Hvor mange IVF-forsøk dekkes av det offentlige i Norge?

I Norge dekker det offentlige inntil 3 fullstendige IVF-forsøk for kvinner med medisinsk indikasjon for fertilitetsbehandling. Kvinnen må være under 40 år ved oppstart av behandlingen. Et 'forsøk' defineres som én komplett behandlingssyklus med stimulering, egguthenting og embryooverføring. Frosne embryooverføringer (FET) fra samme egguthenting regnes ikke som et nytt forsøk. Egenbetaling for medisiner (hormoner) tilkommer, men er dekket av frikortordningen. Ventetiden på offentlige klinikker kan variere fra noen måneder til over ett år avhengig av klinikk og region, noe som gjør at mange velger privat behandling for å komme raskere i gang.

Hva er suksessraten for IVF i Norge?

Suksessraten for IVF varierer med alder, årsak til infertilitet og behandlingsmetode. For kvinner under 35 år ligger suksessraten per forsøk på ca. 35-45 prosent (klinisk graviditet per embryooverføring) ved norske klinikker. For kvinner mellom 35 og 39 år synker raten til ca. 25-35 prosent, og for kvinner over 40 til ca. 10-20 prosent. Kumulative suksessrater (etter flere forsøk) er betydelig høyere - etter 3 forsøk har mange par oppnådd graviditet. Norske klinikker rapporterer resultater til kvalitetsregisteret, og dere kan be om klinikkens egne tall. Husk at statistikk er gjennomsnitt - den individuelle sjansen avhenger av mange faktorer.

Kan enslige kvinner få IVF i Norge?

Ja, enslige kvinner har rett til assistert befruktning ved godkjente klinikker i Norge. Lovendringen som ga enslige kvinner denne rettigheten trådte i kraft 1. januar 2021. Enslige kvinner kan få behandling med donorsæd, og behandlingen dekkes av det offentlige på samme vilkår som par (inntil 3 forsøk, under 40 år, medisinsk indikasjon). Noen offentlige klinikker tilbyr dette, men ventetiden kan være lang, og flere velger privat behandling. Det kreves en psykososial vurdering før behandling, der klinikken vurderer om kvinnen har et støttenettverk rundt seg. Sæddonor i Norge er som hovedregel åpen donor - barnet har rett til å få vite donors identitet fra fylte 15 år.

Hva er forskjellen mellom IVF og ICSI?

Ved standard IVF legges eggene og sædcellene sammen i en skål i laboratoriet, og befruktningen skjer naturlig - den sterkeste sædcellen trenger inn i egget på egen hånd. Ved ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon) injiserer embryologen en enkelt sædcelle direkte inn i egget med en tynn glassnål under mikroskop. ICSI brukes vanligvis når sædkvaliteten er redusert (lavt antall, dårlig bevegelighet eller unormal form), eller ved tidligere mislykket befruktning med standard IVF. Begge metodene har omtrent like gode suksessrater når de brukes på riktig indikasjon. Klinikken anbefaler hvilken metode som passer best basert på deres spesifikke situasjon. Det er ingen ekstra kostnad for ICSI ved offentlig behandling.

Hvilke bivirkninger kan hormonbehandlingen gi?

Hormonbehandling ved IVF kan gi bivirkninger som varierer i intensitet fra person til person. Vanlige bivirkninger inkluderer oppblåsthet, magesmerter, hodepine, humørsvingninger, tretthet og ømme bryst. Noen opplever kvalme og ubehag rundt egguthentingen. I sjeldne tilfeller (ca. 1-5 prosent) kan ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS) oppstå - dette gir kraftig oppblåsthet, kvalme og i alvorlige tilfeller væskeansamling. Klinikken overvåker dere underveis med ultralyd og blodprøver for å justere medisindoser og redusere risikoen. Kontakt klinikken umiddelbart ved kraftige magesmerter, pustebesvær eller svært redusert urinmengde. De fleste bivirkninger går over av seg selv etter at behandlingssyklusen er avsluttet.

fertilitet

Hva koster IVF? Sjekkliste for offentlig og privat løp

Det offentlige dekker inntil 3 IVF-forsøk. Sjekklisten dekker begge løp med priser, hormonbehandling og rettigheter - fra utredning til embryooverføring.

Sist oppdatert: mars 2026