Du har kanskje opplevd intense menstruasjonssmerter i årevis og blitt fortalt at det er normalt. Eller kanskje du nå prøver å bli gravid og lurer på om endometriose kan være årsaken til at det tar tid.
Endometriose rammer opptil én av ti kvinner i fruktbar alder. Sykdommen kan påvirke fertiliteten, men de fleste kvinner med endometriose kan bli gravide - enten naturlig eller med medisinsk hjelp.
Hva er endometriose?
Endometriose er en kronisk tilstand der vev som ligner på livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren. Dette vevet kan finnes på eggstokker, eggledere, bukhinne, tarm og blære. Det reagerer på hormoner som vanlig livmorslimhinne og kan forårsake betennelse, smerter og sammenvoksinger.
Helsenorge skriver at endometriose kan gi symptomer så lenge du har mensen, og at de aller fleste blir mye bedre etter overgangsalderen.
Symptomer du bør kjenne til
Endometriose viser seg ulikt fra person til person. Noen har alvorlige symptomer, mens andre oppdager tilstanden først ved fertilitetsutredning.
- Sterke menstruasjonssmerter (dysmenoré) som ikke lindres tilstrekkelig av vanlige smertestillende
- Smerter ved samleie (dyspareuni)
- Kroniske bekkensmerter som kan stråle til korsrygg og lår
- Kraftige menstruasjoner
- Smerter ved toalettbesøk under menstruasjonen
- Tretthet og utmattelse
- Ufrivillig barnløshet
Helsenorge skriver at hvis vanlig smertestillende ikke hjelper godt nok til at du fungerer på jobb eller skole, kan det være et tegn på endometriose. Ta det opp med fastlegen.
Hvordan påvirker endometriose fertiliteten?
Endometriose kan redusere fertiliteten på flere måter:
- Sammenvoksinger kan blokkere eller skade egglederne
- Endometriomer (sjokoladecyster) på eggstokkene kan påvirke eggreserven
- Betennelse i bukhulen kan hemme befruktning og egginnplanting
- Endringer i livmorslimhinnen kan gjøre det vanskeligere for embryoet å feste seg
Ifølge Helsenorge er ufrivillig barnløshet oftere en utfordring hos pasienter med endometriose. De fleste kvinner med endometriose kan få barn, men flere enn ellers trenger medisinsk hjelp for å få det til.
Diagnose i Norge
Første steg: Fastlegen
Fortell legen nøyaktig hva du opplever. Basert på symptomene kan legen starte empirisk behandling med p-piller eller gestagener for å se om smertene bedres.
Spesialist: Gynekolog
Ved henvisning til gynekolog gjøres:
- Gynekologisk undersøkelse og sykehistorie
- Vaginal ultralyd - førstelinjediagnostikk som kan påvise dyp endometriose og endometriomer
- MR - ved mistanke om dyp endometriose eller uklare funn
Laparoskopi (kikkhullskirurgi)
Laparoskopi er gullstandarden for sikker diagnose. Under narkose undersøker kirurgen bukhulen med kamera, tar vevsprøver og kan fjerne synlig endometriose i samme inngrep.
Norsk gynekologisk forenings veileder for helsepersonell anbefaler vaginal ultralyd som førstelinjediagnostikk av dyp endometriose fremfor MR. Helsenorge skriver at både ultralyd og MR er svært gode metoder for å diagnostisere dyp endometriose og endometriomer, men at de ennå ikke er nøyaktige nok til å utelukke overfladisk endometriose.
Behandling ved endometriose og barnløshet
Behandlingsplanen avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad, symptomer og hvor du er i fertilitetsreisen.
Rådene under er fra Norsk gynekologisk forenings veileder for helsepersonell (revidert januar 2023), en fagveileder og ikke en myndighetsanbefaling. Helsenorge skriver at dere bør få en vurdering av hva som kan hjelpe hvis du har kjent endometriose og ikke har blitt gravid etter ett års aktivt forsøk.
Endometriose uten symptomer
Veilederen anbefaler at kvinner med infertilitet og endometriose uten symptomer henvises direkte til fertilitetsbehandling.
Endometriose med symptomer
- Kirurgisk fjerning av symptomgivende endometriose har vist positiv effekt på sjansen for å bli gravid ved assistert befruktning
- Kirurgien gjøres ofte i samråd med fertilitetsavdelingen, og strategien avhenger av hvor du er i fertilitetsbehandlingen
- Gjentatt kirurgi har ikke vist å øke graviditetsraten
Moderat til alvorlig endometriose
Kvinner med moderat til alvorlig endometriose og infertilitet har økt sannsynlighet for å bli gravide ved IVF sammenlignet med samleie, og veilederen anbefaler at IVF vurderes.
Endometriomer (sjokoladecyster)
Ved endometriomer og barnløshet anbefaler veilederen:
- Direkte henvisning til fertilitetsbehandling ved asymptomatiske endometriomer
- Kirurgi vurderes ved cyster over 4-5 cm, smerter, eller problemer med stimulering/egguttak
Hormonell behandling (p-piller, spiral, GnRH-analoger) lindrer smerter, men bedrer IKKE fertiliteten. Når du ønsker å bli gravid, må hormonbehandlingen avsluttes.
Veien videre
Hvis du mistenker endometriose og ønsker barn, er dette de viktigste stegene:
- Ta opp symptomene med fastlegen - be om henvisning til gynekolog
- Ikke vent for lenge - ved kjent endometriose og et års forsøk uten graviditet, bør dere utredes
- Utred begge - mannlig fertilitet bør også sjekkes med en sædprøve
- Vurder fertilitetsbehandling tidlig, spesielt ved moderat/alvorlig endometriose
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg bli gravid naturlig med endometriose?
Ja. Helsenorge skriver at de fleste kvinner med endometriose kan få barn, men at flere enn ellers trenger medisinsk hjelp for å få det til. Bruk gjerne eggløsningskalenderen vår for å optimalisere timingen.
Blir endometriosen bedre under graviditet?
Helsenorge skriver at endometriose kan gi symptomer så lenge du har mensen, og at den kan komme tilbake etter behandling. Hvordan plagene utvikler seg under og etter en graviditet, oppgir ikke Helsenorge, så snakk med legen din om det.
Finnes det kompetansesentre i Norge?
Ja, Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose ligger ved Oslo universitetssykehus. Den tar ikke imot pasienter selv, men skal heve kompetansen i helsetjenesten. Ved mistanke om dyp endometriose foreslår Norsk gynekologisk forenings veileder henvisning til et sykehus med spesialkompetanse i laparoskopisk kirurgi.
Les mer
- Eggløsningskalkulator - finn fruktbare dager
- IVF og prøverør i Norge
- PCOS: Symptomer, diagnose og veien til graviditet
- Hormonell utredning av fertilitet
- Når bør du søke fertiliteshjelp?
Kilder
- Helsenorge - Endometriose (sist oppdatert 2. juni 2026, innhold levert av Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose)
- Norsk gynekologisk forening - Veileder i gynekologi: Endometriose og adenomyose (fagveileder for helsepersonell, revidert januar 2023)
- Oslo universitetssykehus - Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose
- Oslo universitetssykehus - Endometriose (oppdatert 28. april 2026)
Sist gjennomgått mot kildene 18. september 2026.
