Vil tospråklighet forsinke barnets språkutvikling?

Nei, forskning er entydig på at tospråklighet i seg selv ikke forårsaker forsinket språkutvikling. Tospråklige barn når de samme språklige milepælene som enspråklige barn, selv om det kan se litt annerledes ut underveis. Et tospråklig barn kan ha et noe mindre ordforråd på hvert enkelt språk sammenlignet med enspråklige jevnaldrende, men det totale ordforrådet på tvers av begge språk er like stort eller større. Barnets hjerne behandler to språk parallelt, og dette gir faktisk kognitive fordeler som bedre oppmerksomhetsevne og fleksibel tenkning. Helsestasjonene i Norge følger barnets språkutvikling uavhengig av antall språk. Hvis du er bekymret for barnets språkutvikling generelt, kan du ta det opp ved helsestasjonskontrollen, men vær oppmerksom på at tospråklighet i seg selv aldri er årsaken til en eventuell forsinkelse.

Hva gjør vi når barnet bare vil snakke norsk?

Det er svært vanlig at barn i Norge etter hvert foretrekker norsk, spesielt etter barnehagestart. Norsk blir språket de bruker med venner, i barnehagen og i medier, og det føles naturlig å bruke det også hjemme. Den viktigste strategien er å ikke gi opp. Fortsett å snakke minoritetsspråket selv om barnet svarer på norsk. Barnet forstår og lagrer språket selv om det ikke aktivt bruker det i denne perioden. Forskning kaller dette "passiv tospråklighet", og mange barn aktiverer språket igjen senere. Skap situasjoner der barnet trenger minoritetsspråket, for eksempel besøk hos besteforeldre, feriereiser, eller lekegrupper med andre barn som snakker språket. Unngå å gjøre det til en kamp eller å presse barnet. Ros barnet når det bruker minoritetsspråket, og gjør det morsomt gjennom lek, spill og felles aktiviteter der språket er en naturlig del.

Hvilken strategi er best - OPOL eller minoritetsspråk hjemme?

Ingen strategi er objektivt bedre enn den andre, og det viktigste er å velge en tilnærming som passer deres families hverdag og som dere klarer å gjennomføre konsekvent. OPOL (one parent, one language) betyr at hver forelder konsekvent snakker sitt eget språk med barnet. Fordelen er at barnet automatisk hører begge språk daglig, og tilknytningen til hvert språk er sterk fordi den er personlig. Utfordringen er at det kan føles kunstig i sosiale situasjoner der den ene forelderen ikke forstår det andre språket. Strategien med minoritetsspråk hjemme innebærer at hele familien snakker minoritetsspråket hjemme og norsk utenfor. Fordelen er at barnet får mye eksponering for minoritetsspråket, som ellers lett taper for norsk. Utfordringen er at det kan være vanskelig for den norske forelderen å holde seg til et språk som kanskje ikke er like sterkt. Mange familier bruker en blanding, og det er helt greit så lenge barnet får nok eksponering for begge språk.

Bør vi snakke norsk med barnet for å hjelpe med barnehagen?

Det er en vanlig bekymring, men svaret er nei. Du bør snakke det språket du er mest komfortabel med til barnet, og for de fleste foreldre med et annet morsmål enn norsk betyr det morsmålet. Barnehagepersonalet er vant til å jobbe med barn som ikke kan norsk fra starten, og de aller fleste barn lærer norsk raskt i barnehagen. Faktisk viser forskning at et godt utviklet morsmål styrker barnets evne til å lære norsk, fordi mange språklige ferdigheter overføres mellom språk. Når du snakker morsmålet ditt, gir du barnet rikere språklig input med større ordforråd, mer kompleks grammatikk og bedre nyanser enn om du snakker et språk du selv ikke mestrer fullt ut. Barnet lærer norsk av barnehageansatte, venner og norske medier. Din jobb er å gi barnet et sterkt morsmål som danner grunnlaget for all videre språklæring.

Når bør vi søke hjelp for språkutviklingen?

Kontakt helsestasjon eller fastlege hvis barnet ved toårskontrollen har færre enn 50 ord totalt på tvers av begge språk, eller hvis barnet ikke kombinerer ord i toordssetninger innen treårsalderen. Det er viktig å vurdere barnets totale språklige repertoar, ikke bare ett av språkene. Noen kommuner har logoped eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som har erfaring med flerspråklige barn, og de kan hjelpe med å skille mellom normal tospråklig utvikling og en reell språkvanske. Tegn som kan tyde på en språkvanske uavhengig av tospråklighet inkluderer at barnet ikke babling eller bruker gester ved 12 måneder, ikke sier enkeltord ved 18 måneder, ikke forstår enkle beskjeder, eller mister språkferdigheter det allerede hadde. Husk at helsestasjonene i Norge har erfaring med flerspråklige barn og kan gi god veiledning. Ikke la noen fortelle deg at du bør slutte å snakke morsmålet ditt til barnet som løsning på en eventuell språkforsinkelse, det er utdatert og feil råd.