Alvorlighetsgrad: Vanligvis ufarlig1-3 år
Trassanfall hos småbarn - hva er normalt?
Når trenger barnet hjelp?
Snakk med helsestasjonen
For råd om utvikling, trivsel og mat, ikke ved akutt sykdom.
- Utbruddene er svært kraftige, eller barnet skader seg selv eller andre
- Barnehagen gir tilbakemelding om at barnet har en utfordring, eller du merker at omgivelsene reagerer på barnets oppførsel
- Du er bekymret - ikke gå for lenge med bekymringen, det er lettere å snu negative sirkler tidlig
- Du som forelder føler deg overveldet og trenger veiledning fra helsestasjonen
Trassanfall hos småbarn: kort fortalt
- Trass er en normal og viktig del av utviklingen i småbarnsalderen (Bufdir)
- Evnen til å regulere følelser er ikke ferdig utviklet hos små barn (Bufdir)
- Det blir som regel lettere i takt med at barnet blir flinkere til å uttrykke seg med ord (Bufdir)
- Trass handler om selvstendighet og er et tegn på sunn utvikling
Trassanfall hos småbarn: hva du kan gjøre hjemme
- Hold deg rolig - barnet trenger at du er trygg og forutsigbar under anfallet
- Sørg for at barnet er fysisk trygt, fjern farlige gjenstander i nærheten
- La anfallet gå sin gang - det er som regel ikke mulig å nå frem med ord under selve anfallet
- Tilby trøst etterpå - ta barnet på fanget og vis at du forstår at det var vanskelig
- Gi valgmuligheter i hverdagen (rød eller blå kopp?) for å gi barnet opplevelse av medbestemmelse
- Sjekk grunnleggende behov: Er barnet sulten, trøtt, tørst eller i ferd med å bli sykt?
Om trassanfall
Trass er en helt normal og viktig utviklingsfase i småbarnsalderen, og mange foreldre opplever at to- og treårsalderen er mest krevende. Barnet oppdager at det er et eget individ med egne meninger og ønsker, men mangler ennå evnen til å regulere følelsene sine. Dette fører til raserianfall som kan oppleves overveldende for både barn og foreldre.
Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er trass barnets prosjekt for å finne ut hvem det er. Det er en positiv utviklingsfase, selv om den kan være krevende. Evnen til å regulere egne følelser er ikke ferdig utviklet hos små barn, og det er helt normalt at barnet kaster seg ned, skriker og gråter.
Det viktigste du kan gjøre er å holde deg rolig, sørge for at barnet er trygt, og la anfallet gå sin gang. Etter anfallet trenger barnet trøst og nærhet. Her finner du råd om hva som er normalt, hvordan du håndterer trassanfall og når det kan være grunn til å snakke med helsestasjonen.
Trassanfall hos småbarn: vanlige spørsmål
Hvor lenge varer trassalderen?
Trass hører til småbarnsalderen, og mange opplever at to- og treårsalderen er mest krevende. Utbruddene blir som regel lettere etter hvert som barnet blir flinkere til å uttrykke seg med ord. Noen barn har en mer intens trassperiode enn andre. Ifølge Bufdir er trass en naturlig og positiv del av utviklingen.
Hva gjør jeg når barnet kaster seg ned i butikken?
Sørg for at barnet er trygt. Sett deg ned ved barnet og vent rolig til anfallet er over. Unngå å gi etter for krav bare fordi det er flaut, men vis at du er der. Etter anfallet kan du trøste og snakke kort om hva som skjedde.
Er det min feil at barnet har mye trass?
Nei. Trass er en helt normal del av barns utvikling og handler ikke om dårlig oppdragelse. Alle barn går gjennom denne fasen i ulik grad. Det viktigste du kan gjøre er å være en trygg og rolig voksen som setter grenser med varme.
Kan trassanfall være tegn på noe annet enn normal utvikling?
I de aller fleste tilfeller er trass helt normalt. Om aggressiv atferd sier Bufdir at det kan være aktuelt å spørre om ekstern hjelp hvis barnet viser sinnet på uakseptable måter (biter, spytter, kaster farlige gjenstander), hvis intensiteten på aggresjonen er høy, eller hvis barnehagen gir tilbakemelding på at barnet har en utfordring. Er du bekymret, bør du ikke gå for lenge med bekymringen: ta kontakt med barnehagen, helsestasjonen eller familievernkontoret.
Kilder
Innholdet bygger på kildene over. Råd som ikke står i en av dem, er praktiske tips og ikke offentlige anbefalinger. Denne siden erstatter ikke medisinsk rådgivning. Er du usikker, kontakt fastlegen, eller legevakt på 116 117 når fastlegen ikke er tilgjengelig. Ring 113 ved akutt fare.