Barnet ditt får utslett etter å ha spist egg. Eller kanskje det klør og er urolig etter et måltid med melkeprodukter. Er det allergi, eller noe annet?
Allergi hos barn kan være forvirrende å navigere. Her får du oversikt over symptomer, testing og hva du kan gjøre - basert på norske retningslinjer.
Hvor vanlig er allergi hos barn?
Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) har omtrent 30 prosent av norske barn en eller annen form for allergisk sykdom. De vanligste er:
- Atopisk eksem - rammer opptil 20 prosent av norske barn
- Matallergi - rammer 6-8 prosent av spedbarn, men mange vokser det av seg
- Pollenallergi - utvikler seg gjerne fra 3-5 års alder
- Astma - rammer omtrent 10 prosent av barn i Norge
Allergi har en arvelig komponent. Hvis en eller begge foreldrene har allergi, er risikoen høyere for barnet.
Matallergi vs. matintoleranse - hva er forskjellen?
Mange blander sammen allergi og intoleranse, men det er to ulike ting.
Matallergi involverer immunforsvaret. Kroppen reagerer på et protein i maten som om det var farlig. Reaksjonene kan komme raskt (minutter til timer) og kan i sjeldne tilfeller være alvorlige.
Matintoleranse involverer ikke immunforsvaret. Det handler om at kroppen har vanskeligheter med å fordøye visse stoffer, som laktose. Symptomene er ubehagelige, men ikke farlige.
Ifølge Helsenorge er kumelkproteinallergi den vanligste matallergien hos spedbarn. Den rammer 2-3 prosent og går som regel over innen barnet er 3-5 år.
Symptomer på allergi hos barn
Hudreaksjoner
- Utslett, elveblest (urticaria) eller hevelse
- Atopisk eksem som forverres etter visse matvarer
- Kløe rundt munnen eller på kroppen
- Rødhet i ansiktet
Mage-tarm-symptomer
- Oppkast eller kvalme etter måltid
- Magesmerter og kolikklignende uro
- Diare eller løs avføring
- Blod eller slim i avføringen (kan forekomme ved kumelkproteinallergi)
Luftveissymptomer
- Rennende eller tett nese
- Nysing
- Hoste eller piping i brystet
- Hevelse i svelget (alvorlig - ring 113)
Alvorlige reaksjoner (anafylaksi)
I sjeldne tilfeller kan allergi gi livstruende reaksjoner. Symptomene inkluderer pustevansker, kraftig hevelse, blekhet og besvimelse.
Ring 113 umiddelbart hvis barnet har pustevansker, hevelse i ansikt eller svelg, eller virker slapt og blekt etter kontakt med en mulig allergen. Anafylaksi krever akutt behandling.
De vanligste allergenene hos barn
Ifølge Helsenorge er disse matvarene ansvarlige for de fleste allergiske reaksjoner hos barn:
- Kumelk - vanligst hos spedbarn
- Egg - nest vanligst, mange tåler kokt egg selv om de reagerer på rått
- Peanøtter og nøtter - kan gi alvorlige reaksjoner
- Fisk og skalldyr - mer vanlig hos eldre barn
- Hvete - kan være vanskelig å skille fra cøliaki
- Soya - sjeldnere i Norge enn i mange andre land
Hvordan testes allergi hos barn?
Hos fastlege eller barnelege
Legen starter med en grundig sykehistorie. Når reagerte barnet? Hva spiste det? Hvor raskt kom reaksjonen? Denne informasjonen er svært nyttig.
Blodprøve (spesifikt IgE)
En blodprøve kan måle mengden av allergiantistoffer (IgE) mot bestemte matvarer. Positiv prøve betyr at barnet er sensibilisert, men det betyr ikke nødvendigvis at det har klinisk allergi.
Prikktest
Små mengder allergen påføres huden med en lett prikk. Reaksjon (hevelse og rødhet) innen 15-20 minutter tyder på sensibilisering.
Eliminasjonsdiett og provokasjon
Gullstandarden for matallergi er å fjerne mistenkt matvare fra kosten i 2-4 uker, og deretter gradvis gjeninnføre den under medisinsk tilsyn. Dette bør alltid gjøres i samråd med lege.
Logg barnets måltider og eventuelle reaksjoner i Min Baby - Helse på BabyHub. Det gir deg verdifull dokumentasjon til legetimen og gjør det lettere å oppdage mønstre.
Tidlig matintroduksjon og allergiforebygging
Norske retningslinjer har endret seg de siste årene. Forskning viser at tidlig introduksjon av allergene matvarer faktisk kan beskytte mot allergi.
Helsedirektoratets anbefalinger:
- Fullamming anbefales til rundt 6 måneder - men fast føde kan introduseres fra 4 måneders alder hvis barnet har behov for mer mat, uavhengig av om det får morsmelk eller morsmelkerstatning
- Ikke utsett allergene matvarer - alle barn bør få smake allergene matvarer som kokt egg, meieriprodukter og hvete i løpet av første leveår, og det øker ikke risikoen å gi dem fra matstart
- Amming beskytter - fullamming gir god grunnbeskyttelse mot mage- og tarminfeksjoner
- Introduser nye matvarer gradvis - gi gjerne én ny matvare av gangen så det blir lettere å knytte eventuelle reaksjoner til riktig matvare
Les mer om trygg matintroduksjon i vår guide til allergener for baby og bruk SmartStart matplanlegger for aldersstemte kostråd.
Behandling og tiltak ved allergi
Eliminasjon
Hovedbehandlingen for matallergi er å unngå matvaren som gir reaksjon. Legen eller en klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å sikre at barnet får alle næringsstoffene det trenger.
Medikamenter
- Antihistaminer - demper milde til moderate reaksjoner
- Adrenalinpenn (EpiPen) - forskrevet til barn med risiko for anafylaksi
- Kortisonsalve - ved atopisk eksem
Oppfølging
De fleste barn med melke- og eggallergi vokser det av seg. Legen vil anbefale regelmessige kontroller og eventuelt ny provokasjon for å sjekke om barnet har utviklet toleranse.
Allergi i barnehagen
Når barnet har allergi, skal barnehagen informeres og ha en handlingsplan. NAAF anbefaler:
- Skriftlig attest fra lege med allergener og tiltak
- Opplæring av personalet i bruk av eventuell adrenalinpenn
- Tilpasset kosthold i barnehagen
- Synlig handlingsplan i barnehagens kjøkken
Vanlige spørsmål
Kan barnet mitt vokse av seg allergien?
Ja, mange barn vokser av seg matallergi. Ifølge Helsenorge vokser de fleste barn av seg kumelk- og eggallergi innen skolealder. Nøtteallergi og skalldyrallergi er mer vedvarende.
Skal jeg unngå å gi babyen allergene matvarer for sikkerhets skyld?
Nei. Helsedirektoratet anbefaler at alle barn får smake allergene matvarer i løpet av første leveår (fast føde kan starte fra 4 måneders alder ved behov, fullamming anbefales til rundt 6 måneder). Å utsette introduksjonen beskytter ikke mot allergi.
Bør barnet ha en allergitest selv om det ikke har hatt reaksjoner?
Rutinemessig allergitesting av symptomfrie barn anbefales ikke. Testing bør gjøres ved konkret mistanke om allergi, basert på symptomer etter eksponering.
Følg med på barnets helse
Har du mistanke om allergi, er det lurt å dokumentere. Med Min Baby - Helse kan du logge symptomer, måltider og reaksjoner, slik at du har nyttig informasjon til legetimen.
Du kan også lese vår guide til matallergi-tegn hos baby og forebygging av matallergi for mer informasjon.
Les mer
- Eksem hos baby og barn: Symptomer og behandling
- Blindtarmbetennelse hos barn: Symptomer, diagnose og operasjon
- Elveblest hos barn og baby: Årsaker, symptomer og behandling
- Vekstkurve - Følg babys vekst
- Vaksinasjonsplan - Hold oversikt over vaksiner
