Barnet ditt har fått feber, vondt i halsen og et merkelig sandpapir-aktig utslett på kroppen. Kan det være skarlagensfeber? Denne barnesykdommen høres dramatisk ut, men med riktig behandling er den som regel ufarlig og går raskt over.
Skarlagensfeber rammer først og fremst barn mellom 3 og 12 år og er forårsaket av de samme bakteriene som gir streptokokk-halsbetennelse. I denne guiden får du alt du trenger å vite om symptomer, behandling, smitte og når barnet kan tilbake i barnehagen - basert på norske retningslinjer fra FHI og Helsebiblioteket.
Hva er skarlagensfeber?
Skarlagensfeber (scarlatina) er en infeksjon forårsaket av gruppe A-streptokokker (GAS, Streptococcus pyogenes). Sykdommen oppstår når streptokokkene produserer spesielle giftstoffer (pyrogene eksotoksiner) som gir det karakteristiske utslettet.
Skarlagensfeber starter nesten alltid som en halsbetennelse med streptokokker, men med et tilleggsmoment: utslettet. Det er altså de samme bakteriene som gir vanlig streptokokk-halsbetennelse, men hos noen barn utløser toksinene en immunreaksjon i huden.
Sykdommen var tidligere fryktet som en alvorlig barnesykdom, men med moderne antibiotika er skarlagensfeber i dag en godt behandlingsbar tilstand. De aller fleste barn blir friske uten komplikasjoner.
Skarlagensfeber er vanligst hos barn mellom 3 og 12 år. Hos barn under 3 år er streptokokkhalsbetennelse uvanlig, og skarlagensfeber forekommer derfor sjelden i denne aldersgruppen.
Symptomer på skarlagensfeber
Symptomene på skarlagensfeber utvikler seg raskt - ofte i løpet av få timer. Her er det typiske forløpet:
Første tegn (dag 1)
- Plutselig høy feber - ofte 38,5-40 °C
- Sterk halsvondt - vondt å svelge, røde og hovne mandler
- Hodepine og generell sykdomsfølelse
- Kvalme og oppkast - vanlig hos barn i starten
- Hovne, ømme lymfeknuter på halsen
Utslettet (12-48 timer etter feber)
Utslettet er det mest typiske kjennetegnet på skarlagensfeber:
- Finprikket, rødt utslett som kjennes som sandpapir å ta på
- Starter vanligvis på bryst og mage, deretter sprer det seg til resten av kroppen
- Intenst rødt i hudfolder - spesielt i armhuler, lysken og albuebøyene (Pastias linjer)
- Blekt område rundt munnen - rødhet i ansiktet, men tydelig blekhet rundt munn og nese
- Utslettet når maksimal utbredelse etter cirka 2 døgn og blekner etter 4-5 døgn
Jordbærtunge
Et annet klassisk tegn er den såkalte jordbærtungen (også kalt bringebærtunge):
- I starten av sykdommen kan tungen ha et hvitlig belegg
- Etter noen dager blir tungen knallrød med tydelige, forstørrede papiller - som ligner overflaten på et jordbær
- Jordbærtungen er et typisk tegn som kan hjelpe legen med å stille diagnosen
Flassing (1-2 uker etter)
Etter at utslettet har forsvunnet, starter hudflassing:
- Avskalling av huden på hender, føtter og fingertuppene
- Flassingen kan også forekomme på bryst, mage og i områdene der utslettet var mest markert
- Flassingen er ufarlig og kan vare i flere uker
Det sandpapiraktige utslettet er den enkleste måten å skille skarlagensfeber fra vanlig streptokokk-halsbetennelse. Kjenn på barnets hud - føles den ru og ujevn som sandpapir? Da bør du tenke på skarlagensfeber.
Hvordan smitter skarlagensfeber?
Skarlagensfeber smitter på samme måte som andre streptokokkinfeksjoner:
Smittemåter
- Dråpesmitte - hoste, nysing og snakking sprer bakteriene via luftveissekret
- Direkte kontaktsmitte - nærkontakt med en smittet person
- Indirekte kontaktsmitte - via kontaminerte leker, bestikk eller overflater i barnehagen
Inkubasjonstid
Inkubasjonstiden er kort - vanligvis 1-3 dager. Det betyr at barnet kan bli sykt allerede dagen etter eksponering for bakteriene.
Hvor lenge er barnet smittsomt?
- Ubehandlet: Barnet er smitteførende i 10-20 dager
- Med antibiotika: Smittsomheten faller kraftig allerede etter 1 døgn med antibiotikabehandling
Skarlagensfeber er ikke meldepliktig til FHI med mindre det dreier seg om invasiv gruppe A-streptokokksykdom (for eksempel blodforgiftning). Vanlig skarlagensfeber meldes ikke.
Behandling med antibiotika
Skarlagensfeber behandles alltid med antibiotika. Behandlingen forkorter sykdomsforløpet, reduserer smittsomheten og forebygger komplikasjoner.
Standardbehandling
Ifølge Akuttveileder i pediatri er behandlingen:
- Fenoksymetylpenicillin (Penicillin V) er førstevalg
- Dosering under 40 kg: 10 mg/kg x 4 daglig
- Dosering over 40 kg: 660 mg x 4 daglig
- Varighet: 10 dager
Ved penicillinallergi
Dersom barnet er allergisk mot penicillin, finnes alternative antibiotika. Snakk med legen om dette.
Viktig om behandlingen
- Start raskt - jo tidligere behandlingen starter, desto raskere blir barnet friskt
- Fullfør hele kuren - selv om barnet føler seg bra etter 1-2 dager, er det viktig å fullføre
- Avbrutt kur øker risikoen for tilbakefall og komplikasjoner
- De fleste barn merker tydelig bedring innen 24-48 timer etter oppstart
Symptomlindrende tiltak
I tillegg til antibiotika kan du lindre barnets plager:
- Paracetamol eller ibuprofen mot feber og smerter (aldersriktig dosering)
- Rikelig med drikke - tilby vann, saft og isbiter jevnlig
- Myk, kjølig mat - yoghurt, is, smoothie og grøt er enklest å svelge
- Hvile - la barnet hvile, men tving det ikke til sengs
Aldri gi antibiotika uten at legen har bekreftet streptokokkinfeksjon med hurtigtest. Unødvendig bruk av antibiotika bidrar til resistensutvikling.
Komplikasjoner - når er det alvorlig?
Skarlagensfeber er som regel ufarlig med riktig behandling, men ubehandlet kan sykdommen i sjeldne tilfeller gi komplikasjoner.
Akutte komplikasjoner
Disse kan oppstå under eller rett etter sykdommen:
- Ørebetennelse (otitis media)
- Bihulebetennelse (sinusitt)
- Halsbyll (peritonsillit)
- Lungebetennelse (pneumoni)
Senkomplikasjoner (sjeldne)
Immunologiske komplikasjoner kan oppstå 1-5 uker etter infeksjonen:
- Akutt poststreptokokk glomerulonefritt - nyrebetennelse som kan gi feber, magesmerter, mørk urin og hevelser. Oppstår vanligvis 1-3 uker etter infeksjon.
- Revmatisk feber (giktfeber) - kan gi feber, slapphet, leddsmerter og i alvorlige tilfeller hjerteskade. Oppstår 1-5 uker etter infeksjon. Svært sjelden i Norge.
Revmatisk feber er ekstremt sjelden i Norge takket være god tilgang til antibiotika. Riktig behandling av streptokokkinfeksjoner forebygger denne komplikasjonen effektivt.
Når må du kontakte lege umiddelbart?
Ring legevakten (116 117) dersom barnet:
- Ikke blir bedre etter 48 timer med antibiotika
- Får kraftig hevelse i halsen eller vansker med å puste
- Får mørk eller blodig urin i ukene etter sykdommen
- Klager over leddsmerter eller brystsmerter etter gjennomgått sykdom
- Virker svært sløvt eller vanskelig å vekke
Les mer i vår guide om når du bør oppsøke legevakten med barn.
Barnehage og skole - hvor lenge hjemme?
Et av de vanligste spørsmålene foreldre stiller, er hvor lenge barnet må holdes hjemme fra barnehagen.
Etter antibiotikastart
Ifølge FHI regnes barnet som ikke smitteførende etter 1 døgn med antibiotikabehandling. Barnet kan altså returnere til barnehage eller skole etter 24 timer med antibiotika, forutsatt at:
- Barnet er feberfritt
- Allmenntilstanden er god (barnet spiser, drikker og er i rimelig form)
Uten antibiotika
Dersom barnet ikke behandles med antibiotika (noe som sjelden er aktuelt ved skarlagensfeber), er det smitteførende i 10-20 dager.
Tips for barnehagen
- Gi beskjed til barnehagen slik at de kan informere andre foreldre
- Andre barn som utvikler symptomer bør undersøkes av lege
- God håndhygiene og rengjøring av leker reduserer smittespredning
Bruk Min Baby helselogg for å holde oversikt over barnets sykdomsperioder og antibiotikabehandlinger. Det gjør det enklere å gi legen god informasjon ved neste besøk.
Skarlagensfeber hos baby og spedbarn
Foreldre med babyer lurer naturlig nok på om de minste også kan rammes.
Er skarlagensfeber vanlig hos babyer?
Nei, skarlagensfeber er uvanlig hos barn under 3 år. Dette skyldes at streptokokk-halsbetennelse generelt er sjelden i denne aldersgruppen. De fleste halsbetennelser hos babyer og småbarn er forårsaket av virus, ikke bakterier.
Kan babyer få skarlagensfeber?
Det er mulig, men sjeldent. Dersom en baby under 1 år skulle utvikle symptomer som kan ligne skarlagensfeber (feber, utslett), bør du alltid kontakte lege for å utelukke andre årsaker til utslett.
Hva gjør du ved mistanke?
- Kontakt lege raskt - babyer med feber bør alltid vurderes av lege
- Legen vil ta en grundig vurdering og eventuelt hurtigtest for streptokokker
- Behandlingen er den samme som for eldre barn, med dosering tilpasset vekt
Spedbarn under 3 måneder med feber over 38 °C skal alltid undersøkes av lege samme dag, uansett årsak. Ring legevakten (116 117) dersom fastlegen ikke er tilgjengelig.
Forebygging
Det finnes ingen vaksine mot skarlagensfeber, men du kan redusere risikoen for smitte:
- God håndhygiene - vask hendene regelmessig, spesielt etter hosting og nysing
- Unngå deling av drikkeflasker og bestikk mellom barn
- Hold syke barn hjemme fra barnehage til de har fått antibiotika i minst 24 timer
- Rengjør leker og overflater i hjemmet når noen i familien er syke
Vanlige spørsmål
Kan man få skarlagensfeber flere ganger?
Det er sjelden å få skarlagensfeber mer enn en gang. Etter gjennomgått sykdom utvikler kroppen vanligvis immunitet mot toksinene som gir utslettet. Det er likevel mulig å få streptokokk-halsbetennelse igjen, men da uten det typiske utslettet.
Hvor lenge varer skarlagensfeber?
Med antibiotikabehandling merker de fleste barn bedring innen 24-48 timer. Utslettet blekner etter 4-5 dager. Hudflassing kan vare i 1-3 uker etter at utslettet er borte, men dette er ufarlig.
Er skarlagensfeber farlig?
Med riktig antibiotikabehandling er skarlagensfeber ufarlig. Komplikasjoner er sjeldne i Norge. Det viktigste er å starte behandling raskt og fullføre hele antibiotikakuren.
Kan voksne få skarlagensfeber?
Ja, men det er sjeldent. Voksne som ikke har hatt skarlagensfeber som barn, kan i teorien bli smittet. Symptomene er de samme som hos barn. Voksne som har hatt sykdommen er vanligvis immune.
Må hele familien behandles?
Nei, kun den som er syk trenger antibiotika. Andre familiemedlemmer trenger ikke forebyggende behandling med mindre de utvikler symptomer. Vær oppmerksom på halsvondt og feber hos søsken i ukene etter.
Ønsker du å holde oversikt over barnets helse og sykdomsperioder? Logg alt i Min Baby for å ha informasjonen samlet og lett tilgjengelig. Sjekk også vår sjekkliste for husapoteket slik at du er forberedt neste gang barnet blir sykt.
Les også
- Halsbetennelse hos barn - symptomer, viral vs. bakteriell, behandling
- Streptokokker hos barn - alt om gruppe A-streptokokker
- Feber hos barn - når kontakte lege? - feberveileder for foreldre
- Utslett hos barn - oversikt over vanlige utslettstyper
- Barneutslett-guiden - bilder og symptomer på ulike utslett
- Når bør du oppsøke legevakten? - veileder for akutte situasjoner
- Vannkopper hos barn - en annen vanlig barnesykdom med utslett
- Min Baby - helselogg - hold oversikt over barnets helse
- Sjekklister for foreldre - sjekklister for alle faser
Kilder
- Folkehelseinstituttet (FHI) - Streptokokk gruppe A-infeksjon, inkludert skarlagensfeber
- Helsebiblioteket - Akuttveileder i pediatri: Akutt tonsillitt og skarlagensfeber
- Helsebiblioteket - Revmatisk feber (pasientinformasjon)
- FHI - Barnehager og smittevern
- FHI - Skarlagensfeber og alvorlig streptokokk gruppe A-sykdom (2022)
