Laster sjekklisten
Laster sjekklisten
0 av 20 punkter sortert
Trykk på ringen når det er gjort.
Ja, det er en rød bil!
Barnet sier ball - du sier ja, en stor rød ball
Pekebøker for de minste, fortellinger for de eldre
Gjentakelse bygger ordforråd
Bæ bæ lille lam eller Hjulene på bussen
Passiv skjermtid stimulerer ikke språk
Har ikke ordspurt (minst 50 ord) ved 2 år
Kan tyde på hørselsproblem
Enkle måter å prate, lese og synge med barnet i hverdagen, og hva dere følger med på og sier fra om. Små vaner dere kan krysse av underveis.
6 spørsmål
Barn utvikler språket i ulikt tempo, og variasjonen er stor. Helsenorge skriver at barn fra 1-2 års alder kan si enkle ord og korte setninger. Før ordene kommer, babler barnet, for eksempel da-da eller ma-ma, og Helsedirektoratet beskriver babling som en forløper til talespråket. På helsestasjonen spør helsesykepleier ved 1-årskonsultasjonen om barnet sier mamma og pappa, ved 15 måneder om barnet bruker 2-6 gjenkjennbare ord, og ved 17-18 måneder om barnet bruker 8-10 gjenkjennbare ord. Er du bekymret for barnets språkutvikling, anbefaler Helsenorge å ta kontakt med helsestasjonen eller barnehagen.
Ja, det er vanlig. Helsedirektoratet skriver at språkforståelsen utvikles før talespråket, og at barn gjerne kan ha god språkforståelse uten at de har tatt i bruk talespråket. Tidspunktet barnet begynner å snakke, varierer mye. Ifølge forskning som Helsedirektoratet viser til, kan barn med lite talespråk ved 18-24 måneder, såkalte «late talkers», ta igjen jevnaldrende uten spesiell hjelp, og forsinkelser i talespråket hos toåringer forsvinner ofte før barnet er tre år. Den såkalte ordspurten skjer i løpet av barnets andre leveår. I de tre første årene legger helsestasjonen mer vekt på barnets språkforståelse enn på talespråket, og helsesykepleier ser på om barnet har utfordringer med å forstå og/eller å produsere språk. Snakk med helsestasjonen eller barnehagen hvis du er usikker.
Nei. Helsenorge skriver at barn kan lære flere språk samtidig, og råder deg til å bruke morsmålet ditt aktivt og snakke med barnet på det språket du behersker best. Helsedirektoratet beskriver den positive betydningen av å bruke familiens hjemmespråk. Barn som lærer flere språk samtidig, kan ha et mindre ordforråd enn jevnaldrende uten at dette blir en utfordring, og ifølge Helsedirektoratet må utfordringer komme til uttrykk på flere språk for å kunne karakteriseres som en språkforstyrrelse. Språket utvikler seg best når omgivelsene er rike på tale og språk, så snakk, les og syng med barnet i hverdagen.
Ta kontakt med helsestasjonen eller barnehagen hvis du er bekymret for barnets språkutvikling, slik Helsenorge anbefaler. De har kunnskap om språkutvikling, kan gi deg råd og kan henvise videre ved behov. Ifølge Helsedirektoratets retningslinje kan helsestasjonen blant annet utelukke nedsatt hørsel og samarbeide med barnehagen, og for barn som ikke går i barnehage, bør det være lav terskel for å drøfte med og henvise til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Retningslinjen beskriver blant annet at barn mellom 6 og 12 måneder babler og bruker enkle lyder som «ma-ma» eller «ba-ba», og at barnet ved 2 år kan sette sammen to ord, for eksempel «drikke vann». Du trenger ikke vente til barnet er 3 år: ta det opp så snart du er bekymret.
Helsedirektoratet anbefaler at barn under 2 år unngår skjerm, og at barn 2-5 år begrenser skjermbruken til maksimalt 0,5-1 time daglig på fritiden, gjerne mindre. Små barn utvikler seg best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner, gjennom lek, snakking, lesing og synging. Hvis barn under 2 år bruker skjerm, bør det skje sammen med en voksen som engasjerer seg i det som skjer på skjermen, og innholdet bør være alderstilpasset, pedagogisk og reklamefritt. Sammen med en omsorgsperson kan barnet også delta i korte videosamtaler. Helsedirektoratet skriver at hovedvekten av studier antyder at økt skjermbruk henger sammen med dårligere språkutvikling, men at forskningen har svakheter og må tolkes med varsomhet. Unngå også å ha skjerm på i bakgrunnen, og begrens din egen skjermbruk når du er sammen med barnet.
Helsedirektoratets retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn sier at vekst og utvikling de første 2 årene bør vurderes ut fra korrigert alder, det vil si alder regnet fra barnets forventede fødselsdato. Et barn som er født 2 måneder for tidlig og er 12 måneder gammelt, har dermed en korrigert alder på 10 måneder. Betydningen av å korrigere er større jo tidligere barnet er født. Retningslinjen skriver at for tidlig fødte barn har økt risiko for språkvansker og ofte er sene med talespråket, men også at de aller fleste for tidlig fødte barn vokser opp uten å oppleve spesielle vansker. Den anbefaler en målrettet oppfølging tilpasset hvor tidlig barnet er født. Snakk med helsesykepleier om hvordan du best kan stimulere språket, og sammenlign med barn født til termin ut fra korrigert alder.
Komplett sjekkliste for språkutvikling hos barn 0-3 år. Milepæler for lyder, ord og setninger, språkstimulerende aktiviteter og tegn på forsinket språkutvikling.
Relaterte sjekklister
Oppdatert mars 2026 · Lagres automatisk i denne nettleseren