Nødvendige er alltid på. Statistikk og markedsføring brukes bare hvis du samtykker, og du kan ombestemme deg når som helst. Les mer om informasjonskapsler
Nattskrekk eller mareritt hos barn? Sjekkliste med svar
Vent til episoden går over, vanligvis 5-20 minutter
Noter tidspunktet episoden startet
Gå inn til barnet med en gang og gi trøst
Bekreft følelsene og si at barnet er trygt nå
Slå på et dempet nattlys og vis at rommet er trygt
Unngå å avfeie drømmen med at det bare var en drøm
Bli til barnet har roet seg og er klar til å sovne
Overtretthet er den største risikofaktoren
Hold faste leggetider og unngå for sein legging
Skjermfri tid minst 1 time før legging
Unngå skremmende TV, bøker og spill før leggetid
Ha en rolig leggerutine med bok, sang og kos
Snakk om dagens opplevelser før leggetid
Sjekk at barnet ikke er for varmt om natten
Gjøres i 7-10 dager på rad og kan bryte mønsteret
Kontakt lege ved nattskrekk nesten daglig i flere uker
Kontakt lege ved episoder som varer mer enn 30 minutter
Kontakt lege hvis barnet skader seg under episoder
Kontakt lege ved kraftig snorking eller pustestopp
Kontakt lege hvis søvnen påvirker humør og utvikling
Ved nattskrekk og mareritt
Hva dere gjør under en nattskrekk, hvordan dere trøster etter et mareritt og når dere kontakter lege. Les den i ro og mak, så vet dere hva dere gjør når det skjer.
Vanlige spørsmål
5 spørsmål
Kan babyer ha nattskrekk?
Nattskrekk starter vanligvis senere enn babyalderen. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) ved Helse Bergen skriver at nattlige skrekkanfall gjerne starter rundt fireårsalderen og er hyppigst hos barn på 5-7 år. Dette er fagstoff fra kompetansetjenesten, ikke en myndighetsanbefaling. Under et anfall svarer barnet vanligvis ikke på tiltale, lar seg vanskelig holde eller trøste og husker sjelden noe neste dag, og anfallene varer vanligvis under 10 minutter. Små barn våkner om natten av mange grunner, og Helsenorge nevner blant annet tenner, sykdom, mareritt, utviklingssprang og behov for kontakt med foreldrene. Snakk med helsestasjonen eller fastlegen hvis du er bekymret.
Er nattskrekk arvelig?
Ja, arv spiller en rolle. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) ved Helse Bergen skriver at de fleste med nattlige skrekkanfall har slektninger som har eller har hatt liknende plager, og BUP-veilederen på Helsebiblioteket, en fagveileder for helsepersonell, skriver at nattskrekk og liknende parasomnier er arvelige og vanligere når begge foreldrene har hatt det som barn. Ingen av dem er en myndighetsanbefaling. Anfallene starter vanligvis når barnet går fra dyp søvn over i lettere søvn, og risikoen øker ved søvnmangel, så SOVno råder til å passe på at barnet får nok søvn hver natt og ikke blir overtrett. De aller fleste vokser det av seg før de blir tenåringer.
Kan nattskrekk forveksles med epilepsi?
Ja, det kan skje. Generell veileder i pediatri på Helsebiblioteket, en fagveileder for helsepersonell og ikke en myndighetsanbefaling, skriver at nattskrekk og liknende episoder kan være vanskelige å skille fra nattlige epileptiske anfall i frontallappen, som gjerne er mer kortvarige, og at skillet gjøres gjennom grundig sykehistorie og eventuelt video-EEG. Ved nattskrekk går episoden typisk brått over, og barnet sovner umiddelbart. Ser du et anfall og er usikker på hva du er vitne til, eller det er første gang barnet får et epileptisk anfall, skriver Helsenorge at du alltid bør ringe 113. Det kan være nyttig å filme en episode og vise den til legen. Ta det opp med fastlegen hvis episodene er kompliserte eller hyppige, fortsetter utover barneskolealder, starter hos et eldre barn eller gir atferd som kan føre til farlige situasjoner, fordi BUP-veilederen for helsepersonell nevner dette som mulig grunn til henvisning til barneavdeling.
Hjelper det å la barnet sove med foreldrene etter mareritt?
Det er ingenting galt med å la barnet sove hos dere når det er redd. Helsenorge skriver om barn som våkner om natten at du for eksempel kan legge barnet tilbake i egen seng, sitte ved barnesengen eller ta barnet opp i foreldresengen, og at det viktigste er at både barnet og foreldrene får trygghet og hvile. Finn det som fungerer for dere. Vil dere at barnet skal sove i egen seng, kan dere trøste det der og bli til det har sovnet igjen, og i perioder med mange mareritt kan en madrass ved foreldrenes seng gjøre at barnet kan komme uten å vekke noen. Er du bekymret fordi marerittene kommer ofte, kan du snakke med helsestasjonen eller fastlegen.
Bør vi snakke om drømmene med barnet?
For barn som har mareritt, kan det være nyttig å snakke kort om drømmen neste morgen. Ikke gå for mye i detalj, men la barnet fortelle og bekreft at det var skummelt. Du kan hjelpe barnet å omskrive drømmen med en positiv slutt. For eksempel: dersom barnet drømte om et monster, kan dere sammen bestemme at monsteret egentlig var redd selv, eller at barnet hadde en tryllekappe som gjorde det usynlig. For nattskrekk er det derimot ikke noe poeng å snakke om episoden med barnet, siden barnet som regel ikke husker den.
Nattskrekk skjer 1-3 timer etter innsovning, mareritt i siste del av natten. Sjekklisten viser hva du gjør under episoden, og når du bør kontakte lege.
