Måltidsplanlegging for barnefamilier

Ikke helt. Helsenorge skriver at barnet fra omkring seks måneder trenger annen mat i tillegg til morsmelk eller morsmelkerstatning, men at det er fra ett års alder at barnet kan spise det samme som resten av familien og følge de vanlige kostrådene. I starten bør maten være finmost og nesten flytende, og så kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere. Familiens middag kan likevel være et godt utgangspunkt: ta ut en porsjon til babyen før dere salter, og mos den. Helsenorge skriver at du det første året ikke bør salte maten til barnet eller gi mat som inneholder mye salt. Helsedirektoratet skriver at barn som fra starten venner seg til mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Noe bør unngås: honning det første leveåret, grønnsaker med mye nitrat som spinat, ruccola, rødbete og nesle før barnet er ett år, og rismelk og riskaker til barn under seks år.

Frysing er en praktisk måte å alltid ha babymat tilgjengelig. Mattilsynet skriver at du ikke bør sette varm mat i fryseren: kjøl maten raskt ned, og frys den gjerne i mindre beholdere. Isbrettformer egner seg godt til små porsjoner babypuré, og når porsjonene er frosne, kan du overføre dem til fryseposer merket med innhold og dato. Ifølge Mattilsynet kan mat holdes trygg i fryseren i årevis, men kvaliteten reduseres etter 3-12 måneder, avhengig av produktet. Tin maten i kjøleskapet, som går saktere, men er tryggere, eller i mikrobølgeovn hvis maten skal brukes med en gang. Mikrobølgeovnen varmer ujevnt, så rør godt slik at all maten blir gjennomvarm, og sjekk temperaturen før du gir maten til babyen. Unngå å tine maten på kjøkkenbenken, og sett rester i kjøleskapet innen cirka to timer, slik Mattilsynet anbefaler.