Det er midt på natten, barnet ditt er varmt og gråter. Er dette noe som kan vente til i morgen, eller bør du ringe legevakten nå? Som forelder er det vanskelig å vite når sykdom er ufarlig og når du bør søke hjelp.
Den gode nyheten er at magefølelsen din vanligvis stemmer. Hvis du er bekymret, er det alltid riktig å ta kontakt med helsevesenet. Ingen vil kritisere deg for å ringe en gang for mye.
Denne guiden hjelper deg med å vurdere situasjonen og velge riktig nivå av hjelp - fra helsestasjon til akuttmedisinsk nødhjelp.
Tre nivåer av helsehjelp
I Norge har vi et tydelig system for helsehjelp, og det er viktig å kjenne forskjellen:
1. Fastlege og helsestasjon
Ring fastlegen din i åpningstiden for:
- Forkjølelse og vanlige barnesykdommer uten forverring
- Feber hos barn over ett år med god allmenntilstand
- Øyekatarr og lette infeksjoner
- Spørsmål om barnets utvikling og helse
- Oppfølging etter sykdom
Helsestasjonen er riktig for generelle spørsmål om barnets helse, utvikling, vekst og trivsel. Men ta ikke med syke barn til helsestasjonen - de kan smitte andre.
2. Legevakt - ring 116 117
Ring legevakten når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente til neste dag.
Det er gratis å ringe 116 117, og legevakten er åpen hele døgnet. Du trenger ikke føle at tilstanden må være alvorlig for å ringe - de kan vurdere situasjonen over telefon og gi deg råd.
Eksempler på når du bør kontakte legevakten (Helsenorge):
- Høy feber, særlig hos barn
- Barn som blir fort slappe og apatiske
- Moderate pustevansker
- Akutt forverring av sykdom
- Slapt og medtatt barn
- Kuttskader som kan trenge sying
- Mistanke om brudd
3. Medisinsk nødnummer - ring 113
Ring 113 når det er akutt og kan stå om liv.
Det er gratis å ringe, og du kobles direkte til AMK-sentralen (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral).
Ring 113 dersom barnet:
- Har mistet bevisstheten og ikke våkner
- Er vanskelig å vekke - nedsatt bevissthet er en grunn til å ringe 113 (Helsenorge)
- Har sluttet å puste eller puster svært anstrengt
- Er livløst og reagerer ikke
- Har kramper som ikke stopper
- Har blå lepper, tunge eller fingertupper
- Har feber og små blødninger i huden som ikke blekner ved press, særlig hvis barnet virker slapt eller alvorlig sykt
- Har fått i seg noe giftig og reagerer på det
- Har alvorlige brannskader eller hodeskader
Ved tvil mellom legevakt og 113: Ring 113. De kan alltid veilede deg videre. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.
Faresignaler etter alder
Alderen til barnet påvirker hvilke symptomer som er mest bekymringsverdige. Generelt gjelder: jo yngre barnet er, desto lavere bør terskelen for legevurdering være.
Spedbarn opptil 3 måneder
Nyfødte og svært små babyer har et umodent immunforsvar og kan bli alvorlig syke raskt. Vær ekstra årvåken:
Kontakt lege ALLTID dersom babyen har:
- Feber (38,0 °C eller mer målt i endetarmen) - alle spedbarn som er tre måneder eller yngre og har feber, bør vurderes av lege
- Pustevansker - rask pust, inndragninger, nesevingepust
- Hoste - foreldre bør kontakte lege hvis barn under tre måneder hoster (Helsenorge)
- Ikke vil spise - klarer ikke å ta melk fra bryst eller flaske
- Vedvarende gråt som ikke lar seg trøste
- Slapphet - slapp eller lite kontaktbar. Er babyen vanskelig å vekke, ring 113
- Gulsott som forverres etter hjemkomsten, eller gulsott og dårlig allmenntilstand (Helsenorge)
Spedbarn som er tre måneder eller yngre, kan ha alvorlig infeksjon uten å vise tydelige symptomer. Feber alene er nok til å kontakte lege, selv om babyen virker relativt frisk.
Babyer 3-12 måneder
Babyer i denne alderen er fortsatt sårbare, men viser tydeligere tegn på sykdom:
Kontakt lege eller legevakt dersom babyen:
- Har feber og nedsatt allmenntilstand, eller trenger paracetamol utover to-tre dager (Helsenorge)
- Har feber som falt og deretter steg kraftig igjen
- Har pustevansker eller puster raskere enn normalt
- Nekter å spise eller drikke
- Har mindre urin i bleien enn vanlig
- Har innsunken fontanell (tegn på væskemangel)
- Er uvanlig slapt, irritabel eller vanskelig å få kontakt med
- Kaster opp og er sløv
- Har utslett som ikke forsvinner ved glassprøven, særlig sammen med feber eller slapphet
Småbarn 1-3 år
Eldre babyer og småbarn kan bedre vise hvor de har vondt og hva som plager dem. Likevel bør du være oppmerksom:
Kontakt lege eller legevakt dersom barnet:
- Har feber og nedsatt allmenntilstand, eller trenger paracetamol utover to-tre dager (Helsenorge)
- Klager over sterk hodepine kombinert med nakkestivhet
- Har pustevansker eller hvesing som ikke bedres
- Har blødd kraftig og blødningen ikke stopper
- Har vedvarende magesmerter (særlig i høyre side)
- Har tegn på dehydrering - sterk tørste, lite urin, innsunkne øyne eller dårlig allmenntilstand
- Har diaré med blod i avføringen eller høy feber (Helsenorge)
- Halter eller nekter å bruke en arm eller et bein
- Er uvanlig sløv eller forvirret. Er barnet vanskelig å vekke, ring 113
Viktige symptomer å kjenne igjen
Allmenntilstand - det viktigste å vurdere
Leger bruker begrepet "allmenntilstand" for å beskrive den generelle tilstanden til et sykt barn. Det handler om mer enn bare temperatur:
God allmenntilstand:
- Barnet er interessert i omgivelsene
- Leker eller er aktivt mellom feberanfall
- Drikker godt
- Gråter med kraft
- Har god farge
Nedsatt allmenntilstand (kontakt lege):
- Barnet er slapp og uinteressert
- Vil ikke leke eller se på ting
- Orker lite
- Gråter svakt eller klynkete
- Er vanskelig å trøste
- Har blek, grå eller marmorert hud
Alvorlig nedsatt allmenntilstand (ring 113):
- Barnet reagerer ikke på stimulering
- Er livløst eller nesten umulig å vekke
- Har blå lepper eller grå hudfarve
- Puster svært anstrengt
Et godt tegn er at barnet kvikner til når feberen går ned etter Paracet. Et barn som fortsatt er slapp og uinteressert selv uten feber, bør vurderes av lege.
Feber - hva temperaturen sier og ikke sier
Feber er kroppstemperatur på 38,0 °C eller mer målt i endetarmen, og er et viktig ledd i kroppens forsvar mot infeksjoner (Helsenorge). Helsenorge peker på tre ting:
- Det er ingen nær sammenheng mellom feberens høyde og hvor alvorlig sykdommen er.
- Det er ingen sikker sammenheng mellom hvor syk barnet er og hvor lett feberen senkes med febernedsettende medisin.
- Høy feber, over 40 °C, kan være en belastning for kroppen, men feber i seg selv er ikke farlig.
Febernedsettende er vanligvis ikke nødvendig, men bør brukes hvis nedsatt aktivitet gjør at barnet ikke vil drikke. Paracetamol er førstevalget (Helsenorge).
Viktig: Temperaturen alene er ikke avgjørende - det er allmenntilstanden som teller mest. Et barn med høy feber som leker og drikker godt, kan være tryggere hjemme enn et barn med lavere feber som er slapt og ikke vil drikke.
Les mer i vår guide om feber hos barn.
Pustevansker - viktige tegn
Pustevansker er alltid grunn til å reagere raskt. Se etter:
- Rask pust - barnet puster raskere enn det pleier, eller strever med å få luft
- Inndragninger - huden trekkes inn mellom ribbena, under brystkassen eller i halsgropen
- Nesevingepust - neseborene utvider seg ved hvert åndedrag
- Hvesing eller piping - unormale lyder ved pust
- Blåfarge - rundt lepper, negler eller i ansiktet
Glassprøven - for utslett med feber
Dersom barnet har feber og utslett, gjør glassprøven: Press et drikkeglass mot utslettet.
- Utslettet blekner under glasset: Da er det ikke tegn på hudblødning. Et barn som virker alvorlig sykt, skal likevel til lege, for ikke alle med alvorlig infeksjon får slike prikker.
- Utslettet IKKE forsvinner under glasset (petekkier): Kontakt lege straks (Helsenorge). Ring 113 hvis barnet virker alvorlig sykt, er sløvt, har nakkestivhet, puster dårlig eller du opplever situasjonen som akutt.
Dehydrering - tegn å se etter
Barn kan miste mye væske på kort tid, spesielt ved diaré, oppkast eller feber. Helsenorge lister disse vanlige tegnene på dehydrering:
- Barnet blir sløvt og trøtt
- Barnet blir veldig tørst
- Barnet har lite urin
- Barnet har dårlig allmenntilstand
Oppsøk lege raskt hvis barnet har tegn på dehydrering, er sløvt og tisser mindre enn vanlig (Helsenorge).
Les mer om håndtering av omgangssyke hos barn.
Feberkramper
Feberkramper forekommer hos 3-4 prosent av alle barn mellom et halvt og fem år (Helsenorge). De er svært skremmende å se, men er vanligvis ufarlige, og anfallet er vanligvis over i løpet av to minutter.
Under krampene (Helsenorge):
- Legg barnet i sideleie, så det ikke får oppkast i halsen
- Tørk bort oppkast fra munnen
- Pass på at barnet ikke skader seg eller slår hodet
- Ta tiden på anfallet
- Ring 113 dersom anfallet varer mer enn fem minutter, barnet rister mer på den ene siden av kroppen, eller får flere anfall i løpet av 24 timer
Etter krampene:
- Kontakt alltid lege første gang barnet får feberkramper, så legen kan finne årsaken til feberen (Helsenorge)
- Det er vanlig at barnet faller i dyp søvn etter et anfall
Sjekkliste: Før du ringer
Når du ringer lege eller legevakt, er det nyttig å ha denne informasjonen klar:
- Barnets alder i måneder eller år
- Temperatur - når du målte sist og hva den var
- Når symptomene startet og hvordan de har utviklet seg
- Allmenntilstand - er barnet slapp, irritabelt eller relativt upåvirket?
- Mat og drikke - hvor mye har barnet spist og drukket siste døgn?
- Bleier/urin - hvor mange våte bleier siste døgn?
- Medisiner - har du gitt Paracet, Ibux eller annet? Når og hvor mye?
- Tidligere sykdom - har barnet kroniske sykdommer eller allergi?
- Kontakt med syke - har barnet vært i kontakt med noen som er syke?
Ha et digitalt termometer hjemme og vit hvordan du bruker det. Det sikreste er å måle temperaturen i endetarmen. Øretermometer kan være upålitelig hos barn og anbefales ikke (Helsenorge).
Nattlig feber - vente eller ringe?
Mange foreldre opplever at barnet blir sykere om kvelden og natten. Her er en enkel veiledning:
Du kan trygt vente til neste dag dersom:
- Barnet har feber, men kvikner til etter Paracet
- Barnet drikker godt og har våte bleier
- Barnet sover rolig (sjekk jevnlig)
- Ingen pustevansker
- Ingen utslett som ikke blekner
Ring legevakten (116 117) dersom:
- Barnet ikke kvikner til etter febernedsettende
- Barnet nekter å drikke
- Barnet puster raskt eller anstrengt
- Barnet er veldig slapt eller irritabelt
- Du er genuint bekymret - magefølelsen din er viktig
Ring 113 dersom:
- Barnet har kramper
- Barnet puster ikke normalt
- Barnet er bevisstløst eller livløst
- Barnet har petekkier med feber og virker alvorlig sykt
Etter legebesøket
Husk å spørre legen om:
- Hva du skal se etter som tegn på forverring
- Når du bør ta kontakt igjen
- Når barnet kan gå tilbake i barnehagen
- Eventuell medisinering og dosering
Logg symptomer og sykdomsforløp i Min Baby - Helse på BabyHub, slik at du har oversikt over barnets helsehistorikk og kan gi legen nøyaktig informasjon ved neste besøk.
Vanlige spørsmål
Er det greit å ringe legevakten "bare for å spørre"?
Ja. Legevakten er der for å hjelpe deg. Du trenger ikke være sikker på at det er alvorlig for å ringe. Sykepleierne på legevaktsentralen kan vurdere situasjonen over telefon og gi deg råd om du bør komme inn eller kan vente. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Skal jeg gi Paracet før vi drar til legen?
Ja, du kan gi febernedsettende medisin etter anbefalt dosering for barnets alder og vekt. Det er ikke nødvendig at legen ser barnet med feber - allmenntilstanden er viktigere. Opplys legen om at du har gitt medisin og når.
Hva er glassprøven, og når bør jeg gjøre den?
Glassprøven gjøres ved å presse et glass mot utslett hos et barn med feber. Dersom utslettet ikke forsvinner (blekner) under glasset, kan det være petekkier - små blødninger i huden som kan være tegn på alvorlig infeksjon. Kontakt lege straks, og ring 113 hvis barnet samtidig virker alvorlig sykt.
Når bør barnet holdes hjemme fra barnehagen?
Generelt bør barn holdes hjemme dersom de har feber, diaré, oppkast, eller er for slapp til å delta i vanlige aktiviteter. Som hovedregel bør barnet være feberfritt og friskt nok til å delta i normale aktiviteter i barnehagen før det går tilbake (Helsenorge).
Hva er Giftinformasjonen og når ringer jeg dit?
Giftinformasjonen (22 59 13 00) gir råd om forgiftninger døgnet rundt. Ring dit dersom barnet har fått i seg medisiner, kjemikalier, planter eller andre stoffer som kan være giftige. De vurderer om barnet trenger legehjelp. Ved alvorlige symptomer ring 113 først.
Les mer
- Vanlige bekymringer - når bør du reagere? - Samlet oversikt over symptomer og helseråd
- Feber hos barn: Temperaturgrenser og medisinering
- RS-virus hos barn: Symptomer og behandling
- Kikhoste hos barn
- Forkjølelse hos baby
- Omgangssyke hos barn
- Førstehjelp for spedbarn og barn
- Husapotek for barnefamilien
Kilder
- Helsenorge.no - Legevakt
- Helsenorge.no - Ring 113
- Helsenorge.no - Feber hos barn
- Helsenorge.no - Feberkramper hos barn
- Helsenorge.no - Diaré hos barn
- Helsenorge.no - Hoste hos barn
- Helsenorge.no - RS-virus
- Helsenorge.no - Barn 0-2 år
- Helsebiblioteket - Vurdering av barn med feber - fagveileder for helsepersonell
