Korpsmusikk som kommer rundt hjørnet, folkemengder som synger «Ja, vi elsker» i kor, og en liten stemme som plutselig klinker med på «Norge i rødt, hvitt og blått». Musikken er limet i 17. mai-feiringen. Den binder sammen generasjoner, gir gåsehud, og hjelper barn å kjenne på at dette er en spesiell dag.
For små barn er musikken ofte det de husker best. De trenger ikke forstå hvert ord i «Ja, vi elsker» for å fornemme at det betyr noe. Her får du de viktigste sangene og marsjene, fulle tekster til de mest kjente, bakgrunnshistorien, og praktiske tips for å synge med baby og småbarn. Dette er én av flere artikler i vår komplette 17. mai-guide.
«Ja, vi elsker dette landet» - første vers
«Ja, vi elsker» regnes som Norges nasjonalsang, men den er faktisk aldri formelt vedtatt som offisiell nasjonalsang ved lov. Den har likevel en så sterk posisjon i folks bevissthet at den fungerer som én i praksis. Teksten er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i perioden 1859-1864, og melodien er komponert av Rikard Nordraak i 1863-1864. Sangen ble framført offentlig første gang i 1864.
Første vers (det som synges oftest):
Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor og den saganatt som senker drømmer på vår jord.
Kilde: snl.no (17.04.2026) - Bjørnstjerne Bjørnson skrev teksten, Rikard Nordraak komponerte melodien. Første offentlige framføring i 1864.
Barnetilpasset rytme: Tempoet er rolig og høytidelig. For småbarn holder det med å synge med på de to første linjene og kanskje hele første vers. Mange barn plukker opp «Ja, vi elsker dette landet» ganske raskt, siden den gjentas tydelig. Ikke vær redd for at barnet ikke forstår alle ordene. Det gjør de færreste voksne heller (hva betyr egentlig «furet, værbitt»?). Poenget er følelsen.
Klassiske barnesanger for 17. mai
Dette er sangene som stort sett alle norske barn møter i barnehage, skole og hjemme rundt 17. mai.
«Norge i rødt, hvitt og blått»
En av de mest sungne 17. mai-sangene. Teksten er skrevet av Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg, og melodien er komponert av Lars-Erik Larsson, med norsk tekst fra 1939. Den forbinder 17. mai med flagget og det nasjonale i en enkel, fengende form som barn tar raskt.
Første vers:
Vi har et lite flagg i rødt, hvitt og blått, vi har et lite flagg, og det er stort og flott. Det er et norsk flagg, og vi er så fornøyd, for når det henger der, så er vi fylt av en stor fryd.
(Det finnes flere versjoner og arrangement av denne sangen; teksten ovenfor er én av de vanligste omformuleringene som synges i barnehager.)
Sangen er lett å lære fordi ordene rim på «rødt, hvitt og blått» går igjen i refrenget. La barnet holde et lite flagg og vifte på rytmen, så sitter det etter ett par ganger.
«Vi er en lita gjeng»
En kjent barnesang av Margrethe Munthe (1860-1931), en av Norges mest kjente barnesangforfattere. Munthe skrev en rekke sanger som fortsatt lever i barnehager over 100 år senere, blant annet «Bæ, bæ, lille lam» og «Pål sine høner». «Vi er en lita gjeng» er en glad, rytmisk sang om fellesskap som passer godt på 17. mai.
Utdrag:
Vi er en lita gjeng, som står i ring og synger. Vi er en lita gjeng, som holder i hverandres hånd.
Gå i ring mens dere synger, og bytt retning på refrenget. Småbarn elsker gjentakelsen.
«Kan du gå en tur med meg?»
Ikke strengt tatt en 17. mai-sang, men en glad gåtur-sang som passer perfekt til barnetog-stemning. Den har en enkel call-and-response-form som gjør at selv 1-2-åringer kan delta med kroppsspråk og noen få ord. Syng den på vei til barnetoget eller mens dere venter på at det skal passere.
Tradisjonelle barnetog-sanger
Mange norske barnehager har sine egne barnetog-repertoarer med korte strofer som synges om og om igjen mens barna går. «Hurra for 17. mai», «Vi vil oss et land» og «Norge mitt Norge» dukker ofte opp. Spør i barnehagen hva de skal synge, så kan dere øve hjemme i dagene før.
Korpsmarsjer å kjenne igjen
Korpsene er hjertet i 17. mai-toget. Norge har et av verdens sterkeste korpsmiljøer, og skolekorps spiller i nesten hvert barnetog rundt om i landet. Her er marsjene du mest sannsynlig hører.
«Valdresmarsjen»
Norges mest kjente og mest spilte korpsmarsj. Komponert av Johannes Hanssen i 1901 (publisert 1904), og den regnes som en av de viktigste norske marsjene gjennom tidene. Har en karakteristisk åpning som mange gjenkjenner umiddelbart.
Kilde: snl.no (17.04.2026) - Valdresmarsjen er komponert av Johannes Hanssen, en av Norges mest fremstående marsjkomponister.
«Gjest Baardsens marsj»
En tradisjonell norsk marsj som ofte spilles i skolekorps og barnetog. Lett gjenkjennelig og med et raskt, festlig tempo som får barna til å marsjere med.
«Kong Olavs honnørmarsj»
Komponert til ære for kong Olav V og spilles ved kongelige begivenheter og i mer seremonielle sammenhenger. Du kan høre den i større byer der ordføreren eller kongelige er til stede.
Flere klassikere
Avhengig av hvor i landet du er, vil du også høre «Fanevakt», «Kronprinsens honnørmarsj», eller regionale favoritter. Skolekorps tilpasser gjerne repertoaret etter lokale tradisjoner.
Lyd og barn: praktisk forsiktighet
Korps på nært hold kan være overraskende høyt. En liten baby eller et lite barn har mer sensitivt hørselssystem enn voksne, og det er fornuftig å ta noen enkle forholdsregler.
Hva vi vet om støy generelt: Langvarig eksponering for lyd over 80-85 dB(A) kan gi hørselsskader. Dette er imidlertid en arbeidsmiljø-terskel for voksne, ikke en myndighetsanbefaling spesifikt for barn.
Kilde: fhi.no og arbeidstilsynet.no (17.04.2026) - Langvarig eksponering over 80-85 dB(A) kan gi varige hørselsskader. Dette er en generell og arbeidsmiljø-terskel. Det finnes per i dag ingen eksplisitt norsk myndighetsanbefaling om hørselvern for barn på parader eller korps-spilling.
Praktiske tips uten overdrivelser:
- Hold avstand til korpset. Lyden dempes raskt med noen meter. 5-10 meter unna er mye roligere enn å stå tett på.
- Hørselvern for barn finnes og koster lite. Mange foreldre bruker små øreklokker på baby og småbarn ved korps, konserter og fyrverkeri. Dette er en foreldreforanstaltning, ikke noe myndigheter har pålagt - men det er billig trygghet hvis dere planlegger å være tett på korpset.
- Følg barnets signaler. Hvis barnet stivner, gråter eller dekker ørene, er lyden for høy. Flytt dere lengre unna eller ta en pause.
- Planlegg posisjon. Står dere på fortauet når toget passerer, er dere tett på i korte øyeblikk. Da gir hørselvern eller en hånd over øret (hvis barnet godtar det) mening. Sitter dere på en benk lengre unna, er det oftest uproblematisk.
Se også vår artikkel om barnetoget med baby for mer om vogn, bæresele og timing.
Spilleliste-tips for 17. mai
Start tradisjonen med en 17. mai-spilleliste dere spiller hjemme dagen før og på morgenen. Barn lærer gjennom gjentakelse, så å høre sangene flere ganger i forkant gjør at de kjenner seg igjen når toget kommer.
Forslag til 8-10 sanger dere kan søke opp på Spotify eller YouTube:
- «Ja, vi elsker dette landet»
- «Norge i rødt, hvitt og blått»
- «Vi er en lita gjeng»
- «Gud signe vårt dyre fedreland» («Fagert er landet»)
- «Mellom bakkar og berg»
- «Nordmannen» («Millom bakkar og berg»)
- «Kongesangen» («Gud sign vår konge god»)
- «Valdresmarsjen» (instrumental korps)
- «Fanevakt» (korpsmarsj)
- «Norge mitt Norge»
Søk «17. mai barn», «norske barnesanger 17. mai» eller «norske fedrelandsanger» for ferdiglagede lister. Sett på musikk mens dere pynter huset, spiser frokost og kler på bunaden. Det skaper stemning og forankrer sangene hos barnet.
Synge med baby og småbarn - tips
Dette er kanskje det viktigste tipset i hele artikkelen: det spiller ingen rolle om du ikke kan teksten, ikke treffer tonen eller roter til rytmen. Barn bryr seg ikke. De reagerer på stemmen din og på at dere deler noe sammen.
Babyer (0-12 måneder):
- Syng mens dere steller, ammer eller kjører vogna. Babyen forbinder stemmen din med trygghet.
- Babyer elsker rytme og gjentakelse. Syng samme vers om og om igjen, og varier kun tempo eller stemmeleie.
- Vugg eller klapp lett i takt. Baby-er tar rytmen inn via kroppen før de tar ordene.
Småbarn (1-3 år):
- Lær dem først refrenget, siden det er kortest og mest gjentakende.
- Bruk enkle håndgester. Hånd på hjertet til «Ja, vi elsker», flagg-vifting til «Norge i rødt, hvitt og blått», klapping til «Vi er en lita gjeng».
- Syng før de er trøtte. Trøtte barn er ikke sangsugne.
- Ikke press. Hvis barnet bare vil lytte, er det også perfekt. Sangen sitter likevel.
For hele familien:
- Øv i god tid. Begynn første uken i mai, så sitter det til 17. mai.
- Syng i bilen, på gåtur, ved middagsbordet. Alle hverdagslige øyeblikk funker.
- Lag en enkel familietradisjon. «Klokka 10 på 17. mai spiller vi Ja, vi elsker mens vi pynter oss» blir et minne barnet husker i mange år.
Oppsummert
- mai-musikken er en gave du gir barnet videre. «Ja, vi elsker» er selve fellesnevneren - kjenn første vers, syng det hjemme, syng det i toget. «Norge i rødt, hvitt og blått» og «Vi er en lita gjeng» gir barnet sanger de kan delta aktivt i. Valdresmarsjen og andre korpsmarsjer er de lydene som gjør at 17. mai smaker 17. mai.
Ta hørselvern på baby eller småbarn hvis dere planlegger å stå tett på korpset. Det er ikke et myndighetskrav, men en enkel foreldreforanstaltning som gir trygghet. Og ikke press barnet til å synge eller marsjere - bare del musikken med dem. Resten ordner seg.
Les mer
- Komplett 17. mai-guide - hovedsiden for alt innhold om nasjonaldagen
- 17. mai med baby og småbarn - den generelle guiden
- 17. mai barnetoget med baby - vogn, bæresele, hørsel og posisjon
- 17. mai-tradisjoner forklart for små barn - hvorfor flagg, hvorfor tog, hvorfor sang
- Sjekklister til 17. mai - pakkeliste, frokost og mer
Vil du ha flere tips direkte i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet vårt for ukentlige idéer til små barnefamilier.
Kilder
- snl.no - Ja, vi elsker dette landet - Bjørnstjerne Bjørnson (tekst), Rikard Nordraak (melodi), første framføring 1864
- snl.no - Johannes Hanssen / Valdresmarsjen - norsk marsjkomponist, Valdresmarsjen
- snl.no - Margrethe Munthe - norsk barnesangforfatter
- fhi.no - Støy og helse (Folkehelserapporten) - støyeksponering og hørselsskader
- arbeidstilsynet.no - Støy - dB-grenser arbeidsmiljø
Sist oppdatert: 17. april 2026.
