Amming er naturlig, men det betyr ikke at det alltid er enkelt. Norsk forskning viser at kun 12 prosent av mødre rapporterer at de ikke har hatt noen ammeproblemer i løpet av ammeperioden. De fleste opplever utfordringer, særlig de første dagene og ukene.
Det viktigste du trenger å vite er dette: ammevansker er normalt, hjelp finnes, og det går som regel over. Du er ikke alene, og du gjør ikke noe feil.
Helsedirektoratet anbefaler at barn fullammes de første seks månedene, og amming ved siden av fast føde til minst ett år og gjerne lenger. Men det skal aldri gå på bekostning av din helse og trivsel.
Såre brystknopper
Såre brystvorter er det vanligste ammeproblemet og oppstår som regel de aller første dagene. Det er en av de hyppigst rapporterte årsakene til at mødre slutter å amme.
Årsaker
- Feil sugetak - den vanligste årsaken. Babyen tar ikke nok av brystet inn i munnen.
- Dårlig ammestilling - babyen ligger for langt fra brystet
- Stramt tungebånd hos babyen kan gjøre det vanskelig å få godt tak
Hva hjelper
- Sjekk sugetaket - babyen skal ha mye av areola (den mørke ringen) i munnen, ikke bare brystvorten. Underleppen skal være utbrettet.
- Prøv ulike ammestillinger for å finne en som gir bedre sugetak
- Luft brystene mellom amminger
- Noen dråper morsmelk kan smøres på brystknoppen etter amming - morsmelk har naturlig helende egenskaper
- Lanolinkrem kan lindre
- Oppsøk hjelp tidlig - en jordmor eller helsesykepleier kan observere ammingen og gi konkret veiledning
Amming skal ikke gjøre vondt. Litt ømhet de første dagene er normalt, men intens smerte under hele ammingen tyder på at sugetaket bør korrigeres. Ikke bit tennene sammen - be om hjelp.
For lite melk - eller føles det bare slik?
"Har jeg nok melk?" er spørsmålet nesten alle ammende stiller seg. Studier viser at opplevelsen av å ha for lite melk er den vanligste grunnen til at norske mødre gir tillegg eller slutter å amme.
Tegn på at babyen får nok
- Babyen har 6 eller flere våte bleier i døgnet etter dag 4
- Babyen har jevn vektoppgang (sjekkes på helsestasjonen)
- Babyen er fornøyd og rolig etter de fleste måltider
- Du kan høre at babyen svelger under amming
Tegn som IKKE betyr for lite melk
- Babyen vil amme ofte (klyngeamming er normalt!)
- Brystene kjennes myke (de tilpasser seg etter hvert)
- Du klarer ikke å pumpe ut mye (pumpen er ikke like effektiv som babyen)
- Babyen er urolig på kvelden (dette er normalt for mange babyer)
Slik øker du melkeproduksjonen
Melkeproduksjonen styres av etterspørsel: jo oftere babyen dier, desto mer melk produserer du.
- Amme ofte - legg babyen til brystet 8-12 ganger i døgnet
- Nattamming bidrar i stor grad til melkeproduksjonen, fordi hormonet prolaktin er høyest om natten
- Hud-mot-hud-kontakt stimulerer melkeproduksjonen
- Tøm brystene godt - alternativt pump etter amming for ekstra stimulering
- Hvil og spis nok - du trenger ekstra næring og væske
De aller fleste kvinner kan produsere nok melk. Det er svært få som mangler de fysiologiske forutsetningene. Men noen ganger trengs det ekstra hjelp for å komme godt i gang.
Melkespreng og brystspreng
De første dagene etter fødsel kan brystene bli harde, spente og ømme når melkeproduksjonen starter for fullt. Dette kalles brystspreng og er midlertidig.
Melkespreng oppstår når det går for lenge mellom ammingene, eller produksjonen er for stor. Brystene blir fulle, harde og vonde.
Hva hjelper
- Amme hyppig - det viktigste tiltaket
- Varme før amming - en varm klut eller dusj kan gjøre det lettere å få ut melken
- Kulde mellom amminger - kalde omslag kan dempe hevelse og smerte
- Håndmelk litt før amming dersom brystet er så spent at babyen ikke får tak
- Ibuprofen kan brukes ved behov (trygt ved amming, sjekk med lege)
Tette melkeganger
En hard, øm klump i brystet kan være en tett melkegang. Melken har klumpet seg og blokkerer gangen.
Tiltak
- Fortsett å amme fra det berørte brystet
- Legg babyen til brystet med haken pekende mot klumpen
- Massér forsiktig mot brystvorten under amming
- Bruk varme kompresser før amming
- Hvil og unngå stramme klær og BH-er som klemmer
Ubehandlede tette melkeganger kan utvikle seg til brystbetennelse. Dersom klumpen ikke løser seg innen 24 timer, eller du får feber og sykdomsfølelse, kontakt lege.
Brystbetennelse (mastitt)
Brystbetennelse gir rødt, varmt, hardt bryst, smerter og ofte feber og sykdomsfølelse. Det rammer omtrent 10-20 prosent av ammende.
Hva gjør du
- Fortsett å amme - det er trygt og viktig for å tømme brystet
- Tilby det vonde brystet først
- Varme før amming kan gjøre det lettere å tømme brystet
- Kalde omslag mellom amminger demper smerte og hevelse
- Hvile er viktig
- Ibuprofen kan brukes for smertelindring
Dersom du ikke blir bedre innen 12-24 timer, eller du blir verre, kan det være bakteriell betennelse som trenger antibiotikabehandling. Kontakt lege.
Klyngeamming
Babyen vil plutselig amme hele tiden, gjerne om kvelden. Dette kalles klyngeamming og er helt normalt. Det er ikke et tegn på for lite melk.
Klyngeamming er vanlig i vekstperioder (rundt 2, 3 og 6 uker) og hjelper med å øke melkeproduksjonen. Det går over etter noen dager.
Tips for å komme gjennom
- Aksepter at det er midlertidig
- Sett deg godt til rette med drikke og snacks innen rekkevidde
- La partneren ta over andre oppgaver
- Husk at dette er babyens måte å "bestille mer melk" på
Trøske (soppinfeksjon)
Trøske kan ramme både babyen (hvite flekker i munnen) og brystknoppene (rosa, skinnende, sviende). Det kan gi stikkende smerter under og mellom amminger.
Trøske behandles med soppdrepende middel, og både mor og baby må behandles samtidig. Kontakt lege for riktig behandling.
Når og hvor du kan få hjelp
Du trenger aldri å slite alene med ammeproblemer. Her er hjelpen som finnes:
- Ammehjelpen - frivillig organisasjon med rundt 200 ammehjelpere. Gratis rådgivning via telefon, e-post og hjemmebesøk. Besøk ammehjelpen.no
- Helsesykepleier på helsestasjonen - kan observere ammingen og gi veiledning
- Jordmor - spesielt de første dagene etter fødsel
- IBCLC-sertifiserte ammeveledere - spesialister på ammeproblemer
- Trygg Mammamedisin (RELIS) - gratis rådgivning om medikamentbruk under amming
Be om hjelp tidlig. De fleste ammeproblemer er enklere å løse jo raskere de oppdages. Ikke vent til du er utslitt og frustrert.
Det er lov å slutte
Amming er verdifullt, men ikke for enhver pris. Dersom amming gjør deg ulykkelig, er det helt greit å delvis eller helt gå over til morsmelkerstatning. All morsmelk babyen har fått, er viktig - uansett hvor lenge du har ammet.
Ditt mentale helse er like viktig som babyens ernæring. En glad og tilstedeværende forelder er det aller viktigste for barnet ditt.
Vanlige spørsmål
Hvor lenge varer det at ammingen gjør vondt?
Litt ømhet de første dagene er normalt mens brystknoppene tilvenner seg. Men vedvarende smerte under hele ammingen er ikke normalt og tyder på at noe bør korrigeres, som oftest sugetaket. Oppsøk hjelp - det trenger ikke å gjøre vondt.
Kan jeg amme hvis jeg har brystbetennelse?
Ja. Det er trygt og anbefalt å fortsette ammingen. Morsmelken er ikke skadelig for babyen, og hyppig tømming av brystet er en viktig del av behandlingen.
Kan stress påvirke melkeproduksjonen?
Stress kan midlertidig hemme utdrivningsrefleksen (at melken "slipper til"), men det påvirker ikke selve produksjonen. Prøv å finne ro før ammingen - dyp pusting, varme, hud-mot-hud og rolige omgivelser kan hjelpe.
Bør jeg gi tillegg hvis babyen ikke legger nok på seg?
Snakk med helsesykepleier eller lege først. Noen ganger er løsningen å amme hyppigere eller korrigere sugetaket. Andre ganger kan tillegg av pumpemelk eller morsmelkerstatning være riktig. Det viktigste er at babyen får nok mat.
Les mer
- Ammestillinger - finn stillingen som passer
- Slik øker du melkeproduksjonen
- Brystbetennelse - symptomer og behandling
- Såre brystknopper - forebygging og behandling
- Morsmelkerstatning - en komplett guide
- Slutte å amme - slik avvenner du
- Ammesporeren på BabyHub
