17. mai-tradisjoner forklart for små barn: Hvorfor har vi barnetog?

"Hvorfor har vi 17. mai, mamma?" "Hvorfor går alle i tog?" "Hvorfor har damen på seg den rare kjolen?" Når barnet ditt begynner å spørre, er det godt å ha svar. Men ikke lange forelesninger om 1814 og Eidsvoll som en treåring ikke har sjanse til å forstå. Små barn trenger korte, konkrete svar som passer alderen deres.

Denne guiden gir deg det du trenger for å forklare 17. mai-tradisjoner til barn mellom 2 og 6 år. Du får litt bakgrunn, fakta du kan stole på, og ferdige snakke-skript å plukke fra. Alt kan kombineres med vår komplette 17. mai-hub hvis du vil gå dypere på spesifikke tema.

Hvorfor 17. mai? Kort historie du selv trenger

Før du kan forklare 17. mai til barnet, hjelper det å ha det klart i eget hode. Den gode nyheten: det er enklere enn mange tror.

1. mai 1814 ble Grunnloven signert på Eidsvoll, nord for Oslo. 112 menn hadde samlet seg der for å skrive ned reglene for hvordan Norge skulle styres. Dette var starten på Norge som eget land med egne lover.

Grunnloven er altså "reglene for landet vårt". For barn kan du forklare det som reglene for hvordan Norge skal styres, hvem som skal bestemme, og hvilke rettigheter alle som bor her har. Ikke regler som "rydd rommet", men regler på et mye større nivå.

Hvorfor feirer vi akkurat denne dagen? Fordi Norge ble mer selvstendig 17. mai 1814. Før dette var landet styrt fra Danmark i over 400 år. Med Grunnloven fikk Norge egen lov og et eget Storting. Det var ikke full uavhengighet i 1814, men det var begynnelsen.

Hvem var de på Eidsvoll?

De 112 personene som samlet seg på Eidsvoll kalles "eidsvollsmennene". Prester, bønder, embedsmenn, offiserer. De var fra hele landet og skulle bli enige om hvordan Norge skulle styres.

En ting som er verdt å snakke om med barn: det var ingen kvinner. I 1814 fikk ikke kvinner være med å bestemme i politikk. Det tok mange, mange år før det endret seg. Norske kvinner fikk stemmerett først i 1913, nesten 100 år senere.

Dette er en fin ting å nevne hvis barnet spør hvorfor det bare er menn på bildene fra Eidsvoll. Barn forstår urettferdighet tidligere enn mange tror, og det er greit å si: "Da den gangen fikk ikke damer være med. Det var dumt. Nå har vi endret det."

Barnetoget - en norsk spesialitet

Her er en ting få andre land har: et tog der barna er i fokus. I mange land markeres nasjonaldagen med militærparader, soldater og våpen. I Norge marsjerer barn med flagg og synger.

Det første organiserte barnetoget ble arrangert i Christiania (Oslo) 17. mai 1870. Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson var leder for 17. mai-komiteen og tok initiativet. Rundt 1800 til 2000 skolegutter gikk fra Akershus festning og opp mot Slottet. (Rektor Peter Qvam hadde året før, i 1869, arrangert et mindre barnetog med elever fra sin egen skole, så ideen var ikke helt ny.)

Jenter fikk ikke være med i begynnelsen. Det endret seg først i 1889, da elever fra Fru Ragna Nielsens skole gikk i toget som de første jentene.

Barnetoget spredte seg raskt fra Christiania til skoler over hele landet utover 1870- og 1880-tallet. I dag finnes det barnetog i så godt som alle norske byer og bygder.

Hvorfor barnetog og ikke militærtog? Det enkle svaret, og det du kan gi barna: Norge er et fredelig land som har valgt å feire barna på nasjonaldagen. Ikke soldater, ikke krig. Det er en dag for glede og for fremtiden.

Det norske flagget

Flagget er det første barn ofte legger merke til. Rødt, hvitt og blått i et kors. Enkelt å tegne, enkelt å gjenkjenne, enkelt å vifte med.

Det norske flagget ble vedtatt av Stortinget i 1821 og godkjent ved kongelig resolusjon samme år. (Det fikk full lovstatus først i 1898.) Det var Fredrik Meltzer som tegnet det, og det skulle være et tydelig norsk flagg som skilte seg fra både dansk og svensk flagg, samtidig som det passet inn i den nordiske flagg-familien.

Fargene har tradisjonelle tolkninger som passer å forklare barn: Rødt kan stå for mot og motstand. Hvitt kan stå for renhet og fred. Blått kan stå for frihet og himmelen over Norge. Dette er ikke en offisiell definisjon i loven, men det er en vanlig og fin måte å snakke om fargene på.

Hvorfor kors? Fordi Norge er et nordisk land. Danmark, Sverige, Finland og Island har alle kors i flagget sitt. Korset kommer fra en gammel skandinavisk tradisjon og binder de nordiske landene sammen visuelt.

Symboler og hva de betyr

1. mai er full av symboler. Her er de viktigste, med enkle forklaringer du kan bruke med barn.

Bunaden: En tradisjonell drakt som er forskjellig alt etter hvilket område i Norge du kommer fra. Det finnes bunader fra hele landet: Hardangerbunad, Nordlandsbunad, Beltestakk fra Telemark, Gudbrandsdalsbunad og mange flere. Fargene og broderiene forteller hvor bunaden kommer fra. For små barn holder det å si: "Det er finklærne til Norge. De er litt forskjellige alt etter hvor man er fra."

Kongehuset: Norge har konge, dronning, kronprins, kronprinsesse og flere prinsesser og prinser. Kongen vår heter Harald, og dronningen heter Sonja. På 17. mai står kongefamilien på balkongen på Slottet i Oslo og vinker til barnetoget. Kongen bestemmer ikke i politikk, men er et symbol på landet.

"Ja, vi elsker": Norges nasjonalsang (uoffisielt, men alle bruker den som nasjonalsang). Teksten er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og melodien er laget av Rikard Nordraak. Sangen ble fremført for første gang i 1864.

"Hurra!": Et gammelt glederop som brukes over hele verden. På 17. mai roper alle "Hipp, hipp, hurra!" - det er bare et uttrykk for glede og feiring. Ingen dyp symbolikk, bare en felles måte å vise at man er glad på.

Hvordan snakke med barn om 17. mai etter alder

Her er det avgjørende å tilpasse nivået. Den samme forklaringen som treffer en femåring kan fullstendig bomme på en toåring. Her er forslag til hvordan du kan forklare det samme på ulike måter.

2-3 år

Hold det helt konkret. Snakk om det de ser og opplever, ikke om historie de ikke har begrep om.

Forslag: "I dag feirer vi fordi vi er norske og glade. Vi har flagg, vi går i tog, og vi spiser is. Det er Norges bursdag."

Å si "Norges bursdag" er ikke helt teknisk riktig (Norge eksisterte før Grunnloven), men det er et godt bilde for små barn. De forstår bursdag. De forstår at man feirer.

3-4 år

Nå kan du legge på litt mer fortelling. Barnet kan håndtere at det skjedde noe for lenge siden.

Forslag: "For lenge siden lagde noen voksne mennesker regler for landet vårt. Reglene sier at vi skal være snille mot hverandre og at alle skal ha det bra. Dagen de skrev ned reglene, 17. mai, feirer vi hvert år."

4-5 år

På denne alderen begynner barn å forstå årstall og historiske tider. Du kan introdusere Eidsvoll og 1814.

Forslag: "I 1814, for veldig mange år siden, samlet 112 voksne mennesker seg på et sted som heter Eidsvoll. De skrev Grunnloven, som er den aller viktigste reglene for Norge. Siden den gang har vi feiret den dagen med flagg og tog."

5-6 år (skolestart)

Femåringer som skal begynne på skolen kan ta inn mer detaljer. Her kan du snakke om Eidsvoll, Bjørnstjerne Bjørnson, flagget og symbolene.

Forslag: "Grunnloven er reglene som sier hvordan Norge skal styres. Den ble skrevet på Eidsvoll 17. mai 1814. Mange år senere, i 1870, lagde en forfatter som het Bjørnson det første barnetoget i Oslo. Siden den gang har norske barn gått i tog på 17. mai."

I denne alderen kan du også begynne å snakke om hvorfor jenter ikke fikk være med først, og at det var urettferdig. Det er et fint inngangstema til rettferdighet og likestilling.

Bok-tips for barn om 17. mai

Gode bøker gjør det lettere å snakke om tradisjonen uten at det føles som leksjon. Her er typer bøker som fungerer fint, uten å anbefale spesifikke titler (bokutvalget endrer seg år for år i butikkene):

• Bildebøker om barnetog der barna er hovedpersoner
• Bøker med flagg og bunader som hovedtema, der barn kan peke og kjenne igjen
• Historier om Karl Johan eller kong Harald som figurer barnet kan relatere seg til
• Enkle illustrerte bøker om Norges historie for de aller minste
• Bøker om "hvordan er det i barnehagen på 17. mai" eller "hvordan feirer familier 17. mai"

Sjekk biblioteket. Nesten alle norske folkebiblioteker har en egen hylle med 17. mai-bøker i ukene før nasjonaldagen. Du kan låne flere og se hvilken barnet ditt liker best.

Snakke-skript: Hva du kan si hvis barnet spør

Her er ferdige svar du kan plukke fra når de vanligste spørsmålene dukker opp.

"Hvorfor har folk på seg bunad?"

• 2-3 år: "Det er finklærne våre i Norge. Som festkjole, men norsk."
• 4-5 år: "Bunaden er tradisjonelle klær fra Norge. Forskjellige steder i landet har forskjellige bunader. Kjolen viser hvor man kommer fra."
• 5-6 år: "Bunaden er en gammel tradisjon fra Norge. Hver region har sin egen, med egne mønstre og farger. Man har den ofte på seg på spesielle dager som 17. mai, konfirmasjon og bryllup."

"Hvorfor roper vi hurra?"

• 2-3 år: "Fordi vi er glade!"
• 4-5 år: "Hurra er et glederop. Når man er veldig glad, kan man rope hurra. På 17. mai roper alle hurra fordi vi feirer landet vårt."

"Hvem er kongen?"

• 2-3 år: "Kongen heter Harald. Han bor i et stort hus som heter Slottet."
• 4-5 år: "Kongen heter Harald. Han er en slags pappa for hele landet. Han bestemmer ikke reglene, men han er et symbol på at vi er norske."
• 5-6 år: "Kongen heter Harald. Han er statsoverhode, som betyr at han representerer Norge. Politikerne i Stortinget bestemmer reglene, men kongen er den som hilser på gjester fra andre land og står på balkongen på 17. mai."

"Hvorfor går alle i tog?"

• 2-3 år: "Fordi det er gøy å gå sammen og vifte med flagg!"
• 4-5 år: "Fordi norske barn har en helt egen tradisjon. Vi går i tog med flagg i stedet for at soldater marsjerer. Det er en dag for barna."

"Var det alltid slik?"

For de eldste barna, hvis de spør: "Nei, faktisk ikke. Barnetoget startet i 1870, og bare gutter fikk være med. Jenter fikk bli med først i 1889. Før det var det bare menn som fikk bestemme i Norge også. Nå er alt annerledes, og det er bra."

Familiens egne tradisjoner - bygg på det dere allerede gjør

1. mai handler ikke bare om den store historien. For barn blir det mest meningsfullt gjennom familiens egne små ritualer. Tenk etter hva dere gjør hvert år:

• Har dere en fast 17. mai-frokost hjemme?
• Går dere til samme utsiktspunkt for å se på toget hvert år?
• Besøker dere besteforeldre etterpå?
• Har dere en spesiell sang dere synger sammen?
• Tar dere bilde på samme sted foran samme dør hvert år?

Disse små familietradisjonene er gull verdt. De gir barnet noe konkret å forbinde dagen med. Når du forteller om 17. mai neste gang, kan du knytte det til "sånn som vi gjør det": "Husker du da vi sto på broen og så på toget i fjor? Det gjør vi i år også, fordi det er tradisjonen vår."

Barn lager mening gjennom gjentakelse. Et glass saft på samme plass hvert år, en tur til samme butikk, en sang som alltid synges når flagget heises. Det er disse detaljene de husker når de selv blir voksne.

Når barnet spør noe du ikke vet

Det kommer til å skje. "Hvem var den første kongen i Norge?" "Hvorfor heter det Norge?" "Hva betyr alle bokstavene på bunaden?" Du kan ikke alt.

Det beste svaret er ærlig: "Det vet jeg faktisk ikke. Skal vi slå det opp sammen?" Det lærer barnet at det er greit å ikke vite, og at det finnes måter å finne ut av ting på. Biblioteket, snl.no, eller bare en samtale med besteforeldre som husker godt.

Ingen forelder skal være et leksikon. Du skal være en som er tilstede og nysgjerrig sammen med barnet.

Oppsummering: Det viktigste å huske

• Grunnloven ble signert på Eidsvoll 17. mai 1814 av 112 menn.
• Det første barnetoget ble arrangert i 1870 av Bjørnstjerne Bjørnson.
• Jenter fikk være med i barnetoget først i 1889.
• Det norske flagget ble vedtatt av Stortinget i 1821.
• "Ja, vi elsker" ble fremført første gang i 1864.
• For 2-3-åringer holder det å si at vi feirer Norge med flagg og is.
• For 5-6-åringer kan du snakke om Eidsvoll, Bjørnson og flagget.
• Familiens egne små ritualer betyr mest for barnet.

Les videre

• 17. mai-hub - alle artikler samlet
• 17. mai-musikk for barn: Sanger og tekster
• Barnedåp i Norge: komplett guide til planlegging
• 17. mai med baby og småbarn: Komplett guide
• 17. mai barnetog med baby: Vogn eller bæresele

Kilder

1. Stortinget.no - Eidsvoll og Grunnloven 1814
2. Stortinget.no - Flagget og nasjonaldagen
3. Store norske leksikon - Ja, vi elsker dette landet
4. Store norske leksikon - Det norske flagg
5. Regjeringen.no - Nasjonaldagen 17. mai