Registrere navn på barn: Hva skjer etter seks måneder?

Du har akkurat funnet det perfekte babynavnet - men hva sier egentlig reglene?

Navneloven bestemmer hvordan du gir barnet ditt navn, og Skatteetaten (Folkeregisteret) tar imot meldingen. Her er det som står i loven og hos Skatteetaten.

Navneloven: Hva er det?

Navneloven (lov om personnavn) trådte i kraft 1. januar 2003, og samtidig opphørte loven om personnavn fra 1964 å gjelde (Lovdata). Den har regler om navneplikt, etternavn, fornavn og mellomnavn, og om hvordan du melder og endrer navn.

Kort oppsummert sier loven at:

• Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn, og kan i tillegg ha mellomnavn (§ 1)
• Den eller de som har foreldreansvaret, skal sende melding om navnet senest når barnet fyller seks måneder (§ 2)
• Meldingen sendes til Skatteetaten (Folkeregisteret)

Når må du bestemme navn på babyen?

Navnet må meldes inn senest innen barnet fyller seks måneder. Når Folkeregisteret har sendt deg en henvendelse om å velge navn, melder du det inn digitalt hos Skatteetaten, og den andre forelderen med foreldreansvar godkjenner valget ved å logge inn (Skatteetaten).

Hva skjer hvis du ikke melder navn i tide?

Har barnet fylt seks måneder uten at melding er sendt, eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn (navneloven § 2). Skatteetaten skriver at barnet da registreres uten fornavn og med mors etternavn ved fødselen. For å melde fornavn må foreldrene bruke skjemaet de får tilsendt.

Hvilke navn kan nektes?

De fleste navn godkjennes, men loven har noen grenser:

• Vesentlig ulempe: En melding om navn skal ikke godtas dersom navnet kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det (§ 10)
• Fornavn som er et etternavn: Et navn som er registrert som etternavn eller mellomnavn, kan ikke velges som fornavn, med mindre det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet (§ 8)
• Beskyttede etternavn: Et etternavn som 200 eller færre personer i Norge har, kan bare tas med tilknytning til navnet, for eksempel slektskap (Skatteetaten), eller hvis alle som har navnet, samtykker (§ 3)
• Nye etternavn: Et nytt etternavn kan ikke være så likt et beskyttet etternavn at de lett blandes sammen, eller likt et alminnelig kjent foretaksnavn, varemerke eller kunstnernavn når berettigede interesser vil lide skade. Det kan heller ikke være et navn som er eller har vært i bruk som fornavn, med mindre det har tradisjon som etternavn (§ 3)

Må fornavnet passe til kjønnet?

Navneloven stiller ikke krav om at fornavnet skal passe til barnets kjønn. Kravene til fornavn står i § 8 og den generelle grensen om vesentlig ulempe i § 10.

Regler for etternavn til barn

Barnet skal ha ett enkelt eller dobbelt etternavn (§ 1). Det finnes tre typer:

• Frie etternavn: Etternavn som flere enn 200 personer i Norge har. De kan brukes uten at noen av foreldrene har navnet (Skatteetaten, § 3)
• Beskyttede etternavn: Etternavn som 200 eller færre personer i Norge har. De kan brukes dersom barnet har tilknytning til navnet, for eksempel slektskap (Skatteetaten), eller hvis alle som har navnet, samtykker (§ 3)
• Nye etternavn: Navn som ikke er registrert som etternavn i Norge, med begrensningene over (§ 3)

Du kan sjekke hvor mange som har et etternavn i SSBs navnesøk (Skatteetaten). Velges fars navn som mellom- eller etternavn og navnet er beskyttet, må farskapet være registrert først (Skatteetaten).

Dobbelt etternavn

Et dobbelt etternavn er to navn satt sammen med bindestrek, for eksempel Hansen-Olsen (§ 7, Skatteetaten). Ønsker dere ikke bindestrek, må det ene navnet tas som mellomnavn (Skatteetaten). Siden loven sier «ett enkelt eller dobbelt etternavn», kan barnet ikke ha tre etternavn.

Mellomnavn

Mellomnavn er valgfritt, og et mellomnavn er ikke et fornavn. Navn som kan tas som etternavn, kan også tas som mellomnavn (§ 9, Skatteetaten). Det betyr for eksempel:

• Et etternavn med tilknytning til familien
• Et fritt etternavn

Skatteetatens eksempel: I «Ole Petter Hansen Olsen» er Ole og Petter 1. og 2. fornavn, Hansen er mellomnavnet og Olsen er etternavnet.

Hvor mange fornavn kan barnet ha?

Barnet skal ha fornavn (§ 1), og har det flere, registreres de som 1., 2. og 3. fornavn (Skatteetaten). Loven setter ikke et tak på antallet, men den generelle grensen om vesentlig ulempe i § 10 gjelder. Skatteetaten skriver at et navn på mer enn 25 tegn til sammen forkortes når det sendes ut offentlige brev.

Kan du endre barnets navn senere?

Ja. Ifølge navneloven § 12 og Skatteetaten gjelder dette:

• Under 16 år: Den eller de som har foreldreansvaret, melder navneendringen
• Over 12 år: Barnet må selv også samtykke
• Fra 16 år: Du melder navneendringen selv

Er du over 16 år, kan du i utgangspunktet ikke ta, endre eller fjerne fornavn eller etternavn mer enn én gang hvert tiende år. Det finnes unntak, blant annet for å ta ektefellens eller samboerens etternavn, for å ta tilbake et tidligere navn og ved særlige grunner (§ 10, Skatteetaten). Tiårsregelen gjelder ikke mellomnavn.

7 tips for navnevalget

1. Sjekk statistikken: Se hvor populært navnet er på SSBs navnesøk - eller bruk NavneMatch for å utforske navn med partneren din
2. Si navnet høyt: Hør hvordan det klinger med etternavnet
3. Tenk på kallenavn: Hva kan navnet forkortes til?
4. Sjekk internasjonalt: Har navnet problematisk betydning i andre språk?
5. Test navnet over tid: Fungerer det like godt for et lite barn som for en voksen?
6. Vurder mellomnavn: En fin måte å hedre slekta uten å «bruke opp» plassen
7. Ikke stress: Du har seks måneder

Vanlige spørsmål

Når må man bestemme navn på babyen?

Senest når barnet fyller seks måneder (navneloven § 2). Navnet meldes inn hos Skatteetaten.

Hvilke navn er ikke lov å hete?

Et navn kan nektes dersom det kan bli til vesentlig ulempe, eller andre sterke grunner tilsier det (§ 10). I tillegg gjelder reglene for fornavn i § 8 og for beskyttede og nye etternavn i § 3.

Kan man velge hvilket som helst etternavn?

Nei. Et etternavn som 200 eller færre personer i Norge har, er beskyttet. Det kan brukes dersom barnet har tilknytning til navnet, for eksempel slektskap, eller hvis alle som har navnet, samtykker. Etternavn som flere enn 200 har, er frie.

Hva skjer hvis man ikke gir babyen navn?

Barnet får morens etternavn (navneloven § 2), og Skatteetaten skriver at barnet da registreres uten fornavn. For å melde fornavn må foreldrene bruke skjemaet de får tilsendt.

Kan man endre barnets navn senere?

Ja. For barn under 16 år melder den eller de som har foreldreansvaret navneendringen, og barn over 12 år må selv samtykke (Skatteetaten).

Finn det perfekte navnet

Nå vet du reglene - men den morsomme delen gjenstår. Utforsk over 1 800 norske babynavn, se popularitetsstatistikk og match navn med partneren din.

Prøv NavneMatch - finn det perfekte babynavnet gratis →

Eller utforsk navnelister:

• Populære guttenavn i Norge →
• Populære jentenavn i Norge →
• Sveip gjennom navn med partner →

Nyttige verktøy på BabyHub

• Fødselsregistrering, navn og fødselsnummer
• Sjekkliste: Graviditet
• Gravid uke-for-uke

Les også: Korte babynavn | Norrøne guttenavn og vikingnavn | Tredje trimester forberedelser | Mat gravide bør unngå

Les mer

• Hvordan velge babynavn: 10 tips for navnevalget
• Babynavn med vakker betydning: Navn som betyr noe spesielt
• Kjønnsnøytrale babynavn: Unisex-navn som fungerer for alle
• Terminkalkulator - Regn ut termindato

Kilder

1. Lovdata. "Lov om personnavn (navneloven)." Sist endret 01.06.2021. lovdata.no
2. Skatteetaten. "Meld inn barnets navn." skatteetaten.no
3. Skatteetaten. "Endre navn." skatteetaten.no