Fotsopp er en svært vanlig hudinfeksjon hos voksne, men kan også ramme barn. Selv om tilstanden er sjeldnere hos de minste, opplever barneleger at fotsopp forekommer allerede hos småbarn. Hos barn kan symptomene være vanskeligere å oppdage, og behandlingen krever litt ekstra oppmerksomhet.
I denne artikkelen får du vite hvordan du gjenkjenner fotsopp hos barn, hva du kan gjøre selv, og når det er lurt å oppsøke lege.
Hva er fotsopp?
Fotsopp (tinea pedis) er en smittsom hudinfeksjon forårsaket av en soppgruppe som kalles dermatofytter. Soppen lever av keratin, et protein som finnes i hud, hår og negler. Føtter gir gode groforhold for soppen fordi de ofte er varme og fuktige, spesielt mellom tærne.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) finnes fotsopp hos rundt ti prosent av den norske befolkningen. Barn under 10 år får sjelden fotsopp, men det kan forekomme - spesielt hos barn som bruker tette sko, er mye i svømmehall, eller har familiemedlemmer med fotsopp.
Barn er sjeldnere rammet enn voksne, men soppen kan smitte i garderober, svømmehaller og der mange går barføtt. Vær spesielt oppmerksom dersom barnet klager over kløe eller ubehag i føttene.
Symptomer på fotsopp hos barn
Symptomene på fotsopp kan se annerledes ut hos barn enn hos voksne. Barnelege Annette Resch forklarer at fotsoppen hos barn ofte angriper hele fotsålen, men gjerne uten tydelige synlige tegn. Barna kan klage over smerte eller brennende følelse, men det kan være vanskelig å forstå hva som plager dem.
Vanlige symptomer å se etter:
- Kløe på føttene, spesielt mellom tærne
- Brennende eller stikkende følelse i fotsålen
- Oppsprukken eller fuktig hud mellom tærne
- Tørre, flassende fotsåler
- Røde områder med en hvit, fuktig overflate
- Kløende blemmer
Hos voksne og eldre barn starter fotsoppen gjerne mellom de to ytterste tærne. Hos mindre barn kan infeksjonen dekke et større område uten like tydelige tegn.
Dersom huden blir varm, rød og hoven, kan barnet ha fått en bakteriell infeksjon i tillegg til fotsoppen. Da bør du kontakte lege raskt, fordi en slik sekundærinfeksjon trenger behandling med antibiotika.
Behandling av fotsopp hos barn
Barn under 12 år - kontakt lege først
Alle de store apotekkjedene i Norge anbefaler at barn under 12 år bør oppsøke lege ved mistanke om fotsopp. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) understreker at tilstanden er sjeldnere hos barn, og at riktig diagnose bør bekreftes av lege før behandling startes.
Grunnen er at fotsopp kan forveksles med andre hudtilstander som eksem og psoriasis. En lege kan ta en soppprøve for å bekrefte diagnosen.
Reseptfrie soppmidler er trygge også for barn ifølge RELIS, men fordi fotsopp er uvanlig hos de minste, bør legen bekrefte diagnosen først.
Barn over 12 år - reseptfri behandling
For barn over 12 år kan du forsøke reseptfri behandling fra apoteket. Det finnes to hovedtyper soppmidler:
Soppdrepende midler (kortere behandlingstid):
- Lamisil (terbinafin) - påføres en gang daglig i en uke
- Virker direkte på soppens cellevegg
Veksthemmende midler (lengre behandlingstid):
- Daktar (mikonazol) - påføres to ganger daglig i 2-4 uker
- Canesten (klotrimazol) - påføres to-tre ganger daglig i 3-4 uker
- Pevaryl (ekonazol) - påføres to-tre ganger daglig i 3-4 uker
Daktacort og Cortimyk inneholder også hydrokortison, som virker betennelsesdempende og kløestillende. Disse kan gi raskere lindring av ubehag.
Slik bruker du kremen riktig
- Vask og tørk føttene grundig, spesielt mellom tærne
- Påfør kremen tynt på det infiserte området
- Følg pakningsvedlegget nøye for antall påføringer og behandlingstid
- Fullfør hele behandlingen, selv om symptomene forsvinner tidlig
- Uregelmessig bruk eller for tidlig avslutning øker risikoen for tilbakefall
Lamisil krem skal ikke brukes av barn under 12 år uten at lege er kontaktet. Daktar krem kan brukes av barn over 10 år. Les alltid pakningsvedlegget for aldersgrenser.
Når reseptfri behandling ikke virker
Dersom fotsoppen ikke bedres etter anbefalt behandlingstid, bør du kontakte lege. Ved hissige infeksjoner som ikke responderer på lokalbehandling, kan legen vurdere en tablettkur med terbinafin. For barn er slik systemisk behandling en spesialistoppgave, og dosering justeres etter barnets vekt.
Slik forebygger du fotsopp hos barn
God forebygging handler først og fremst om å holde føttene tørre og rene. Her er de viktigste tiltakene:
Daglig fothygiene
- Tørk grundig mellom tærne etter bading og dusj - bruk gjerne hårføner på lav varme
- Bytt sokker daglig - oftere dersom barnet svetter mye
- Bruk bomulls- eller ullsokker som absorberer fukt, unngå syntetiske materialer
- Vask sokker på 60 grader for å drepe eventuelle soppsporer
Riktig fottøy
- Unngå for tette sko - velg sko som puster godt
- La skoene tørke mellom hver bruk, og bytt mellom flere par
- Bruk luftige sandaler som innesko i barnehage og på skole
- La barnet gå barføtt hjemme slik at føttene får lufte seg
- Aldri del sko med andre barn
I svømmehall og garderober
- Bruk alltid badesko eller sandaler i offentlige garderober og dusjer
- Tørk føttene godt før barnet tar på sokker og sko igjen
- Del aldri håndklær med andre
Etter svømmetimen er det viktig at barnet tørker godt mellom tærne. Ha gjerne et eget håndkle bare for føttene, og sørg for at barnet bruker badesko i garderoben.
Dersom noen i familien har fotsopp
- Behandle infeksjonen raskt for å hindre smitte til resten av familien
- Unngå å dele håndklær og sko
- Spray innsiden av sko med soppdrepende skospray
- Bruk egne badesko hjemme til infeksjonen er borte
Kan fotsopp føre til neglesopp?
Ja. Ubehandlet fotsopp kan spre seg til neglene. Neglesopp gir tykke, sprø og gulhvite negler, og er betydelig vanskeligere å behandle enn fotsopp. Ifølge Helsenorge tar behandling av neglesopp seks til tolv måneder.
Dette er en viktig grunn til å ta fotsopp på alvor og starte behandling tidlig - også hos barn.
Når bør du kontakte lege?
Oppsøk lege dersom:
- Barnet er under 12 år og du mistenker fotsopp
- Reseptfri behandling ikke virker etter anbefalt behandlingstid
- Huden blir varm, rød og hoven - dette kan tyde på bakteriell infeksjon
- Fotsoppen kommer tilbake gjentatte ganger - legen kan ønske å undersøke immunforsvaret
- Barnet har diabetes eller andre kroniske sykdommer
- Du er usikker på diagnosen - fotsopp kan forveksles med eksem eller psoriasis
Barnelege Annette Resch anbefaler at du kontakter lege hvis barnet ofte rammes av fotsopp. Gjentatte infeksjoner kan være tegn på at barnet er spesielt disponert, og legen kan ønske å sjekke immunforsvaret.
Ofte stilte spørsmål om fotsopp hos barn
Kan babyer få fotsopp?
Det er svært sjelden at babyer og barn under 10 år får fotsopp. Soppen trives best hos eldre barn og voksne fordi de svetter mer i føttene. Dersom du mistenker soppinfeksjon hos en baby, bør du kontakte lege for å utelukke andre hudtilstander.
Er fotsopp farlig for barn?
Nei, fotsopp er en ufarlig infeksjon som lar seg behandle. Den største risikoen ved å la det gå ubehandlet er at infeksjonen kan spre seg til neglene, som er mye vanskeligere å bli kvitt. I sjeldne tilfeller kan det oppstå en sekundær bakteriell infeksjon som krever antibiotika.
Hvor lenge er barnet smittsomt?
Barnet er smittsomt så lenge soppinfeksjonen er aktiv. Når behandling er startet, reduseres smittefaren gradvis. Det er likevel lurt å bruke badesko i offentlige garderober gjennom hele behandlingsperioden.
Kan barnet gå i svømmehall med fotsopp?
FHI anbefaler at man unngår svømmehaller og badeanlegg inntil behandling er igangsatt. Når behandlingen er i gang, kan barnet gå i svømmehall, men bør bruke badesko i garderoben og tørke føttene ekstra godt etterpå.
Hvilken krem er best mot fotsopp hos barn?
For barn over 12 år er Lamisil (terbinafin) et godt valg fordi behandlingstiden er kort - bare en uke. For barn mellom 10 og 12 år kan Daktar (mikonazol) brukes. For yngre barn bør du alltid snakke med lege før du starter behandling.
Les mer om barns helse
Fotsopp er bare en av mange hudplager som kan ramme barn. Les gjerne mer om andre vanlige hudtilstander:
- Barneutslett: Vanlige utslett hos baby og barn - oversikt over de vanligste utslettene
- Hudpleie for baby - slik tar du vare på babyens sårbare hud
Kilder: Helsenorge.no, Folkehelseinstituttet (FHI), RELIS, Sykehusapotekene, Farmasiet.no. Artikkelen er kun ment som generell informasjon og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Kontakt lege ved usikkerhet.
