Hva om en avføringsprøve fra en toåring kunne gi hint om barnets mentale helse fem år senere? Det høres ut som science fiction, men en studie fra Singapore antyder nettopp dette.
Fra tarmen til hjernen
Forskere ved UCLA brukte data fra GUSTO-studien - en stor fødselskohort i Singapore som følger barn fra fødsel til skolealder. De undersøkte avføringsprøver fra 55 barn ved 2 års alder, hjerneskanning ved 6 år og spørreskjemaer om atferdsproblemer ved 7,5 år.
Resultatet, publisert i Nature Communications i oktober 2025, var slående: barn som ved 2-årsalderen hadde høyere nivåer av visse bakterier i Clostridiales-ordenen og Lachnospiraceae-familien, hadde endret hjernetilkobling i emosjonsrelaterte nettverk ved 6 år - og høyere risiko for symptomer på angst og depresjon ved 7,5 år.
En kaskadeeffekt
Sammenhengen ser ut til å virke indirekte: tarmbakteriene former hjernenettverkene, som igjen påvirker den emosjonelle helsen. Forskerne understreker at de samme bakteriegruppene har vært koblet til stressrespons og depresjon hos voksne, samt til effekter av tidlig barndomsstress.
«Ved å koble tidlige tarmbakteriemønstre med hjernetilkobling og senere symptomer, gir studien vår tidlig evidens for at tarmmikrober kan bidra til å forme psykisk helse i de kritiske skoleårene,» sier studieleder Bridget Callaghan ved UCLA.
Ikke grunn til panikk
Det er viktig å understreke at dette er en observasjonsstudie med et begrenset utvalg. Forskerne vet ennå ikke om sammenhengen er kausal - altså om tarmbakteriene faktisk forårsaker endringene, eller bare er en markør. Fremtidig forskning skal avklare dette, og eventuelt undersøke om probiotika eller kostholdsendringer kan gjøre en forskjell.
Hva gjelder i Norge?
I Norge anbefaler Helsedirektoratet amming og variert kosthold for å støtte barnets tarmhelse. Norske helsestasjoner følger opp barns utvikling jevnlig, inkludert psykisk helse. Du kan lese mer om barnets immunforsvar og tarmflora hos baby i våre artikler.
