Når foreldre ikke bor sammen, har barnet rett til forsørgelse fra begge foreldrene. Barnebidrag er den økonomiske ordningen som sikrer dette. Enten dere blir enige privat eller trenger NAVs hjelp, er det viktig å forstå reglene.
Her får du en komplett gjennomgang av barnebidrag i Norge - hvordan det beregnes, hvor du finner gjeldende satser, og hvordan du går frem.
Barnebidrag i Norge - kort forklart
- Hvem betaler? Forelderen barnet ikke bor fast hos, betaler til forelderen barnet bor hos.
- Hvordan fastsettes det? Enten privat avtale mellom foreldrene, eller offentlig fastsettelse via NAV ut fra underholdskostnad, inntekt, samvær og bidragsevne.
- Hvor lenge? Til barnet fyller 18 år, og vanligvis til 20 år hvis barnet fortsatt går på videregående.
- Delt bosted (50/50)? Som hovedregel betales ikke bidrag, men det kan fastsettes ved stor inntektsforskjell.
- Klage? Du kan klage på NAVs vedtak innen seks uker. Saken går til NAV Klageinstans.
- Skatt? Skattefritt for mottaker, og ikke fradragsberettiget for betaler.
Vil du vite hva permisjon og foreldrepenger betyr for økonomien? Prøv permisjonskalkulatoren.
Hva er barnebidrag?
Barnebidrag er et fast månedlig beløp som den forelderen barnet ikke bor fast hos, betaler til den forelderen barnet bor med. Formålet er å dekke barnets daglige utgifter til mat, klær, bolig, fritidsaktiviteter og andre nødvendigheter.
Bidraget skal sikre at barnet har en rimelig levestandard hos begge foreldrene, uavhengig av inntektsforskjeller.
Barnebidrag gjelder til barnet fyller 18 år. Hvis barnet fortsetter med videregående opplæring etter fylte 18, kan bidraget forlenges til utdanningen er fullført.
Barnebidrag er ikke det samme som bidragsforskudd. Bidragsforskudd er en ytelse fra NAV som sikrer at barnet får et minimumsbeløp hver måned, selv om den bidragspliktige ikke betaler. Bidragsforskudd er behovsprøvd mot mottakerens inntekt.
Hvem betaler barnebidrag?
Hovedregelen er enkel: den forelderen barnet ikke bor fast hos, betaler barnebidrag til den forelderen barnet bor fast hos.
- Bidragspliktig - forelderen som skal betale (barnet bor ikke fast her)
- Bidragsmottaker - forelderen som mottar bidraget (barnet bor fast her)
Bidraget betales direkte mellom foreldrene, eller via Skatteetaten/NAV som innkrevingssentral.
Hva med delt bosted?
Hvis barnet bor like mye hos begge foreldrene (50/50-ordning), betales som regel ikke barnebidrag. Begge foreldrene dekker da barnets utgifter i sin tid.
Likevel kan det fastsettes bidrag ved delt bosted hvis det er stor inntektsforskjell mellom foreldrene, slik at barnet skal ha tilnærmet lik levestandard begge steder.
Hvordan beregnes barnebidrag?
NAV bruker en fast beregningsmodell som tar hensyn til flere faktorer. Beregningen bygger på fire hovedelementer:
1. Underholdskostnaden
Underholdskostnaden er et fastsatt beløp som viser hva det koster å ha et barn i Norge. NAV bruker SIFO-referansebudsjettet (Statens institutt for forbruksforskning) og legger til boutgifter og barnetrygd.
Kostnaden varierer etter barnets alder:
| Aldersgruppe | Typisk underholdskostnad |
|---|---|
| 0-5 år | Lavest |
| 6-10 år | Middels |
| 11-14 år | Høyere |
| 15 år og eldre | Høyest |
Satsene justeres årlig per 1. juli og publiseres på nav.no.
2. Foreldrenes inntekt
Underholdskostnaden fordeles mellom foreldrene etter inntekt. Har den ene forelderen dobbelt så høy inntekt som den andre, betaler vedkommende en tilsvarende større andel.
Inntekt som teller:
- Lønnsinntekt og næringsinntekt
- Skattepliktige ytelser fra NAV (sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger)
- Positive netto kapitalinntekter over 10 000 kr per år
3. Samværsfradrag
Den bidragspliktige får fradrag basert på hvor mye samvær vedkommende har med barnet. Jo mer samvær, jo større fradrag - fordi forelderen da har direkte utgifter til barnet i samværstiden.
Samværsfradraget beregnes etter antall netter per måned og barnets alder:
| Samværsklasse | Netter per måned | Fradrag |
|---|---|---|
| Klasse 0 | 0-1 netter | Ingen fradrag |
| Klasse 1 | 2-3 netter | Lavt fradrag |
| Klasse 2 | 4-8 netter | Middels fradrag |
| Klasse 3 | 9-13 netter | Høyt fradrag |
| Klasse 4 | 14-15 netter | Svært høyt fradrag |
Dokumenter samværet. Hvis dere har en avtale om samvær, sørg for at den er skriftlig. Ved offentlig fastsettelse legger NAV den avtalte eller fastsatte samværsordningen til grunn for fradraget.
4. Bidragsevne
NAV sjekker at bidragspliktig har nok inntekt til å klare seg selv etter at bidraget er betalt. Det trekkes fra faste beløp for:
- Eget underhold (livsopphold)
- Boutgifter
- Skatt og trygdeavgift
- Underhold av egne barn i husstanden
Satser for eget underhold (livsopphold):
NAV trekker fra et fast beløp for bidragspliktiges eget livsopphold. Beløpet er ulikt avhengig av om vedkommende er enslig, gift eller samboende, og om vedkommende forsørger en ektefelle eller samboer.
| Kategori | Hva satsen dekker |
|---|---|
| Enslig bidragspliktig | Eget livsopphold når man bor alene |
| Gift/samboende bidragspliktig | Eget livsopphold når man deler husholdning |
| Forsørger ektefelle/samboer | Tillegg når bidragspliktig forsørger partneren sin |
I tillegg gis det et fradrag for underhold av egne barn som bor i bidragspliktiges husstand. Dette tillegget øker med barnets alder (egne satser for 0-5 år, 6-10 år, 11-14 år og 15 år og eldre).
Eksakte kronebeløp endres årlig. Satsene for eget underhold og tillegg per barn justeres hvert år per 1. juli. Sjekk de gjeldende beløpene på nav.no/satser før du regner på din egen sak.
Beregningsreglene oppsummert
NAV regner først ut bidragspliktiges andel av underholdskostnaden (basert på inntektsfordelingen) og trekker fra samværsfradraget. Deretter sjekkes resultatet mot bidragsevnen:
- Bidragspliktiges andel av underholdskostnaden minus samværsfradrag gir et utgangspunkt for bidraget.
- Bidragsevnevurderingen setter grensen oppover: NAV tar bidragspliktiges inntekt og trekker fra livsopphold, boutgifter, skatt og forsørgelse av egne barn. Det som er igjen, er bidragsevnen.
Bidraget kan ikke settes høyere enn bidragsevnen. Har bidragspliktig ingen bidragsevne, settes bidraget normalt til 0 kr. De nærmere reglene står i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot på lovdata.no.

Privat avtale vs. offentlig fastsettelse
Dere kan velge mellom to måter å fastsette barnebidraget på:
Privat avtale
Foreldrene avtaler beløp og betaling seg imellom. NAV beskriver barnebidrag som en privat sak i utgangspunktet, og mange foreldre velger derfor privat avtale uten at NAV fastsetter beløpet.
Fordeler:
- Helt gratis
- Fleksibelt - dere bestemmer beløp, betalingsform og tidspunkt
- Enklere å endre ved behov
- Kan tilpasses deres faktiske situasjon
Tips for privat avtale:
- Lag avtalen skriftlig
- Avtal hvordan bidraget justeres (for eksempel årlig etter konsumprisindeksen)
- Avtal hva som skjer ved endringer i inntekt eller samvær
Gratis innkreving. Selv med privat avtale kan dere be NAV/Skatteetaten om å stå for innkrevingen. Dette er gratis og sikrer at betalingene kommer regelmessig.
Offentlig fastsettelse via NAV
Hvis dere ikke blir enige, kan en eller begge foreldre be NAV om å fastsette bidraget. NAV bruker da beregningsmodellen beskrevet over.
Fordeler:
- Nøytralt og regelbasert
- Nyttig ved konflikter
- NAV/Skatteetaten innkrever automatisk
- Kan klages til NAV Klageinstans
Ulemper:
- Gebyr per part ved fastsettelse og ved endring (tilsvarer ett rettsgebyr - se nav.no/satser for gjeldende beløp)
- Mindre fleksibelt enn privat avtale
- Basert på sjablonger som ikke alltid treffer din situasjon
| Aspekt | Privat avtale | Offentlig fastsettelse |
|---|---|---|
| Kostnad | Gratis | Gebyr per part (ett rettsgebyr) |
| Fleksibilitet | Høy | Regelbasert |
| Endring | Når dere vil | Søknad til NAV + gebyr |
| Innkreving | Valgfri via Skatteetaten | Automatisk |
| Egnet for | Enighet mellom foreldre | Uenighet eller komplekse saker |
Slik søker du om barnebidrag via NAV
Hvis du ønsker offentlig fastsettelse, følger du disse stegene:
Steg 1: Samle dokumentasjon
Ha klart:
- Begge foreldres inntektsopplysninger (NAV innhenter også selv)
- Samværsavtale eller -ordning
- Dokumentasjon på boutgifter
- Eventuell avtale om delt bosted
Steg 2: Søk digitalt
Gå til nav.no/barnebidrag og logg inn med BankID. Fyll ut søknaden digitalt. Begge foreldre kan søke uavhengig av hverandre.
Steg 3: NAV behandler saken
NAV innhenter inntektsopplysninger fra Skatteetaten og vurderer samværsordningen. Begge foreldre får mulighet til å uttale seg.
Steg 4: Vedtak
NAV sender vedtak til begge foreldre med beregnet bidrag, inntektsgrunnlag og samværsfradrag. Vedtaket gjelder fra søknadsmåneden.
Klagerett. Er du uenig i vedtaket, kan du klage innen seks uker. Klagen sendes til NAV, som vurderer saken på nytt. Hvis NAV opprettholder vedtaket, sendes klagen videre til NAV Klageinstans.
Steg 5: Innkreving
Skatteetaten (innkrevingssentralen) krever inn bidraget og overfører det til mottaker. Ved privat avtale kan du også be om innkreving via Skatteetaten.
Barnebidrag ved delt bosted og utvidet samvær
Delt bosted (50/50)
Ved delt bosted bor barnet like mye hos begge foreldrene. Hovedregelen er at det da ikke betales barnebidrag, fordi begge dekker barnets kostnader direkte.
Unntak: Hvis den ene forelderen har vesentlig høyere inntekt, kan det likevel fastsettes bidrag for å jevne ut forskjeller i barnets levestandard.
Utvidet samvær
Har den bidragspliktige mye samvær (for eksempel annenhver uke pluss noen ekstra dager), gir dette et betydelig samværsfradrag som reduserer bidraget. Ved samværsklasse 3 eller 4 kan bidraget bli svært lavt eller null.
Endring av samværsordning
Endres samværet, kan bidraget justeres. Ved privat avtale gjør dere dette selv. Ved offentlig fastsettelse må dere søke NAV om endring.
Skatt og barnebidrag
Barnebidrag har ikke direkte skattemessige konsekvenser i dag:
- Mottaker betaler ikke skatt av barnebidraget
- Betaler får ikke fradrag for barnebidrag i selvangivelsen
Barnebidraget regnes altså verken som skattepliktig inntekt eller fradragsberettiget utgift.
Barnetrygd påvirkes ikke. Barnetrygden utbetales uavhengig av barnebidrag. Satsen er forhøyet for barn under 6 år og lavere for barn over 6 år, og justeres jevnlig - se de gjeldende beløpene på nav.no/satser. Enslige forsørgere kan i tillegg ha rett på utvidet barnetrygd og bidragsforskudd. Les mer i vår guide til barnetrygd og stønader.
Bidragsforskudd - hvis bidragspliktig ikke betaler
Bidragsforskudd er en sikkerhet fra NAV som sikrer at barnet får et minimumsbeløp uansett. NAV betaler forskuddet til mottaker og krever det inn fra bidragspliktig.
Hvem kan få bidragsforskudd?
- Barnet bor fast hos deg
- Du har søkt om eller fått fastsatt barnebidrag
- Din årsinntekt er under inntektsgrensen
Bidragsforskuddet utbetales i tre satser (forhøyet, ordinær og redusert) avhengig av mottakerens inntekt. Sjekk oppdaterte satser på nav.no/bidragsforskudd.
Vanlige spørsmål
Kan vi endre barnebidraget underveis?
Ja. Ved privat avtale kan dere endre når som helst. Ved offentlig fastsettelse kan du søke NAV om endring hvis inntekt, samvær eller andre vesentlige forhold har endret seg. NAV krever gebyr for ny behandling.
Hva skjer hvis bidragspliktig ikke betaler?
Skatteetaten kan tvangsinnkreve barnebidrag. Det innebærer utleggstrekk i lønn, trygdeytelser eller bankkontoer. Ubetalt bidrag kan også føre til betalingsanmerkninger.
Gjelder barnebidrag etter fylte 18?
Bidraget opphører som hovedregel når barnet fyller 18 år. Men hvis barnet går på videregående skole, kan bidraget forlenges til utdanningen er fullført, vanligvis til barnet fyller 20 år. Barnet må selv søke om dette.
Hva med barnebidrag ved samlivsbrudd uten felles barn?
Barnebidrag gjelder bare for felles barn. Stebarn eller bonusbarn har ikke rett på barnebidrag fra steforelderen.
Kan jeg kreve barnebidrag tilbake i tid?
NAV fastsetter som hovedregel bidrag fra og med måneden kravet ble satt fram. I noen tilfeller kan NAV fastsette bidrag for tid som har gått, men ikke mer enn tre år tilbake. Ved privat avtale kan dere avtale det dere ønsker innenfor lovens rammer.
Sjekkliste: Etter samlivsbrudd med barn
Har du nylig gått gjennom et samlivsbrudd? Her er de viktigste økonomiske stegene:
- Avtal bosted og samvær for barnet (skriftlig)
- Bli enige om barnebidrag - privat eller via NAV
- Sjekk om du har rett på bidragsforskudd og utvidet barnetrygd og stønader
- Meld endring i sivilstatus til Skatteetaten
- Oppdater forsikringer og bankavtaler
- Sjekk rett til overgangsstønad fra NAV (enslige forsørgere)
Skal du fremdeles ut i permisjon? Se hvordan ytelsene henger sammen i vår guide til foreldrepenger og foreldrepermisjon, og regn ut perioden din med permisjonskalkulatoren.
Bruk vår sjekkliste-oversikt for å holde orden på alt du må gjøre, eller lag en handleliste for praktiske ting barnet trenger.

Oppsummering
| Tema | Hovedregel |
|---|---|
| Hvem betaler | Forelderen barnet ikke bor fast hos |
| Beregning | Underholdskostnad, inntekt, samvær, bidragsevne |
| Privat avtale | Gratis, fleksibelt, mest brukt |
| Offentlig fastsettelse | Via NAV, gebyr per part (ett rettsgebyr) |
| Skatt | Skattefritt for mottaker, ikke fradrag for betaler |
| Delt bosted | Som regel ikke bidrag, unntak ved stor inntektsforskjell |
| Varighet | Til barnet fyller 18 (ev. lenger ved videregående) |
Uansett hvilken løsning dere velger, er det viktigste at barnet ivaretas økonomisk. En god avtale - privat eller via NAV - gir trygghet for alle parter.
Les mer
- Barnetrygd og stønader i Norge - komplett oversikt
- Foreldrepenger og foreldrepermisjon - guide
- Hva koster det å få baby i Norge?
- Pappapermisjon og fedrekvote
- Permisjonskalkulatoren
- Alle sjekklister
Kilder
- NAV. "Barnebidrag." Sist oppdatert 2026. nav.no
- NAV. "Bidragsforskudd." Sist oppdatert 2026. nav.no
- Regjeringen.no. "Barnebidrag." regjeringen.no
- Lovdata. "Lov om barn og foreldre (barnelova) - kapittel 8: Fostringstilskot." lovdata.no






