Hva former et barns utvikling i 2026? Er det skjermtid, luftkvalitet, foreldrenes økonomi - eller alt på en gang? Australia har bestemt seg for å finne ut av det, og de gjør det i stor skala.
30 000 barn, fra dag én
Landet planlegger en massiv fødselskohort-studie der 30 000 barn skal følges fra svangerskapet og oppover gjennom barndommen. Målet er å forstå hvordan moderne faktorer - teknologi, miljøgifter, økonomisk stress og endrede familiestrukturer - påvirker barns helse og utvikling.
Studien er inspirert av lignende prosjekter i Storbritannia, der en ny nasjonal kohortstudie ble lansert i 2025 - den første på 25 år. Begge landene erkjenner at kunnskapen vi har om barneutvikling ofte er basert på data fra en annen tid, før smarttelefoner, sosiale medier og pandemier endret foreldrehverdagen fundamentalt.
Hvorfor akkurat nå?
Australia har, som mange vestlige land, en synkende fødselsrate. Færre barn blir født, og de som blir det, vokser opp i en verden som ser veldig annerledes ut enn for 20 år siden. Politikerne ønsker forskningsbasert grunnlag for å tilpasse familiepolitikken til denne nye virkeligheten.
Blant spørsmålene forskerne håper å besvare: Hvor mye betyr skjermtid egentlig for de minste? Påvirker luftforurensning hjerneutviklingen? Og hvordan påvirker det barnet at begge foreldre jobber fulltid fra babyen er ett år?
Det er store, ambisiøse spørsmål. Men med 30 000 deltakere og årevis med data kan dette bli en av de viktigste barnestudiene i vår tid.
Hva gjelder i Norge?
Norge har lang tradisjon for store befolkningsstudier. Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), drevet av Folkehelseinstituttet, har fulgt over 114 000 barn siden 1999 og er en av verdens største studier av gravide og barn. Dataene fra MoBa har bidratt til viktige funn om alt fra folsyre til miljøgifter og barnehelse.
Vanlige spørsmål
Har Norge lignende studier som denne australske?
Ja, Norge har MoBa (Den norske mor, far og barn-undersøkelsen), som drives av Folkehelseinstituttet og har fulgt over 114 000 barn siden 1999. MoBa er en av verdens største studier av gravide og barn, og har bidratt til viktige funn om folsyre, miljøgifter og barnehelse. Norske data brukes aktivt i internasjonal forskning.
Hva kan australsk forskning bety for norske foreldre?
Store kohort-studier gir forskningsbaserte svar på spørsmål som angår alle foreldre - som effekten av skjermtid, luftkvalitet og familieøkonomi på barns utvikling. Selv om funnene kommer fra Australia, er mange av utfordringene universelle. Norske retningslinjer fra Helsedirektoratet oppdateres jevnlig basert på den beste tilgjengelige forskningen, inkludert internasjonale studier.
Hvorfor er det viktig å studere barn som vokser opp nå?
Barn som fødes i dag vokser opp i en verden som ser fundamentalt annerledes ut enn for 20 år siden - med smarttelefoner, sosiale medier og nye miljøutfordringer. Eldre forskning fanger ikke opp disse faktorene. Både Australia og Norge investerer i ny forskning for å forstå hvordan moderne barndom påvirker helse og utvikling.
Kan jeg som forelder delta i norsk barneforskning?
FHI og norske universiteter rekrutterer jevnlig deltakere til forskningsprosjekter. Helseundersøkelser, barnehage- og skolestudier pågår kontinuerlig. Du kan følge med på Folkehelseinstituttets nettsider (fhi.no) for informasjon om pågående studier du eventuelt kan delta i.
Les mer
- Baby utvikling måned for måned - Følg barnets utvikling fra fødsel og oppover
- Skjermtid for barn - nye råd - Hva sier norske retningslinjer om skjermtid?
- Følg babyens milepæler - Hold oversikt over barnets utvikling
- Sør-Korea: Fødselstallene opp i 2025 - Hvordan andre land takler synkende fødselstall
- Island: Laveste fødselsrate siden 1853 - Nordisk perspektiv på synkende fødselstall
