Når bør du ta barnet til lege? Faresignaler og veiledning

Det er midt på natten, barnet ditt er varmt og gråter. Er dette noe som kan vente til i morgen, eller bør du ringe legevakten nå? Som forelder er det vanskelig å vite når sykdom er ufarlig og når du bør søke hjelp.

Den gode nyheten er at magefølelsen din vanligvis stemmer. Hvis du er bekymret, er det alltid riktig å ta kontakt med helsevesenet. Ingen vil kritisere deg for å ringe en gang for mye.

Denne guiden hjelper deg med å vurdere situasjonen og velge riktig nivå av hjelp - fra helsestasjon til akuttmedisinsk nødhjelp.

Tre nivåer av helsehjelp

I Norge har vi et tydelig system for helsehjelp, og det er viktig å kjenne forskjellen:

1. Fastlege og helsestasjon

Ring fastlegen din i åpningstiden for:

• Forkjølelse og vanlige barnesykdommer uten forverring
• Feber hos barn over ett år med god allmenntilstand
• Øyekatarr og lette infeksjoner
• Spørsmål om barnets utvikling og helse
• Oppfølging etter sykdom

Helsestasjonen er riktig for generelle spørsmål om barnets helse, utvikling, vekst og trivsel. Men ta ikke med syke barn til helsestasjonen - de kan smitte andre.

2. Legevakt - ring 116 117

Ring legevakten når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente til neste dag.

Det er gratis å ringe 116 117, og legevakten er åpen hele døgnet. Du trenger ikke føle at tilstanden må være alvorlig for å ringe - de kan vurdere situasjonen over telefon og gi deg råd.

Eksempler på når du bør kontakte legevakten:

• Høy feber hos barn som ikke bedres med febernedsettende
• Barn som blir fort slappe og apatiske
• Moderate pustevansker
• Akutt forverring av sykdom
• Slapt og medtatt barn
• Kuttskader som kan trenge sying
• Mistanke om brudd

3. Medisinsk nødnummer - ring 113

Ring 113 når det er akutt og kan stå om liv.

Det er gratis å ringe, og du kobles direkte til AMK-sentralen (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral).

Ring 113 dersom barnet:

• Har mistet bevisstheten og ikke våkner
• Har sluttet å puste eller puster svært anstrengt
• Er livløst og reagerer ikke
• Har kramper som ikke stopper
• Har blå lepper, tunge eller fingertupper
• Har feber og små blødninger i huden som ikke blekner ved press, særlig hvis barnet virker slapt eller alvorlig sykt
• Har fått i seg noe giftig og reagerer på det
• Har alvorlige brannskader eller hodeskader

Faresignaler etter alder

Alderen til barnet påvirker hvilke symptomer som er mest bekymringsverdige. Generelt gjelder: jo yngre barnet er, desto lavere bør terskelen for legevurdering være.

Spedbarn under 3 måneder

Nyfødte og svært små babyer har et umodent immunforsvar og kan bli alvorlig syke raskt. Vær ekstra årvåken:

Kontakt lege ALLTID dersom babyen har:

• Feber over 38 grader - alle spedbarn under tre måneder med feber bør vurderes av lege
• Temperatur under 35 grader med kald hud og sløvhet
• Pustevansker - rask pust, inndragninger, nesevingepust
• Hoste - spedbarn under tre måneder med hoste bør alltid vurderes
• Ikke vil spise i mer enn seks timer
• Vedvarende gråt som ikke lar seg trøste
• Sløvhet - vanskelig å vekke, slapp eller lite kontaktbar
• Gulaktig hud (gulsott) som tiltar etter første leveuke

Babyer 3-12 måneder

Babyer i denne alderen er fortsatt sårbare, men viser tydeligere tegn på sykdom:

Kontakt lege eller legevakt dersom babyen:

• Har feber og nedsatt allmenntilstand, eller trenger febernedsettende over flere dager
• Har hatt feber i mer enn tre dager
• Har feber som falt og deretter steg kraftig igjen
• Har pustevansker eller puster raskere enn normalt
• Nekter å spise eller drikke i mer enn et halvt døgn
• Har færre våte bleier enn vanlig (færre enn fire på et døgn)
• Har innsunken fontanell (tegn på væskemangel)
• Er uvanlig slapt, irritabel eller vanskelig å få kontakt med
• Har oppkast i mer enn seks timer kombinert med sløvhet
• Har utslett som ikke forsvinner ved glassprøven, særlig sammen med feber eller slapphet

Småbarn 1-3 år

Eldre babyer og småbarn kan bedre vise hvor de har vondt og hva som plager dem. Likevel bør du være oppmerksom:

Kontakt lege eller legevakt dersom barnet:

• Har høy feber og nedsatt allmenntilstand, eller feber som ikke bedres når barnet får ro, drikke og riktig febernedsettende
• Har hatt feber i mer enn tre til fire dager
• Klager over sterk hodepine kombinert med nakkestivhet
• Har pustevansker eller hvesing som ikke bedres
• Har blødd kraftig og blødningen ikke stopper
• Har vedvarende magesmerter (særlig i høyre side)
• Er synlig dehydrert - tørre lepper, lite urin, svært tørst
• Har kraftig diaré og oppkast som varer mer enn to til tre dager
• Halter eller nekter å bruke en arm eller et bein
• Er uvanlig sløv, forvirret eller vanskelig å vekke

Viktige symptomer å kjenne igjen

Allmenntilstand - det viktigste å vurdere

Leger bruker begrepet "allmenntilstand" for å beskrive den generelle tilstanden til et sykt barn. Det handler om mer enn bare temperatur:

God allmenntilstand:

• Barnet er interessert i omgivelsene
• Leker eller er aktivt mellom feberanfall
• Drikker godt
• Gråter med kraft
• Har god farge

Nedsatt allmenntilstand (kontakt lege):

• Barnet er slapp og uinteressert
• Vil ikke leke eller se på ting
• Orker lite
• Gråter svakt eller klynkete
• Er vanskelig å trøste
• Har blek, grå eller marmorert hud

Alvorlig nedsatt allmenntilstand (ring 113):

• Barnet reagerer ikke på stimulering
• Er livløst eller nesten umulig å vekke
• Har blå lepper eller grå hudfarve
• Puster svært anstrengt

Feber - temperaturgrenser

Feber er kroppens naturlige reaksjon på infeksjon og er i seg selv ikke farlig. Men temperaturen kan gi deg en pekepinn:

Viktig: Temperaturen alene er ikke avgjørende - det er allmenntilstanden som teller mest. Et barn med 39 grader som leker og drikker godt, kan være tryggere hjemme enn et barn med 38,5 grader som er slapt og ikke vil drikke.

Les mer i vår guide om feber hos barn.

Pustevansker - viktige tegn

Pustevansker er alltid grunn til å reagere raskt. Se etter:

• Rask pust - tell antall åndedrag per minutt (normalt: under 60 for nyfødte, under 40 for babyer, under 30 for småbarn)
• Inndragninger - huden trekkes inn mellom ribbena, under brystkassen eller i halsgropen
• Nesevingepust - neseborene utvider seg ved hvert åndedrag
• Hvesing eller piping - unormale lyder ved pust
• Blåfarge - rundt lepper, negler eller i ansiktet

Glassprøven - for utslett med feber

Dersom barnet har feber og utslett, gjør glassprøven: Press et drikkeglass mot utslettet.

• Utslettet blekner og forsvinner under glasset: Vanligvis ikke farlig
• Utslettet IKKE forsvinner under glasset (petekkier): Kontakt lege straks. Ring 113 hvis barnet virker alvorlig sykt, er sløvt, har nakkestivhet, puster dårlig eller du opplever situasjonen som akutt.

Dehydrering - tegn å se etter

Barn kan bli dehydrert raskt, spesielt ved diaré, oppkast eller feber. Tegn på dehydrering:

Milde tegn:

• Tørre lepper og munn
• Mindre urin enn vanlig
• Mørkere urin
• Litt slapp

Alvorlige tegn (kontakt lege):

• Tørre bleier i mer enn tolv timer
• Innsunken fontanell hos spedbarn
• Innsunkne øyne
• Svært tørst, men klarer ikke å drikke
• Slapt, lite kontaktbart barn
• Tørr hud som ikke "spretter tilbake" når du klyper forsiktig

Les mer om håndtering av omgangssyke hos barn.

Feberkramper

Feberkramper rammer rundt 2-5 prosent av barn mellom seks måneder og fem år. De er svært skremmende å se, men er vanligvis ufarlige.

Under krampene:

• Legg barnet ned på et trygt underlag
• Legg barnet i stabilt sideleie
• Ikke putt noe i munnen
• Ta tiden - de fleste kramper stopper av seg selv innen fem minutter
• Ring 113 dersom krampen varer mer enn fem minutter, eller barnet ikke våkner etterpå

Etter krampene:

• Kontakt lege for vurdering, spesielt første gang det skjer
• Barnet bør undersøkes for å utelukke alvorlig årsak til feberen

Sjekkliste: Før du ringer

Når du ringer lege eller legevakt, er det nyttig å ha denne informasjonen klar:

• Barnets alder i måneder eller år
• Temperatur - når du målte sist og hva den var
• Når symptomene startet og hvordan de har utviklet seg
• Allmenntilstand - er barnet slapp, irritabelt eller relativt upåvirket?
• Mat og drikke - hvor mye har barnet spist og drukket siste døgn?
• Bleier/urin - hvor mange våte bleier siste døgn?
• Medisiner - har du gitt Paracet, Ibux eller annet? Når og hvor mye?
• Tidligere sykdom - har barnet kroniske sykdommer eller allergi?
• Kontakt med syke - har barnet vært i kontakt med noen som er syke?

Nattlig feber - vente eller ringe?

Mange foreldre opplever at barnet blir sykere om kvelden og natten. Her er en enkel veiledning:

Du kan trygt vente til neste dag dersom:

• Barnet har feber, men kvikner til etter Paracet
• Barnet drikker godt og har våte bleier
• Barnet sover rolig (sjekk jevnlig)
• Ingen pustevansker
• Ingen utslett som ikke blekner

Ring legevakten (116 117) dersom:

• Barnet ikke kvikner til etter febernedsettende
• Barnet nekter å drikke
• Barnet puster raskt eller anstrengt
• Barnet er veldig slapt eller irritabelt
• Du er genuint bekymret - magefølelsen din er viktig

Ring 113 dersom:

• Barnet har kramper
• Barnet puster ikke normalt
• Barnet er bevisstløst eller livløst
• Barnet har petekkier med feber og virker alvorlig sykt

Etter legebesøket

Husk å spørre legen om:

• Hva du skal se etter som tegn på forverring
• Når du bør ta kontakt igjen
• Når barnet kan gå tilbake i barnehagen
• Eventuell medisinering og dosering

Logg symptomer og sykdomsforløp i Min Baby - Helse på BabyHub, slik at du har oversikt over barnets helsehistorikk og kan gi legen nøyaktig informasjon ved neste besøk.

Vanlige spørsmål

Er det greit å ringe legevakten "bare for å spørre"?

Ja. Legevakten er der for å hjelpe deg. Du trenger ikke være sikker på at det er alvorlig for å ringe. Sykepleierne på legevaktsentralen kan vurdere situasjonen over telefon og gi deg råd om du bør komme inn eller kan vente. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.

Skal jeg gi Paracet før vi drar til legen?

Ja, du kan gi febernedsettende medisin etter anbefalt dosering for barnets alder og vekt. Det er ikke nødvendig at legen ser barnet med feber - allmenntilstanden er viktigere. Opplys legen om at du har gitt medisin og når.

Hva er glassprøven, og når bør jeg gjøre den?

Glassprøven gjøres ved å presse et glass mot utslett hos et barn med feber. Dersom utslettet ikke forsvinner (blekner) under glasset, kan det være petekkier - små blødninger i huden som kan være tegn på alvorlig infeksjon. Kontakt lege straks, og ring 113 hvis barnet samtidig virker alvorlig sykt.

Når bør barnet holdes hjemme fra barnehagen?

Generelt bør barn holdes hjemme dersom de har feber, diaré, oppkast, eller er for slapp til å delta i vanlige aktiviteter. Barnet kan gå tilbake når det har vært feberfritt i 24 timer uten febernedsettende medisin og har god nok allmenntilstand til å delta i barnehagens hverdag.

Hva er Giftinformasjonen og når ringer jeg dit?

Giftinformasjonen (22 59 13 00) gir råd om forgiftninger døgnet rundt. Ring dit dersom barnet har fått i seg medisiner, kjemikalier, planter eller andre stoffer som kan være giftige. De vurderer om barnet trenger legehjelp. Ved alvorlige symptomer ring 113 først.

Les mer

• Vanlige bekymringer - når bør du reagere? - Samlet oversikt over symptomer og helseråd
• Feber hos barn: Temperaturgrenser og medisinering
• RS-virus hos barn: Symptomer og behandling
• Kikhoste hos barn
• Forkjølelse hos baby
• Omgangssyke hos barn
• Førstehjelp for spedbarn og barn
• Husapotek for barnefamilien

Kilder

• Helsenorge.no - Legevakt
• Helsenorge.no - Barn 0-2 år
• Legevaktindeks - Sykt barn
• Helsebiblioteket - Vurdering av barn med feber
• Babyverden.no - Når skal du kontakte lege?

Nyttige verktøy på BabyHub

• Min Baby - Helse: Logg symptomer og sykdom
• Søvnsporer: Følg med på søvn når barnet er sykt
• Sjekkliste: Husapotek for barnefamilien