Barnet ditt har feber, og plutselig begynner det å rykke ukontrollert. Øynene ruller bakover, kroppen stivner, og du er livredd. Du opplever sannsynligvis en feberkrampe - og det er en av de mest skremmende opplevelsene en forelder kan ha.
Den viktigste beskjeden først: feberkramper ser mye verre ut enn de er. De aller fleste er ufarlige og gir ingen varige skader. Men du trenger å vite hva du skal gjøre og ikke gjøre mens det pågår.
Hva er en feberkrampe?
En feberkrampe (eller febrilt krampeanfall) er et krampeanfall som utløses av rask temperaturstigning hos barn. Det er ikke febernivået i seg selv som utløser krampen, men den raske endringen i temperatur.
Feberkramper rammer omtrent 3-5 prosent av alle barn i aldersgruppen 6 måneder til 5 år. De er vanligst mellom 12 og 18 måneder.
Ifølge Helsenorge og Norsk barnelegeforening: Feberkramper er vanlige og som regel ufarlige. De fleste barn som får en feberkrampe, har helt normal utvikling etterpå. Feberkramper betyr ikke at barnet har epilepsi.
Slik ser en feberkrampe ut
En feberkrampe starter plutselig, ofte uten forvarsel. Mange foreldre vet ikke engang at barnet har feber når krampen begynner.
Typiske tegn
- Barnet stivner - hele kroppen blir rigid i noen sekunder
- Rykninger - ritmiske rykninger i armer og bein, enten på begge sider eller en side
- Øynene ruller bakover eller stirrer tomt
- Barnet mister bevisstheten - reagerer ikke på tilrop
- Endret hudfarger - kan bli blålig rundt leppene
- Lyder - barnet kan stønne eller lage gurglende lyder
- Fråde - kan komme spytt eller fråde fra munnen
- Kan miste kontroll over urin eller avføring
Varighet
- De fleste feberkramper varer 1-3 minutter
- Noen varer under ett minutt
- I sjeldne tilfeller kan de vare lengre enn 5 minutter (krever akutt hjelp)
Selv om krampen bare varer et par minutter, kan det føles som en evighet.
To typer feberkramper
Leger skiller mellom enkle og komplekse feberkramper:
Enkle (ukompliserte) feberkramper
- Varer under 15 minutter (de fleste under 5 minutter)
- Rykningene er på begge sider av kroppen
- Barnet kommer raskt til seg selv etterpå
- Ikke gjentatte kramper innen 24 timer
- Utgjør ca. 80-85 % av alle feberkramper
Komplekse (kompliserte) feberkramper
- Varer mer enn 15 minutter
- Rykninger kun på en side av kroppen
- Gjentatte kramper innen 24 timer
- Barnet bruker lang tid på å komme til seg selv
- Krever grundigere utredning
Ring 113 umiddelbart dersom:
- Det er barnets aller første feberkrampe
- Krampen varer mer enn 5 minutter
- Barnet ikke kommer til seg selv etter krampen
- Barnet har pustevansker etter krampen
- Barnet har en ny krampe kort tid etter den første
Førstehjelp: Hva du gjør under krampen
Når barnet ditt har en feberkrampe, er det viktigste at du holder deg så rolig som mulig. Her er stegene:
1. Beskytt barnet
- Legg barnet forsiktig ned på et mykt underlag - et teppe, en sofa eller gulvteppe
- Fjern gjenstander i nærheten som barnet kan skade seg på
- Legg barnet i stabilt sideleie dersom det er mulig
2. IKKE gjør dette
- Ikke hold barnet fast - la krampen gå av seg selv
- Ikke putt noe i munnen - barnet kan ikke svelge tungen. Å putte noe i munnen kan skade tenner eller kjeve
- Ikke prøv å stoppe rykningene - det er umulig og kan skade barnet
- Ikke gi mat eller drikke under krampen
- Ikke legg barnet i kaldt vann - det kan forverre situasjonen
3. Observer og noter
- Se på klokken - noter når krampen startet
- Observer hvilke deler av kroppen som rykker
- Legg merke til øynenes posisjon
- Film med mobilen dersom du klarer det - det kan hjelpe legen med vurderingen
4. Etter krampen
- Barnet vil sannsynligvis være trøtt og forvirret - dette er normalt
- Hold barnet i stabilt sideleie
- Snakk rolig og beroligende
- Kontakt lege for vurdering (alltid ved første krampe)
Praktisk tips: Selv om det er skremmende, prøv å filme krampen med mobilen. Det gir legen verdifull informasjon om type krampe, varighet og mønster. Du kan holde kameraet i en hånd mens du trøster barnet med den andre.
Hvem er mest utsatt?
Noen barn har høyere risiko for feberkramper:
- Alder 6 måneder til 5 år - dette er den sårbare perioden
- Familiær disposisjon - dersom foreldre eller søsken har hatt feberkramper, er risikoen høyere
- Rask temperaturstigning - det er tempoet i feberøkningen, ikke nødvendigvis selve temperaturen, som utløser krampen
- Første feberepisode - noen barn får krampe allerede ved sin første infeksjon med feber
Det er viktig å vite at feberkramper ikke skyldes dårlig foreldreomsorg. De kan ikke forhindres ved å gi paracetamol tidlig, og de rammer barn i alle familier.
Hva skjer etterpå?
Umiddelbart etter krampen
Barnet vil typisk:
- Sove dypt i 15-60 minutter (postictal fase)
- Være forvirret eller grinete når det våkner
- Komme helt tilbake til sin vanlige tilstand i løpet av noen timer
Legebesøk
Etter barnets første feberkrampe bør det alltid vurderes av lege. Legen vil:
- Undersøke barnet for å finne årsaken til feberen
- Vurdere om krampen var enkel eller kompleks
- Gi råd om hva dere skal gjøre ved eventuelle fremtidige episoder
- Eventuelt henvise til barnelege dersom krampen var kompleks
Gjentatte kramper
Omtrent 30-40 prosent av barn som har hatt en feberkrampe, får en ny. Risikoen er størst dersom:
- Første krampe kom før 18 måneders alder
- Feberen var lav ved første krampe (under 39 grader)
- Krampen kom tidlig i sykdomsforløpet (innen timer)
- Det er flere tilfeller i familien
Viktig: Selv gjentatte feberkramper er som regel ufarlige. Forskning viser at barn som har hatt feberkramper, har normal kognitiv utvikling og like gode skoleresultater som andre barn.
Feberkramper og epilepsi
Mange foreldre frykter at feberkramper betyr epilepsi. Det er forståelig, men viktig å skille:
- Feberkramper er IKKE epilepsi. Epilepsi er gjentatte, uprovoserte kramper. Feberkramper er provosert av feber
- Risikoen for epilepsi etter enkle feberkramper er bare 1-2 prosent - nesten det samme som for barn som aldri har hatt feberkramper
- Etter komplekse feberkramper er risikoen noe høyere (4-6 prosent), og barnet bør følges opp av barnelege
Kan feberkramper forebygges?
Det korte svaret er: ikke effektivt.
- Paracetamol forebygger ikke feberkramper. Selv om det senker feberen, forhindrer det ikke den raske temperaturstigningen som utløser krampen
- Ibuprofen forebygger heller ikke feberkramper
- Avkjøling (lunkent bad, lette klær) hjelper barnet å føle seg bedre, men forebygger ikke kramper
- Feber i seg selv er ikke farlig - det er kroppens naturlige forsvar mot infeksjon
I sjeldne tilfeller, der barnet har svært hyppige eller langvarige feberkramper, kan legen vurdere krampestillende medisin (diazepam) som nødmedisin. Dette er reseptbelagt og gis som rektalløsning.
Hva du KAN gjøre: Ha en plan. Snakk med partner om hva dere gjør dersom det skjer. Ha legevaktens nummer (116 117) og 113 lett tilgjengelig. Vit at det som oftest går bra.
Når barnet har hatt feberkrampe: Praktiske tips
Informer omsorgsgivere
Fortell barnehagen, besteforeldre og andre som passer barnet at det har hatt feberkrampe. Gi dem klare instrukser om hva de skal gjøre dersom det skjer igjen:
- Legg barnet i sideleie
- Ikke hold fast eller putt noe i munnen
- Se på klokken
- Ring 113 dersom krampen varer over 5 minutter
- Ring foreldrene
Feberplan
Ha alltid dette tilgjengelig hjemme:
- Digitalt termometer (rektalt for barn under 2 år)
- Paracetamol i riktig styrke for barnets alder
- Legevaktens telefonnummer (116 117)
- Eventuell krampestillende nødmedisin (dersom legen har foreskrevet det)
Se også vår guide til husapotek for barnefamilien.
Ofte stilte spørsmål
Er feberkramper farlige?
Nei, de aller fleste feberkramper er ufarlige. Enkle feberkramper (under 15 minutter, begge sider) gir ingen hjerneskade og ingen varige mén. Det ser verre ut enn det er. Legen bør likevel vurdere barnet etter den første krampen.
Kan barnet dø av en feberkrampe?
Det er ekstremt sjeldent. Risikoen er så lav at den regnes som tilnærmet null for enkle feberkramper. Den største faren er at barnet skader seg ved å falle under krampen, ikke krampen i seg selv.
Skal jeg gi paracetamol med en gang barnet får feber for å forebygge krampe?
Nei. Forskning viser at tidlig paracetamol ikke forebygger feberkramper. Gi paracetamol dersom barnet er ukomfortabelt, men ikke utelukkende for å forhindre krampe.
Vokser barn av seg feberkramper?
Ja. De aller fleste barn vokser av seg feberkramper innen 5-6 års alder, etter hvert som hjernens temperaturregulering modnes. Etter 6 år er feberkramper svært sjeldne.
Bør barnet utredes med MR eller EEG?
Etter en enkel feberkrampe er det vanligvis ikke nødvendig med bildeundersøkelser eller EEG. Etter komplekse feberkramper eller gjentatte episoder kan legen vurdere videre utredning.
Hva gjør jeg dersom krampen skjer om natten?
Mange feberkramper skjer om natten, fordi feber ofte stiger mest da. Samme førstehjelp gjelder: sideleie, ikke hold fast, se på klokken. Ring 113 dersom krampen varer mer enn 5 minutter eller det er første gang.
Vil du følge med på barnets helse og utvikling? Bruk Min Baby helselogg for å holde oversikt over sykdomsperioder, og sjekk milepæler for å følge utviklingen.
Nyttige verktøy på BabyHub
Relaterte artikler
- Feber hos barn: Når bør du kontakte lege?
- Dehydrering hos barn: Tegn og tiltak
- Førstehjelp for spedbarn og barn
- RS-virus hos barn
- Legevakten med barn
