Laster sjekklisten
Laster sjekklisten
0 av 28 punkter sortert
Trykk på ringen når dere har noe.
Trykk på navnet for flere valg.
Lett å holde
Myk nok til å mose med gommen
Gir bedre grep
Hjemmelagde, kuttet i strimler
Blåbær deles i to
Fra 12 måneder - unngå ris før pga. arsen
Aldri i runde biter
Også harde fruktstykker
Kvelning er stille og blå, gagging er høyt og normalt
Ved siden av vanlig puré
Fra puré til fingermat
Matvarer å starte med, hvordan maten kuttes og serveres, og en plan for overgangen. Start smått, og kryss av etter hvert som barnet prøver mer.
4 spørsmål
Helsenorge skriver at de fleste barn er klare for fast føde omkring 6 måneder, og at fast føde ikke skal gis før 4 måneder. Tegn på at barnet er modent er at det har god hodekontroll, kan sitte og bøye seg fram, kan gripe mat og føre den mot munnen, og kan gi signal om at det er mett, for eksempel ved å snu hodet vekk. At barnet viser interesse for annen mat, bør ikke alene tolkes som at det er på tide å starte. I starten bør maten være finmost og nesten flytende, og når barnet har vent seg til det, kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere. Etter hvert som barnet blir eldre og lærer seg å tygge, kan maten være i biter og ikke most. Barnet kan likevel fra starten få utforske for eksempel myke bær og fruktbiter, lettkokt brokkoli og blomkål og brødbiter, og Helsenorge skriver at en fin kombinasjon er å la barnet både spise selv og få mat på skje. Du kan legge maten foran barnet og la det utforske i eget tempo. Snakk med helsesykepleier på helsestasjonen hvis du er usikker på om barnet ditt er klart.
Helsenorge skriver at maten til å begynne med bør være finmost og nesten flytende, og at konsistensen gradvis kan bli fastere og grovere når barnet har vent seg til det. I omtalen av barnestyrt mattilvenning (Baby Led Weaning) skriver Helsenorge at du kan la barnet spise selv og samtidig få mat på skje, fordi du da sikrer at barnet får i seg det det trenger. Barnet bør få bruke sansene og delta aktivt i måltidet, og kan fra starten få utforske for eksempel myke bær og fruktbiter, lettkokt brokkoli og blomkål og brødbiter. En praktisk løsning er å servere jernrik grøt med skje og samtidig tilby myke grønnsaksbiter som barnet holder selv. Helsedirektoratet skriver at barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene, men at det ikke er grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu.
Helsedirektoratet skriver at små, harde og glatte matbiter, som druer, nøtter, peanøtter eller biter av for eksempel rå gulrot eller eple, lett kan sette seg fast i luftveiene, og at hele nøtter bør unngås til barn under tre år. Helsenorge skriver at du bør ha tilsyn med barnet når det spiser, fordi det kan sette mat i halsen. Helsedirektoratet nevner peanøttsmør og annet nøttesmør på grovt brød som jernrikt pålegg når barnet greier å tygge brødbiter, og alle spedbarn bør få mat som kan være allergifremkallende, som nøtter og peanøtter, i løpet av det første året. Ved høy risiko for peanøttallergi, for eksempel ved alvorlig eksem eller eggeallergi, bør utprøvingen skje i samarbeid med lege. Det første året bør du ikke salte maten eller gi barnet mat med mye salt, som salte snacks. Honning skal ikke gis til barn under ett år, fordi den kan inneholde sporer som kan gi den farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.
Helsenorge skriver at morsmelk eller morsmelkerstatning er den viktigste maten hele det første året. For barn som er 6-8 måneder gamle, passer det med 2-3 måltider daglig, og fra barnet er 9 måneder kan det få 3-4 daglige måltider og ved behov 1-2 mellommåltider i tillegg. Fra barnet er ett år gammelt kan det spise det samme som resten av familien og følge de vanlige kostrådene. Fra ett års alder kan barnet også få vanlig kumelk, og Helsedirektoratet anbefaler lett-, ekstra lett- eller skummet melk hvis barnet har normal vekstutvikling, og at mengden melk og melkeprodukter begrenses til 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt. Helsedirektoratet skriver at barnet selv bør bestemme hvor mye det vil spise, og Helsenorge skriver at du aldri skal tvinge mat i barnet.
Sjekkliste for trygg overgang fra puré til fingermat. Tegn på at barnet er klart, sikkerhet, gode fingermatretter og måltidsplanlegging basert på norske retningslinjer.
Relaterte sjekklister
Oppdatert april 2026 · Lagres automatisk i denne nettleseren