Laster sjekklisten
Laster sjekklisten
0 av 20 punkter sortert
Trykk på ringen når det er gjort.
OPOL - en forelder, ett språk - er den vanligste
Barnet bør høre hvert språk minst 20-30 prosent av våken tid
Som supplement, ikke erstatning for samtale
Det er en naturlig del av prosessen
Barn med annet morsmål enn norsk har rett til særskilt norskopplæring ved behov
Kulturforeninger er også en god vei inn
Hvis du er bekymret for barnets språkutvikling generelt
En språkplan dere lager sammen, bøker og sanger på begge språk, og hvordan dere tar med barnehagen. Små vaner hver dag, uten å rette barnet når språkene blandes.
5 spørsmål
Udir skriver at barn som vokser opp med flere språk, i utgangspunktet ikke har senere språkutvikling eller dårligere språkferdigheter enn andre, og at språkene til et barn som lærer flere språk før treårsalderen, utvikler seg omtrent likt som hvis det kun lærte ett språk. Udir skriver samtidig at det som regel tar lengre tid å lære seg flere språk enn bare ett, og at det derfor er helt vanlig med en noe mer langsom progresjon i språkutviklingen generelt. Helsedirektoratet skriver at barn som lærer flere språk samtidig, kan ha mindre vokabular enn jevnaldrende uten at dette blir en utfordring, og at helsesykepleier bør vurdere barnets språkutvikling på familiens hjemmespråk. Ifølge Udir vil språklige eller kognitive vansker vise seg på alle språkene barnet bruker. Er du bekymret for barnets språkutvikling, kan du ta kontakt med helsestasjonen eller barnehagen, skriver Helsenorge.
Fortsett å bruke minoritetsspråket, også når barnet svarer på norsk. Helsenorge skriver at barn kan lære flere språk samtidig, og råder deg til å bruke morsmålet ditt aktivt og snakke med barnet på det språket du behersker best. Udir skriver at det ikke er noen ulempe at barnet snakker morsmålet sitt med foreldrene, og norsk i barnehagen eller skolen. Skap situasjoner der barnet trenger minoritetsspråket, for eksempel besøk hos besteforeldre, feriereiser eller lekegrupper med andre barn som snakker språket. Udir skriver at alle barn vil profittere på samspill med en voksen eller et barn som de deler morsmål med. Unngå å gjøre det til en kamp eller å presse barnet. Ros barnet når det bruker minoritetsspråket, og gjør det morsomt gjennom lek, spill og felles aktiviteter der språket er en naturlig del.
Velg en tilnærming som passer familiens hverdag, og som dere klarer å holde fast ved. Helsenorge råder deg til å bruke morsmålet ditt aktivt og snakke med barnet på det språket du behersker best, fordi det gir barnet en rikere språklig erfaring. OPOL (one parent, one language) betyr at hver forelder snakker sitt eget språk med barnet, slik at barnet hører begge språkene hver dag. Det kan føles kunstig i sosiale situasjoner der den ene forelderen ikke forstår det andre språket. Med minoritetsspråk hjemme snakker hele familien minoritetsspråket hjemme og norsk utenfor, og barnet får mye av minoritetsspråket. Behersker den ene forelderen ikke minoritetsspråket godt, passer det dårlig med Helsenorges råd om å snakke det språket du behersker best. Mange familier bruker en blanding. Helsedirektoratet skriver at helsestasjonen informerer foreldre om at det er vesentlig at barn i de første leveårene blir omgitt av familiens hjemmespråk.
Nei. Helsenorge råder deg til å snakke med barnet på det språket du behersker best, fordi det gir barnet en rikere språklig erfaring og hjelper barnet å knytte ord til følelser og opplevelser. Udir skriver at det ikke er noen ulempe at barnet snakker morsmålet sitt med foreldrene, og norsk i barnehagen eller skolen. Udir viser til rammeplanen, der personalet i barnehagen skal støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk- eller samiskspråklige kompetanse, og skriver at barn lærer språk i samhandling med andre barn og voksne. Gi barnet tid: Udir skriver at noen barn går inn i en periode der de selv ikke bruker norsk når de begynner i barnehagen, at den kan vare i flere måneder, og at barna kan lære mye av det nye språket selv om de ikke ytrer seg på norsk.
Helsenorge skriver at du kan ta kontakt med helsestasjonen eller barnehagen dersom du er bekymret for barnets utvikling, og at de kan gi råd om barnets språk og eventuelt henvise videre. Ifølge Helsedirektoratets retningslinje bør helsesykepleier vurdere barnets språkutvikling på familiens hjemmespråk, og der familien bruker flere språk, avklares det med familien hvilket språk som skal vurderes. Udir skriver at språklige eller kognitive vansker vil vise seg på alle språkene barnet bruker, så se på hele språket barnet har, ikke bare ett av språkene. Ved toårsalder ser helsestasjonen blant annet etter om barnet har språkforståelse og setter sammen to ord, og i de tre første leveårene legger retningslinjen mer vekt på språkforståelsen enn på talespråket. Om barnet verken babler, peker eller kommuniserer på andre måter mot ettårsalderen, ta det opp med helsestasjonen; Helsedirektoratet nevner dette blant det legen på helsestasjonen ser etter, sammen med om barnet har mistet ferdigheter. Ikke la noen fortelle deg at du bør slutte å snakke morsmålet ditt til barnet: Udir skriver at et barn med språklige vansker ikke får ekstra belastning av å forholde seg til flere språk, og at det derfor ikke er noen ulempe at barnet snakker morsmålet med foreldrene og norsk i barnehagen.
Sjekkliste for tospråklig barneoppdragelse. Strategier som OPOL, morsmål hjemme, bøker og medier på begge språk, barnehage og vanlige bekymringer.
Relaterte sjekklister
Oppdatert april 2026 · Lagres automatisk i denne nettleseren