Kjenner du en skarp, stikkende smerte foran i bekkenet - rett over skjeden? Du er ikke alene. Mange gravide opplever symfysesmerter, og for noen kan det gjøre hverdagslige aktiviteter som å gå, snu seg i sengen eller gå i trapper svært vanskelig.
Heldigvis finnes det mye du kan gjøre selv for å lindre plagene. I denne guiden får du vite hva som forårsaker symfysesmerter, hva som skiller det fra bekkenløsning, og hvilke øvelser og tiltak som faktisk hjelper.
Hva er symfysen?
Symfysen (pubisk symfyse) er leddet helt foran i bekkenet ditt, der de to bekkenhalvdelene møtes. Leddet er bundet sammen av brusk og sterke leddbånd, og det er normalt svært stabilt.
Under graviditeten produserer kroppen hormonet relaxin, som myker opp leddbånd i hele bekkenet for å forberede kroppen på fødsel. Denne naturlige prosessen kalles bekkenløsning. Hos noen blir symfysen for bevegelig, og det kan gi smerter.
I en normal graviditet utvides symfysen med 1-3 millimeter. Det er vanligvis ikke smertefullt. Når utvidelsen blir større eller leddet blir ustabilt, oppstår det vi kaller symfysesmerter eller symfysedysfunksjon.
Symfysesmerter vs. bekkenløsning - hva er forskjellen?
Mange blander sammen begrepene, og det er forståelig. Her er den enkle forklaringen:
Bekkenløsning er en samlebetegnelse for smerter fra alle tre bekkenleddene - symfysen foran og de to IS-leddene (iliosakralleddene) bak. Ifølge Helsenorge rammes omtrent en av fem gravide i Norge av bekkenleddsmerter.
Symfysesmerter er smerter spesifikt fra leddet foran i bekkenet. Du kan ha symfysesmerter alene, eller som en del av en bredere bekkenløsning.
Kvinner som har smerter fra alle tre bekkenledd samtidig, har ifølge norske fagmiljøer ofte de mest alvorlige plagene og dårligere prognose enn de som har smerter fra ett enkelt ledd.
Bekkenløsning er en helt normal og nødvendig prosess under graviditeten. Det er først når det gir smerter og funksjonsnedsettelse at det betegnes som en medisinsk tilstand. Les mer om den bredere tilstanden i vår guide om bekkenløsning.
Vanlige symptomer på symfysesmerter
Symptomene kan variere fra person til person, men typiske tegn er:
- Smerte foran i bekkenet som kan stråle ut til lysken, innsiden av lårene eller korsryggen
- Skarp, stikkende eller brennende følelse i området over skjeden
- Klikking eller knasing i bekkenet når du beveger deg
- Smerte ved å gå, spesielt i trapper eller i ulendt terreng
- Vondt å snu seg i sengen eller stå på ett bein
- Vanskeligheter med å skille bena - for eksempel når du går ut av bilen
- Følelse av ustabilitet i bekkenet, som om noe er løst
Smertene er ofte verre på kvelden etter en aktiv dag. Mange opplever at det gjør mer vondt jo lenger ut i svangerskapet de kommer, fordi vekten av babyen legger ekstra press på bekkenet.
Hva forårsaker symfysesmerter?
Flere faktorer spiller inn:
Hormonelle endringer
Hormonet relaxin myker opp leddbåndene rundt symfysen slik at bekkenet kan utvide seg under fødselen. Hos noen blir dette leddet for fleksibelt, noe som fører til ustabilitet og smerte.
Interessant nok har studier ikke vist en direkte sammenheng mellom nivået av relaxin og graden av bekkenleddsmerter, ifølge Helsenorge. Det betyr at andre faktorer også spiller en viktig rolle.
Økt belastning på bekkenet
Etter hvert som babyen vokser, legger den voksende livmoren økende trykk på symfysen. Den ekstra vekten endrer også tyngdepunktet ditt, som kan påvirke holdningen og belaste leddet ytterligere.
Muskulær ubalanse
Flere muskler har sitt feste på symfysen, blant annet magemuskulaturen og innsiden av lårene. Når disse musklene blir stramme for å kompensere for et ustabilt bekken, kan de trekke i leddet og forverre smertene.
Risikofaktorer
Ifølge Helsenorge og Norsk Gynekologisk Forening er kjente risikofaktorer for bekkenleddsmerter i svangerskapet:
- Tidligere ryggsmerter
- Tungt fysisk arbeid
- Overvekt (høy BMI)
- Flere tidligere svangerskap
- Tvillingsvangerskap
Øvelser som kan lindre symfysesmerter
Snakk med jordmor, lege eller fysioterapeut før du starter med øvelser. Alle bekkensmerter bør undersøkes for å finne riktig tilnærming for akkurat din situasjon.
Bekkenbunnstrening
En sterk bekkenbunn gir bedre støtte til symfysen og resten av bekkenet. Knipeøvelser anbefales for alle gravide gjennom hele svangerskapet.
Start med å knipe og holde i 5-10 sekunder, slipp, og gjenta 10 ganger. Gjør dette 3 ganger daglig. Appen vår Knipeklar har et tilpasset program som guider deg gjennom øvelsene med riktig teknikk. Du kan også lese mer i vår guide til bekkenbunnstrening.
Stabiliserende øvelser
De tverrgående magemusklene er viktige for å stabilisere bekkenet. En norsk studie av Stuge og medarbeidere har vist god langtidseffekt av individuelt tilpassede stabiliserende øvelser kombinert med ergonomisk veiledning.
Prøv disse:
- Bekkenvipp på alle fire: Stå på alle fire med flat rygg. Vipp bekkenet forsiktig fremover og bakover. Gjenta 10 ganger.
- Klem pute mellom knærne: Ligg på ryggen med bøyde knær. Plasser en pute mellom knærne og klem forsiktig. Hold i 5 sekunder, slipp, og gjenta 10 ganger.
- Sideliggende benløft: Ligg på siden med bøyde knær. Løft øverste kne mens føttene holdes sammen. Hold i 3 sekunder. Gjenta 10 ganger på hver side.
Trening i vann
Trening i vann er spesielt gunstig ved symfysesmerter. Vannet bærer vekten din og avlaster bekkenleddene. Bassengtrening, aqua-aerobics og gange i vann kan gi god smertelindring.
Unngå brystsvømming hvis du har smerter i symfysen. Sparkebevegelsen der du skiller bena kan forverre plagene. Crawl eller ryggsvømming er bedre alternativer.
Det du bør unngå
- Aktiviteter der du står på ett bein (ta på bukser sittende)
- Brå bevegelser og tunge løft
- Lange gåturer uten pauser
- Bred gange eller store skritt
- Brystsvømming
Les mer om trygg trening under graviditeten i vår treningsguide for gravide.
Praktiske tips i hverdagen
Mange smågrep kan gjøre hverdagen lettere:
I sengen:
- Sov med en pute mellom knærne eller bruk en gravidpute
- Bruk et glatt (sateng)laken som gjør det lettere å snu seg
- Hold knærne samlet når du snur deg
Når du står og går:
- Stå med litt avstand mellom bena og fordel vekten jevnt
- Gå i rolig tempo med korte skritt
- Bruk trapper ett steg om gangen, og hold deg i rekkverket
- Unngå å bære tungt - bruk handlekurv på hjul i stedet for bærepose
I bilen:
- Sett deg inn og ut med samlede knær - sving begge bena ut samtidig
- Bruk en plastpose på setet for å gjøre det lettere å svinge bena ut
Bekkenbelte: Et bekkenbelte kan gi umiddelbar støtte og lindring for mange. Beltet stabiliserer bekkenet og reduserer belastningen på symfysen. Spør fysioterapeuten din om råd for riktig tilpasning.
I Norge har du rett til fri fysioterapi ved bekkenleddsmerter med gangvansker under graviditeten, og inntil seks måneder etter fødsel. Be fastlegen din om henvisning.
Behandling hos fagperson
Hvis egentiltak ikke er nok, finnes det flere behandlingsalternativer:
Fysioterapi
En fysioterapeut med kompetanse på bekkenplager kan gi deg et individuelt tilpasset treningsprogram. Norske retningslinjer anbefaler individuelt tilpassede øvelser med fokus på kroppsbevissthet og spesifikk funksjonell trening.
Fysioterapeuten kan også hjelpe med:
- Korrigering av kroppsholdning
- Tøyning av stram muskulatur i bekkenområdet
- Veiledning om hensiktsmessig bevegelse i hverdagen
Akupunktur
Flere studier viser positiv effekt av akupunktur for bekkenleddsmerter under graviditeten. Det kan bidra til å redusere muskelspenninger og forbedre blodsirkulasjonen i bekkenområdet. Ifølge Helsenorge kan akupunktur vurderes som et lindrende tiltak.
Manuell behandling
Forsiktig leddmobilisering hos kiropraktor, osteopat eller manuellterapeut kan hjelpe med å normalisere bevegelsen i bekkenleddene. Merk at manipulasjon med høy hastighet ikke anbefales for gravide - skånsom mobilisering er å foretrekke.
Smertestillende
Paracetamol (Paracet, Panodil) kan brukes ved behov under graviditet og bør ifølge norske retningslinjer være førstevalget. NSAIDs (som Ibux) kan brukes frem til uke 28, men snakk alltid med lege først.
Når bør du oppsøke lege?
De fleste symfysesmerter er ufarlige, men noen symptomer bør tas på alvor:
Oppsøk lege eller jordmor dersom du opplever:
- Sterke smerter som gjør det umulig å gå eller utføre daglige aktiviteter
- Plutselig forverring av smertene
- Hevelse eller synlig mellomrom i symfyseområdet (kan tyde på symfyseruptur)
- Nummenhet eller prikking i bena
- Feber sammen med bekkensmerter
- Smerter som ikke bedres med hvile
Symfyseruptur er en sjelden, men alvorlig komplikasjon der symfysen åpner seg mer enn 10 millimeter. Dette kan oppstå under fødsel eller i sjeldne tilfeller under svangerskapet. Ved mistanke om symfyseruptur skal du kontakte sykehuset umiddelbart. Diagnosen stilles med røntgen eller ultralyd.
Fødsel med symfysesmerter
Symfysesmerter er ikke et hinder for vaginal fødsel. Ifølge Helsenorge finnes det ingen dokumentasjon for at keisersnitt forebygger bekkenleddsmerter etter fødsel.
Det kan likevel lønne seg å planlegge fødselen i samarbeid med jordmor:
- Sideliggende stilling eller sittende i saccosekk er gode fødestillinger
- Unngå å ha bena for langt fra hverandre under fødselen
- Epidural eller spinal bedøvelse er ikke assosiert med forverring av bekkenleddsmerter
- Be jordmor notere din smerteproblematikk i fødeplanen
Etter fødsel - dette bør du vite
For de fleste går symfysesmertene over i løpet av noen uker etter fødsel. Hormonet relaxin bruker opptil seks måneder på å komme tilbake til normalt nivå, og kroppen trenger tid på å stabilisere seg.
Ifølge norske studier rapporterer under 10% vedvarende smerter etter fødsel, og rundt 3% har betydelige langsiktige plager.
Gode tiltak etter fødsel:
- Fortsett med bekkenbunnsøvelser - start allerede noen dager etter fødselen. Knipeklar har et eget program for etter fødsel.
- Trapp opp aktiviteten gradvis og individuelt tilpasset
- Veksle mellom aktivitet og hvile
- Oppsøk fysioterapeut dersom smertene vedvarer utover seks uker etter fødsel
Du har rett til fri fysioterapi i seks måneder fra oppstart av behandling etter fødsel dersom du har bekkenleddsmerter med gangvansker. Be legen din om henvisning.
Sykmelding ved symfysesmerter
Dersom symfysesmertene gjør det vanskelig å utføre arbeidet ditt, kan du ha rett til sykmelding eller tilrettelegging. Helsedirektoratets sykmelderveileder anbefaler individuell vurdering basert på alvorlighetsgrad og arbeidskrav.
Snakk med fastlegen din om:
- Gradert sykmelding (delvis arbeid)
- Tilrettelegging av arbeidsoppgaver
- Full sykmelding ved alvorlige plager
Ofte stilte spørsmål
Når i svangerskapet starter symfysesmerter?
Symfysesmerter kan oppstå allerede fra 4.-6. svangerskapsuke, men er vanligst fra andre og tredje trimester. Plagene øker ofte i takt med babyens vekst.
Er symfysesmerter farlig for babyen?
Nei. Symfysesmerter er ubehagelig for deg, men helt ufarlig for babyen. Babyens vekst og utvikling påvirkes ikke av bekkensmerter.
Kan jeg trene med symfysesmerter?
Ja, men tilpass treningen. Unngå aktiviteter som forverrer smertene. Trening i vann, lett styrketrening og bekkenbunnsøvelser er gode alternativer. Les vår treningsguide for gravide for mer inspirasjon.
Hjelper bekkenbelte ved symfysesmerter?
Mange opplever god støtte og lindring av et bekkenbelte. Det stabiliserer bekkenet og kan gjøre det lettere å gå og stå. Be fysioterapeuten din om hjelp til riktig plassering.
Vil symfysesmertene komme tilbake ved neste svangerskap?
Tidligere bekkenleddsmerter er en kjent risikofaktor for smerter i neste svangerskap. Ved å styrke bekkenbunnen og kjernemuskulaturen mellom svangerskapene kan du redusere risikoen. Knipeklar kan hjelpe deg med å holde bekkenbunnen sterk.
Hva er forskjellen mellom symfysesmerter og lyskesmerter?
Symfysesmerter sitter i midten foran i bekkenet, mens lyskesmerter gjerne sitter mer til siden. Symfysesmerter kan stråle ut til lysken, men smertepunktet er over symfyseleddet. En fysioterapeut kan hjelpe deg med å skille mellom de to.
Kilder: Helsenorge - Bekkenleddsmerter, Helsenorge - Vanlige plager under graviditeten, Helsebiblioteket - Svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter, Norsk Gynekologisk Forening - Bekkenleddsmerter hos gravide og fødende, Helsedirektoratet - Sykmelderveileder
