble sint fordi du ville ha leken. Det er lov å bli sint, men ikke å slå
- Gi alternative uttrykk: Lær barnet å si nei, stampe i gulvet eller hente en voksen
- Vær oppmerksom på situasjoner som trigger: tretthet, sult, for mange inntrykk
- Gi positiv oppmerksomhet når barnet løser konflikter uten å bite eller slå
- Hold deg rolig selv - reager bestemt, men uten sinne eller overdreven oppmerksomhet

Om biting og slåing
Biting og slåing er vanlig hos de yngste barna. Det kan være frustrerende og flaut for foreldre, spesielt når det skjer i barnehagen eller overfor andre barn. Men i de aller fleste tilfeller er det en helt normal del av utviklingen.
Småbarn mangler ofte språk til å uttrykke frustrasjon, sinne eller behov, og bruker kroppen i stedet. Biting og slåing er en måte barnet kommuniserer på - det er normalt at små barn er fysisk aggressive innimellom, og det betyr ikke at du har sviktet som forelder.
Ifølge Bufdir blir de aller fleste barn gradvis mindre fysisk aggressive når de får bedre språklige og sosiale ferdigheter. Det viktigste du kan gjøre er å sette tydelige grenser med rolig stemme, gi barnet alternative måter å uttrykke seg på og være tålmodig. Her finner du råd om hva som er normalt og når det kan være grunn til å snakke med helsestasjonen.
Biting og slåing hos småbarn: vanlige spørsmål
Hvorfor biter barnet mitt i barnehagen?
Biting er vanlig hos de yngste barna i barnehagen, som møter mange inntrykk og mangler språk til å løse konflikter. Samarbeid med barnehagen om en felles tilnærming.
Skal jeg bite tilbake for å vise at det gjør vondt?
Nei. Bufdir råder deg til å holde deg rolig og ikke bli sint selv, fordi det kan forverre situasjonen. Forklar kort og rolig at biting gjør vondt og at vi ikke biter, og vis alternativer.
Når slutter barn å bite?
De fleste barn biter og slår mindre når de får bedre språk og sosiale ferdigheter (Bufdir). Ifølge Bufdir kan det være aktuelt å spørre om ekstern hjelp hvis barnet viser sinnet på uakseptable måter (biter, spytter, kaster farlige gjenstander), hvis intensiteten på aggresjonen er høy, eller hvis barnehagen gir tilbakemelding på at barnet har en utfordring. Er du bekymret, bør du ikke gå for lenge med bekymringen: ta kontakt med barnehagen, helsestasjonen eller familievernkontoret.
Er barnet mitt aggressivt?
Fysisk aggressivitet er en normal måte for de yngste barna å uttrykke seg på, og de aller fleste blir gradvis mindre aggressive. Ifølge Bufdir fortsetter omkring fire prosent av barna med aggressiv oppførsel etter småbarnsårene og trenger hjelp.
Kilder
Innholdet bygger på kildene over. Råd som ikke står i en av dem, er praktiske tips og ikke offentlige anbefalinger. Denne siden erstatter ikke medisinsk rådgivning. Er du usikker, kontakt fastlegen, eller legevakt på 116 117 når fastlegen ikke er tilgjengelig. Ring 113 ved akutt fare.