Astma hos barn - tidlige tegn og behandling

Barnet ditt hoster mye om natten. Pusten høres hvesende ut når det løper. Du legger merke til at forkjølelser alltid setter seg på brystet. Er det astma?

Astma er den vanligste kroniske sykdommen hos barn i Norge. Omtrent 20 prosent av alle barn opplever episoder med hvesing eller piping i brystet, men ikke alle har astma. Å kjenne igjen de tidlige tegnene gir barnet ditt raskere hjelp og bedre hverdag.

Hva er astma hos barn?

Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene. Slimhinnene i bronkiene (luftrørene) er hovne og irriterte, og musklene rundt strammes lettere enn normalt.

Resultatet er at luftveiene blir trangere. Barnet får vanskeligere for å puste, spesielt å puste ut. Lyden mange foreldre beskriver som "piping" eller "hvesing" skyldes at luft presses gjennom trange passasjer.

Hvorfor er det vanskelig å diagnostisere hos små barn?

Barn under 3 år kan ikke gjennomføre spirometri (pustetest), som er gullstandarden for astmadiagnose hos eldre barn og voksne. Legen må derfor basere vurderingen på:

• Symptomhistorikk og mønster
• Familiens allergier og astmahistorikk
• Respons på prøvebehandling med astmamedisiner
• Klinisk undersøkelse

Tidlige tegn på astma

Noen barn har tydelige symptomer. Andre har mer diffuse plager som lett forveksles med gjentatte forkjølelser.

Symptomer du bør legge merke til

• Gjentatte episoder med piping eller hvesing i brystet - spesielt ved forkjølelse
• Hoste om natten eller tidlig morgen - tørrhoste som vekker barnet
• Tung pust ved fysisk aktivitet - barnet stopper opp, holder igjen
• Langvarig hoste etter forkjølelse - hosten henger igjen i uker
• Hyppige luftveisinfeksjoner som "setter seg på brystet"
• Inndragninger - huden mellom ribbeina eller i halsgropen trekkes innover ved innpust

Når bør du reagere?

Tre eller flere episoder med hvesing hos barn under 3 år, eller hoste/pustebesvær som vedvarer utenom forkjølelse, bør vurderes av lege.

Astma vs. astmatisk bronkitt

Mange småbarn får diagnosen "astmatisk bronkitt" eller "obstruktiv bronkitt". Det betyr at barnet har episoder med trange luftveier, men at det ikke nødvendigvis er kronisk astma.

Viktige forskjeller

Astmatisk bronkitt (virusutløst hvesing):

• Forekommer bare i forbindelse med forkjølelse
• Vanligst hos barn under 3 år
• Mange vokser det av seg innen skolealder
• Ingen symptomer mellom episodene

Astma:

• Symptomer også utenom forkjølelse (ved aktivitet, kulde, allergi)
• Vedvarende eller tilbakevendende over tid
• Ofte familiær belastning med allergi/astma/eksem
• Krever vanligvis fast forebyggende behandling

Omtrent halvparten av barn med gjentatt virusutløst hvesing utvikler ikke astma. Den andre halvparten får en astmadiagnose som kan følge dem gjennom barndom og ungdomstid.

Risikofaktorer

Noen barn har høyere risiko for å utvikle astma:

• Familiehistorikk - foreldre eller søsken med astma, allergi eller eksem
• Atopisk eksem hos barnet - sterk sammenheng
• Allergi - matallergier eller sensibilisering for inhalerte allergener
• Prematuritet - spesielt barn som trengte pustemaskin
• Røykeksponering - både i svangerskapet og etter fødsel
• Hyppige luftveisinfeksjoner tidlig i livet

Utløsende faktorer (triggere)

Barn med astma reagerer på ulike triggere som gjør symptomene verre. Å kjenne barnets triggere er nøkkelen til god kontroll.

Vanlige triggere:

• Virusinfeksjoner - den vanligste triggeren hos små barn
• Fysisk aktivitet - spesielt i kald, tørr luft
• Kald luft - pust gjennom nese, bruk skjerf foran munnen
• Allergener - pollen, husstøvmidd, dyrehår, mugg
• Røyk og forurensning - inkludert passiv røyking
• Sterke lukter - parfyme, rengjøringsmidler, maling

Behandling

Astmabehandling hos barn følger en trinnvis tilnærming. Målet er at barnet skal kunne leve et normalt, aktivt liv uten symptomer.

Anfallsmedisin (Ventoline/salbutamol)

Hurtigvirkende bronkieutvidende medisin som åpner luftveiene på minutter. Brukes ved akutte symptomer og før fysisk aktivitet dersom nødvendig.

• Virketid: 4-6 timer
• Gis via inhalator med kolbe (spacer) og maske hos små barn
• Skal alltid være tilgjengelig

Forebyggende medisin (Flutide/flutikason)

Inhalasjonssteroider som demper betennelsen i luftveiene over tid. Brukes fast, vanligvis morgen og kveld, i perioder eller hele året.

• Virketid: bygger seg opp over dager/uker
• Gis via inhalator med kolbe og maske
• Skyll munnen etterpå for å unngå soppinfeksjon

Riktig inhalasjonsteknikk

God teknikk er avgjørende. Mye av medisinen havner i munnen i stedet for lungene dersom teknikken er dårlig.

For barn under 4 år:

1. Rist inhalatoren godt
2. Fest den til kolben (spacer)
3. Sett masken tett over nese og munn
4. Trykk ut en dose
5. La barnet puste normalt i 5-10 sekunder
6. Gjenta ved behov

Be om opplæring på helsestasjonen eller hos legen. Teknikken bør kontrolleres jevnlig.

Astmaplan

Alle barn med astma bør ha en skriftlig astmaplan laget i samarbeid med legen. Planen beskriver:

• Grønn sone - barnet er bra, ta faste medisiner som avtalt
• Gul sone - symptomer øker, øk medisinering etter plan
• Rød sone - alvorlige symptomer, kontakt lege/legevakt

Planen bør deles med barnehagen og andre som passer barnet. Personalet trenger å vite hva de skal gjøre dersom barnet får symptomer.

Inneklima og forebygging

Et godt inneklima reduserer belastningen på barnets luftveier.

Tiltak som hjelper:

• Røykfritt hjem - absolutt ingen røyking innendørs
• God ventilasjon - luft ut daglig, kontroller ventilasjon
• Støvreduksjon - vask sengetøy på 60 °C, vurder allergitrekk
• Riktig temperatur - ikke for varmt på soverommet
• Unngå fukt og mugg - reparer lekkasjer, bruk avtrekksvifte

Har du lest om inneklima på barnerommet? Der finner du flere konkrete tiltak.

Kan barnet leve normalt med astma?

Ja. Godt behandlet astma skal ikke hindre barnet i å leke, drive med idrett eller delta i normale aktiviteter.

Mange toppidrettsutøvere har astma. Med riktig medisinering og kontroll over triggere kan barnet ditt leve et fullt aktivt liv.

Regelmessig fysisk aktivitet styrker faktisk lungene og er anbefalt for barn med astma. Svømming regnes ofte som spesielt bra fordi den varme, fuktige luften er skånsom for luftveiene.

Vanlige spørsmål

Vokser barn av seg astma?

Mange barn med mild astma opplever bedring i skolealder, og noen blir symptomfrie. Men astmaen kan komme tilbake i voksen alder. Barn med allergiutløst astma og sterk familiehistorikk har større sjanse for vedvarende astma.

Er inhalasjonsmedisiner trygge for små barn?

Ja. Inhalasjonssteroider i lave doser, som brukes ved barneastma, gir minimal systemisk påvirkning. Medisinen virker lokalt i luftveiene. Ubehandlet astma er langt farligere enn bivirkning av medisinen.

Bør barnet holdes hjemme fra barnehagen?

Nei, ikke som regel. Barn med godt kontrollert astma skal delta i barnehagen som normalt. Del astmaplanen med personalet, sørg for at anfallsmedisin er tilgjengelig, og informer om barnets triggere.

Les mer

• Forkjølelse hos baby - når forkjølelsen blir mer enn snufsete nese
• Barnets immunforsvar - slik utvikler forsvaret seg
• Inneklima på barnerommet - skap et sunt soverom
• Min baby - helse - logg symptomer og legebesøk

Kilder

1. NAAF - Allergi og astma
2. FHI.no - Astma
3. Helsedirektoratet - Nasjonal faglig retningslinje astma