Laster sjekklisten
Laster sjekklisten
0 av 33 punkter sortert
Trykk på ringen når dere har noe.
Trykk på navnet for flere valg.
Legg på før amming for å lette melkestrømmen
Legg på etter amming for å dempe hevelse og smerte
Kan gi midlertidig smertelindring under tilheling
Kjøl dem ned i kjøleskapet først
Neseleppe og hakespiss skal peke mot brystet
Kan påvirke sugetaket
Trygt og viktig for å tømme brystet
Minst hver 2.-3. time
Helsenorge fraråder massasje - det kan skade vevet og forverre betennelsen
Det kan øke melkeproduksjonen ytterligere
Mulig mastitt
Du kan trenge antibiotika
Gjelder per døgn etter dag 4
Eller som viser tegn til infeksjon
Mulig trøske
ammehjelpen.no
Når ammingen går tungt
Bedre sugetak, melkespreng, såre knopper og når dere bør ringe. Ta ett punkt om gangen, også når dere er slitne.
6 spørsmål
Helsedirektoratets ammesjekkliste for mødre sier at ammingen går bra når barnet spiser minst 8-12 ganger i døgnet, du kan høre og se at barnet svelger hyppig under måltidet fra det er 3-4 dager gammelt, og barnet virker tilfreds etter måltidet. Fra 7 til 28 dagers alder bør barnet ha 6 eller flere tunge, våte bleier og 2 eller flere bæsjebleier i døgnet, og etter den første måneden kan det gå lengre tid mellom bæsjebleiene. Helsedirektoratet skriver at rundt 90 prosent av friske, ammede nyfødte født til termin innhenter fødselsvekten innen 14 dager, og Helsenorge skriver at vektoppgangen bør sjekkes hvis det virker som om barnet spiser lite. Kontakt helsestasjonen hvis barnet virker trøtt og spiser færre enn 8 ganger i døgnet, har få våte bleier eller bæsjebleier, eller hvis du er usikker på om barnet får nok melk. Sover barnet veldig mye og spiser lite, skal du raskt kontakte helsestasjonen eller sykehuset (Helsenorge).
Helsenorge skriver at tette melkeganger kan oppstå når brystet tømmes for sjelden eller for dårlig, vanligvis på én side: du kjenner én eller flere små kuler, det kan være hevelse over et større område, og det kan kjennes ømt eller vondt. Helsedirektoratet skriver at temperaturen ved tette melkeganger vanligvis er under 38,5 grader, og at det kan ta flere dager før symptomene er borte, men at de gradvis skal bli mindre. Ved brystbetennelse (mastitt) er det berørte området ofte rødt, varmt, hardt, hovent og vondt, og du kan få feber og føle deg syk, også uten at betennelsen er bakteriell; rundt 10-20 prosent av ammende kan få en eller annen grad av brystbetennelse (Helsenorge). Rådene er like: fortsett å amme og tilby det vonde brystet først, varme rett før amming kan gjøre det lettere å få ut melken, og kjølige omslag i cirka 10-20 minutter mellom amminger demper hevelsen. Unngå massasje, som kan skade vevet og forverre betennelsen, og det er ikke nødvendig å tømme brystet helt. Helsenorge skriver at du bør kontakte lege hvis du ikke blir bedre, eller blir verre, innen 12-24 timer, eller hvis du får høyere feber og føler deg sykere, som ved influensa. Helsedirektoratet skriver at rundt 3-10 prosent av ammende med mastitt utvikler abscess, en pussansamling i brystet som må undersøkes med ultralyd og behandles.
Kort eller stramt tungebånd (ankyloglossi) betyr at båndet under tungen begrenser hvor fritt tungen kan bevege seg. Helsedirektoratet skriver at stramt tungebånd kan være en årsak til ammeproblemer, men at det fortsatt mangler forskningsstudier av høy kvalitet som dokumenterer effekten av behandling. Ved ammeproblemer bør tunge- og leppebånd undersøkes på helsestasjonen, og utredning og behandling gjøres vanligvis av øre-nese-hals-leger og barneleger, men også av enkelte fastleger og helsestasjonsleger (Helsedirektoratet). En veileder for helsepersonell fra tidligere Nasjonal kompetansetjeneste for amming, som ikke er en myndighetsanbefaling, nevner som mulige tegn at barnet har problemer med å ta brystet og får i seg for lite melk, at mor får smerter og sår på brystknoppen, og at barnet noen ganger går dårlig opp i vekt, men at alt dette også kan ha andre årsaker. Veilederen sier at ammeveiledning må forsøkes først, at tungebåndet kan klippes av kvalifisert helsepersonell hvis problemene vedvarer, at prosedyren er enkel med liten risiko for komplikasjoner, og at synlige stramme tungebånd som ikke gir symptomer, ikke trenger behandling.
Helsenorge skriver at dere kan få råd og hjelp av jordmor eller helsesykepleier, ved hjemmebesøk eller på helsestasjonen, når det oppstår problemer med ammingen, og at du kan be om ammeveiledning på helsestasjonen hvis ammingen er smertefull. Ammehjelpen gir også råd om amming. Ved brystbetennelse skriver Helsenorge at du bør oppsøke lege hvis du ikke blir bedre, eller blir verre, innen 12-24 timer med egenbehandling, og kontakte lege hvis du får høyere feber og føler deg sykere, som ved influensa; bare bakteriell brystbetennelse skal behandles med antibiotika. Har du sår på brystknoppen som ikke gror selv om barnet har fått godt sugetak, gulaktig eller illeluktende væske fra såret, eller stikkende eller verkende smerter i brystet både under og etter amming, kan det være infeksjon, og da bør du kontakte helsestasjonen eller fastlegen for å ta en prøve (Helsenorge). Har barnet trøske, er det viktig at mor blir behandlet samtidig (Helsenorge). Helsedirektoratet skriver at en kul i brystet som ikke blir klart bedre i løpet av noen dager, må utredes for å utelukke andre tilstander, så kontakt lege.
Helsenorge skriver at det er vanlig å kjenne ømhet i brystknoppene de første dagene etter fødsel, men at amming ikke skal gjøre vondt, og at vedvarende smerter eller sår som regel er tegn på at barnet ikke har godt nok sugetak. Ifølge Helsedirektoratets ammesjekkliste bør du kontakte helsestasjonen hvis du har smerter i brystet eller på brystknoppene som ikke forsvinner etter barnets første sugetak. Sår som ikke gror, gulaktig eller illeluktende væske fra såret og stikkende eller verkende smerter i brystet både under og etter amming kan være tegn på infeksjon, og da bør du kontakte helsestasjonen eller fastlegen for å ta en prøve (Helsenorge). Helsedirektoratet beskriver brennende og sviende smerter under, mellom eller etter amming som et mulig tegn på soppinfeksjon, og hvite eller blå brystknopper med sterke smerter som Raynauds fenomen (sammentrekning i de små blodårene), som blant annet kan utløses av kulde. Helsenorge skriver at de fleste ammeutfordringer lar seg løse.
Helsenorge skriver at ammende bør bruke så lite medisin som mulig, at paracetamol er førstevalget ved behov for smertestillende, og at smertestillende og betennelsesdempende medisiner som kalles NSAIDs, for eksempel ibuprofen (Ibux), bør unngås. Helsenorge-siden om amming og legemidler nevner paracetamol (for eksempel Paracet og Panodil) blant reseptfrie medisiner som ikke påvirker barnet når du ammer. Spør lege eller apotek hvis du er usikker. Trygg Mammamedisin (tryggmammamedisin.no) er en gratis, offentlig tjeneste der leger og farmasøyter svarer på spørsmål om medisiner og amming.
Sjekkliste for vanlige ammeproblemer og løsninger. Brystbetennelse, melkespreng, dårlig sugetak, såre brystknopper og når du bør søke hjelp. Basert på norske retningslinjer.
Relaterte sjekklister
Oppdatert mars 2026 · Lagres automatisk i denne nettleseren