Å miste et svangerskap gjør vondt. Uansett hvor tidlig det skjer, uansett om graviditeten var planlagt eller kom overraskende - sorgen er reell og du har lov til å kjenne på den.
Spontanabort rammer omtrent ett av åtte svangerskap i Norge. Likevel er det et tema mange bærer på alene, fordi det kan være vanskelig å snakke om. Denne artikkelen gir deg kunnskap om hva som skjer i kropp og sinn etter en spontanabort, hvilke rettigheter du har, og hvor du kan få hjelp.
Denne artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Kontakt fastlege, jordmor eller legevakt dersom du har akutte plager etter en spontanabort.
Hvor vanlig er spontanabort?
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) ender omtrent 12,8 prosent av alle svangerskap i Norge i spontanabort. Det tilsvarer rundt ett av åtte svangerskap. I snitt opplever ca. 40 kvinner spontanabort hver eneste dag i Norge.
De aller fleste spontanaborter (97 prosent) skjer i løpet av de første 12 ukene. Grensen for spontanabort i Norge går ved svangerskapsuke 22.
Risikoen øker med alder
FHI-studien fra 2019 viser tydelig sammenheng mellom mors alder og risiko:
- Under 30 år: ca. 10 prosent risiko
- 35-39 år: ca. 17 prosent risiko
- 40-44 år: ca. 33 prosent risiko
- 45 år og eldre: over 50 prosent risiko
Tidligere spontanaborter øker også risikoen. Etter en spontanabort er risikoen 50 prosent høyere for ny spontanabort. Etter to er risikoen doblet, og etter tre er den fire ganger høyere enn for førstegangsgravide.
Selv med økt risiko etter gjentatte spontanaborter, får de fleste kvinner vellykkede svangerskap senere. Har du hatt tre eller flere spontanaborter, kan fastlegen henvise deg til utredning.
Hvorfor skjer spontanabort?
Årsaken til de fleste spontanaborter er ukjent, men den vanligste forklaringen er tilfeldige kromosomfeil hos fosteret. Norsk gynekologisk forening oppgir i sin veileder for helsepersonell at kromosomavvik oppstått i svangerskapet forekommer i 80 prosent av tidlige spontanaborter.
Andre faktorer som kan spille inn:
- Forandringer i livmoren (myomer, svak livmorhals)
- Hormonelle forstyrrelser
- Kroniske sykdommer som diabetes
- Koagulasjonsforstyrrelser
- Infeksjoner
Du kan ikke forhindre en spontanabort som er i gang. Helsenorge skriver at det ikke er noe du kan gjøre for å hindre eller stoppe en spontanabort, og at bakgrunnen som regel er ukjent. Norsk gynekologisk forening skriver i sin veileder for helsepersonell at det ikke er bevis for at stress er en direkte årsak til spontanabort, og at det ikke er noe som støtter at samleie i svangerskapet har forårsaket spontanaborter.
Kontakt lege dersom du opplever kraftig blødning, sterke smerter i nedre del av magen, eller feber over 38 grader i forbindelse med en spontanabort.
Hvordan oppleves sorgen etter spontanabort?
Reaksjonene etter en spontanabort varierer enormt. Noen føler intens sorg og tap. Andre kjenner mest på forvirring, sinne, skyld eller nummenhet. For noen kommer følelsene umiddelbart, for andre først etter uker eller måneder.
Alle disse reaksjonene er normale.
Vanlige følelser etter spontanabort
- Sorg og tap - Du har mistet et barn du gledet deg til
- Skyldfølelse - Tanker om at du burde gjort noe annerledes (du kunne ikke det)
- Sinne - Mot kroppen, situasjonen eller omverdenen
- Ensomhet - Mange opplever at andre ikke forstår omfanget av tapet
- Angst - For at det skal skje igjen, særlig ved ny graviditet
- Fysisk utmattelse - Hormoner endres brått, og kroppen trenger tid
Forskning fra norske sykehus viser at kvinner i dagene etter en spontanabort skårer høyt på psykologiske traumetester. En britisk studie fant at en av seks fortsatt har symptomer på posttraumatisk stress ni måneder etter.
Partnerens sorg
Spontanabort rammer begge foreldrene. Partnere kan oppleve sorg, maktesløshet og usikkerhet om hvordan de skal støtte den andre. Studier viser at noen par kommer nærmere hverandre gjennom opplevelsen, mens andre opplever en belastning på forholdet.
Dere trenger ikke sørge likt. Snakk sammen om hvordan dere har det, og aksepter at dere kan ha ulike behov.
Hvilke rettigheter har du etter spontanabort?
Helsedirektoratets sykmelderveileder (diagnosekode W82) beskriver tydelig at emosjonelle reaksjoner kan forlenge behovet for sykmelding etter spontanabort.
Sykmelding etter spontanabort
- Egenmelding eller 1-3 dagers sykmelding er ofte nødvendig etter spontanaborten
- Emosjonelle reaksjoner kan gi behov for lengre sykmelding
- Gradert sykmelding er førstevalg ved behov for mer enn noen dager
- Ved behov for sykmelding utover 1 uke skal tilstand og situasjon revurderes individuelt
Alle tilstander skal vurderes individuelt. Legen din kjenner situasjonen din og kan tilpasse sykmeldingen etter ditt behov - både fysisk og psykisk.
Du trenger ikke bagatellisere opplevelsen overfor legen din. Psykiske reaksjoner etter spontanabort er en gyldig grunn til sykmelding. Be om hjelp dersom du trenger det.
Rett til oppfølging
I juni 2020 ba Stortinget regjeringen sikre at alle som gjennomgår en spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell. Regjeringen fulgte opp ved å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å sørge for at kvinner som blir behandlet på sykehus ved spontanabort, får et slikt tilbud. Amathea skriver at alle som gjennomgår en spontanabort, har krav på oppfølging av helsepersonell. Stiftelsen er offentlig finansiert og tilbyr gratis samtaler fra fem kontorer og på telefon, video og chat.

Hvor kan du få hjelp i Norge?
Norge har flere gode støtteordninger for deg som har opplevd spontanabort.
Amathea - gratis samtaler etter spontanabort
Amathea er en landsdekkende, offentlig finansiert helsetjeneste med helsepersonell som har lang erfaring med samtaler etter spontanabort. Tilbudet er helt gratis.
- Telefon: 906 59 060
- Telefon og chat: 08.30-11.00 og 13.30-15.30
- Samtaleformer: Video, telefon eller på kontor
- Språk: Norsk og engelsk (tolk for andre språk)
- Du kan komme alene eller sammen med partner
Fastlegen din
Fastlegen er ofte det første kontaktpunktet. Her kan du:
- Få sykmelding ved behov
- Bli henvist til psykolog eller annen spesialist
- Få medisinsk oppfølging
- Starte utredning ved gjentatte spontanaborter (tre eller flere)
Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
LUB tilbyr sorggrupper, individuell støtte og informasjonsmateriell. De har et nettverk av frivillige som kan tilby personlig støtte.
- Telefon: 22 54 52 00
- Telefontid: Kl. 09.00-15.00
- Adresse: Ole Fladagers gate 1A, 0353 Oslo
Andre støtteressurser
- Jordmor på helsestasjon - Kan gi oppfølging og støttende samtaler
- Kommunens psykiske helsetilbud - Sjekk hva din kommune tilbyr
- Privat psykolog - Flere psykologer spesialiserer seg på tap i svangerskap
- Sorggrupper - Mange steder i Norge har lokale sorggrupper for foreldre som har opplevd svangerskapstap
Du fortjener støtte uansett hvor tidlig i svangerskapet spontanaborten skjedde. Tapet av et svangerskap i uke 6 er ikke "mindre" enn i uke 16. Reaksjonene dine er gyldige.
Kan du prøve igjen etter spontanabort?
Ja. Helsenorge gir ingen egen anbefaling om hvor lenge du bør vente. Norsk gynekologisk forening skriver i sin veileder for helsepersonell at det ikke er økt risiko for komplikasjoner i et nytt svangerskap om du blir gravid innen tre måneder etter en spontanabort, og at det derfor ikke er nødvendig å vente med ny graviditet.
Veilederen skriver også at det ikke er vist at kort tid mellom spontanabort og neste graviditet øker risikoen for ny spontanabort.
Men den følelsesmessige beredskapen er minst like viktig som den fysiske. Gi deg selv tid til å bearbeide det som har skjedd. Noen er klare for å prøve igjen ganske raskt, andre trenger lengre tid. Begge deler er helt greit.
Angst i ny graviditet
Mange som har opplevd spontanabort, kjenner på sterk uro i neste svangerskap. Hver blødning, hver krampe, hvert øyeblikk av usikkerhet kan trigge angst.
Snakk med jordmor eller lege om dette. De kan tilby hyppigere kontroller og ekstra oppfølging i starten av svangerskapet, noe som kan bidra til trygghet.
Når du er klar for å prøve igjen, kan BabyHubs eggløsningskalkulator hjelpe deg å finne de mest fruktbare dagene.
Hva kan du gjøre for deg selv i sorgprosessen?
Sorg etter spontanabort tar tid. Noen finner veien gjennom den på få uker, for andre tar det måneder. Ingen tidsramme er feil.
Ting som kan hjelpe
- Snakk om det - Med partner, venner, familie eller en profesjonell
- Skriv - Mange opplever at journalføring eller brev til barnet hjelper
- Gi kroppen tid - Du trenger hvile, søvn og god mat
- Vær forsiktig med andres forventninger - Du trenger ikke "komme over det" etter en bestemt tidsperiode
- Søk profesjonell hjelp - Dersom sorgen påvirker hverdagen din over lengre tid
Når bør du søke profesjonell hjelp?
Kontakt fastlege, Amathea eller psykolog dersom du opplever:
- Vedvarende sorg som ikke letter etter flere måneder
- Angst eller panikkanfall
- Søvnproblemer eller konsentrasjonsvansker over tid
- Isolasjon og tilbaketrekning fra omgivelsene
- Tanker om at livet ikke er verdt å leve
Dersom du har tanker om selvskading eller selvmord, ring Mental Helses hjelpetelefon 116 123 (døgnåpen) eller kontakt legevakt på 116 117 umiddelbart.
Hvordan støtte noen som har opplevd spontanabort?
Om noen du er glad i har gjennomgått en spontanabort, kan det være vanskelig å vite hva du skal si. Her er noen retningslinjer.
Gjør dette:
- Si "Jeg er lei meg for det dere opplever"
- Spør "Hvordan har du det?" - og lytt til svaret
- Vær tilgjengelig uten å presse
- Anerkjenn tapet som reelt
- Tilby praktisk hjelp (middag, barnepass, handling)
Unngå dette:
- "Det var sikkert til det beste"
- "Du kan jo bare prøve igjen"
- "Det er så vanlig, det skjer alle"
- "Du var jo bare i uke 8, det er ikke som..."
- Å unngå temaet helt
Den beste støtten er ofte den enkleste: Å vise at du bryr deg, og at tapet betyr noe.

Ofte stilte spørsmål
Er spontanabort min feil?
Nei. Helsenorge skriver at det ikke er noe du kan gjøre for å hindre eller stoppe en spontanabort. Norsk gynekologisk forening oppgir i sin veileder for helsepersonell at kromosomavvik oppstått i svangerskapet forekommer i 80 prosent av tidlige spontanaborter, at det ikke er bevis for at stress er en direkte årsak, og at det ikke er noe som støtter at samleie i svangerskapet har forårsaket spontanaborter.
Hvor lenge blør man etter spontanabort?
Ifølge Helsenorge kan du blø i flere uker etter en spontanabort. Bruk bind (ikke tampong) så lenge du blør, for å redusere risikoen for infeksjon, og ta kontakt med lege hvis du får kraftige blødninger og er utrygg. Norsk gynekologisk forening skriver i sin veileder for helsepersonell at småblødning og utflod er vanlig i inntil fire uker, og at du bør kontakte lege ved feber, tegn på infeksjon eller uventet langvarig eller kraftig blødning.
Kan jeg bli gravid igjen etter spontanabort?
Ja. Helsenorge skriver at de fleste som gjennomgår en spontanabort, opplever vellykkede svangerskap senere. Norsk gynekologisk forening skriver i sin veileder for helsepersonell at det ikke er nødvendig å vente med ny graviditet, men den følelsesmessige beredskapen er like viktig som den fysiske.
Når bør jeg utredes for gjentatte spontanaborter?
Helsenorge skriver at du kan oppsøke fastlegen hvis du har gjentatte spontanaborter, og at fastlegen kan bidra til å utrede deg for bakenforliggende årsaker. Siden oppgir ikke et bestemt antall. Helsedirektoratets prioriteringsveileder for kvinnesykdommer definerer habituell abort som tre spontanaborter på rad med samme partner. Norsk gynekologisk forening foreslår i sin veileder for helsepersonell (2024) å regne to eller flere tap som gjentatte, og anbefaler utredning for antifosfolipidsyndrom, en behandlingsbar årsak, ved to eller flere spontanaborter.
Har partneren min rett til fri fra jobb?
Partnere har ikke en egen lovfestet rett til permisjon ved spontanabort. Partneren kan benytte egenmelding (inntil 3 dager) eller søke sykmelding via fastlege dersom den psykiske belastningen gjør det nødvendig.
Er det gratis å få hjelp etter spontanabort?
Ja. Amathea er en offentlig finansiert, gratis helsetjeneste som tilbyr samtaler etter spontanabort. Fastlege dekkes av egenandel (frikort). Jordmor på helsestasjon er gratis.
Les mer
- Blødning i tidlig graviditet - årsaker og hva du bør gjøre
- Bli gravid - tips som hjelper
- Fertilitet og alder - hva forskningen sier
- Fertilitetshjelp i Norge - dine muligheter
- Fødselsdepresjon - symptomer og hjelp
- Forberede kroppen for graviditet
- Eggløsningskalkulator - finn dine fruktbare dager
- For deg som planlegger graviditet
- Følg graviditeten uke for uke
Kilder
- Helsenorge (innhold levert av Helsedirektoratet). "Spontanabort" (sist oppdatert 12. desember 2023). helsenorge.no
- Folkehelseinstituttet. "Risikoen for spontanabort er sterkt knyttet til mors alder og svangerskapshistorikk" (publisert 21. mars 2019). fhi.no
- Helsedirektoratet. "Abort spontant (W82)", sykmelderveilederen (siste faglige endring 31. oktober 2016). helsedirektoratet.no
- Helsedirektoratet. "Habituell abort", prioriteringsveileder for kvinnesykdommer (siste faglige endring 19. juni 2024). helsedirektoratet.no
- Norsk gynekologisk forening. "Spontanabort", veileder for helsepersonell (siste revisjon 31. mars 2023). legeforeningen.no
- Norsk gynekologisk forening. "Gjentatt tap av graviditet", veileder for helsepersonell (2024). legeforeningen.no




