PFAS og miljøgifter: Hva bør foreldre vite?

Forskning fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at mange norske barn har høyere nivåer av miljøgiften PFAS i blodet enn det som regnes som trygt. Stoffene overføres til barn under svangerskapet og gjennom morsmelk. Men hva betyr dette egentlig - og er det trygt å amme?

Hva er PFAS?

PFAS (per- og polyfluoralkylstoffer) er en gruppe på over 10 000 menneskeskapte kjemikalier som har vært brukt i industrien siden 1950-tallet. De kalles ofte "evighetskjemikalier" fordi de brytes svært sakte ned i naturen.

PFAS finnes i mange hverdagsprodukter:

●Vannavstøtende klær og tekstiler (Gore-Tex, impregnerte jakker)
●Matinnpakning (smørepapir, popcornposer, pizzaesker)
●Teflonbelegg (stekepanner)
●Brannskum
●Kosmetikk og rengjøringsmidler

Hvorfor er PFAS et problem?

PFAS brytes nesten ikke ned, verken i naturen eller i kroppen vår. Stoffene hoper seg opp over tid. Ifølge FHI er den viktigste PFAS-kilden for norske barn maten vi spiser - særlig sjømat, meieriprodukter og kjøtt.

Hva viser norsk forskning?

Alarmerende funn hos norske barn

En rapport fra FHI publisert i 2023, basert på data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), viste bekymringsverdige resultater blant 669 norske barn i alderen 7-14 år:

●Nesten 30 prosent av barna hadde høyere PFAS-nivåer i blodet enn det europeiske myndigheter anser som trygt
●Nesten alle (99,6 prosent) hadde høyere nivåer av bisfenol A (BPA) enn anbefalt grenseverdi

PFAS i morsmelk

FHIs forskning viser at PFAS overføres til barn på to måter:

●Under svangerskapet - via morkaken
●Gjennom amming - via morsmelk

Ifølge FHI var konsentrasjonen av de vanligste PFAS-typene (PFOS og PFOA) i norsk morsmelk samlet inn mellom 2003 og 2009 henholdsvis 110 ng/L og 40 ng/L. Viktig nyanse: konsentrasjonen i morsmelk er mye lavere enn i morens blod - PFOS er ca. 70 ganger høyere i mors blodserum enn i morsmelken.

FHIs årsrapport for 2024 viser at ved 3 års alder hadde 98 prosent av barna i studien høyere PFAS-konsentrasjoner enn mødrene.

Mulige helseeffekter

Forskning knytter PFAS-eksponering til en rekke helseeffekter:

●Redusert immunforsvar - studier viser at PFAS kan svekke vaksineresponsen hos barn
●Påvirket stoffskifte - sammenheng med høyere kolesterol
●Mulig sammenheng med redusert fertilitet, astma og ADHD (forskning pågår)

⚠️

Viktig nyanse: Forskningen viser sammenhenger (korrelasjoner), men det er fortsatt behov for mer forskning for å fastslå årsaksforhold. FHI understreker at dette er et aktivt forskningsfelt.

Er det trygt å amme?

Ja - morsmelk er fortsatt den beste maten for babyen din.

Dette er det klare budskapet fra norske helsemyndigheter. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjennomførte en nytte- og risikovurdering av morsmelk i 2013 og konkluderte:

Fordelene ved amming for barnet er større enn risikoen fra miljøgifter.

Siden 2013 har nivåene av flere miljøgifter i morsmelk fortsatt å synke, noe som styrker denne konklusjonen.

ℹ️

Nivåene synker: FHIs målinger viser en tydelig nedadgående trend. Fra 1986 til 2005 sank nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB i norsk morsmelk med nesten 70 prosent. Konsentrasjonene av PFOS og PFOA i blodet har også vært synkende siden tusenårsskiftet.

Hvorfor er morsmelk fortsatt best?

Selv med spor av miljøgifter gir morsmelk:

●Optimal ernæring tilpasset barnets behov
●Beskyttelse mot infeksjoner gjennom antistoffer
●Bedre tarmflora som fremmer barnets immunforsvar
●Lavere risiko for overvekt, diabetes type 2 og allergier
●Viktig samspill mellom mor og barn

Helsenorge og Helsedirektoratet anbefaler fortsatt fullamming i seks måneder og amming gjennom hele første leveår og gjerne lenger.

Hva med vaksineresponsen?

Et av de mest bekymringsfulle funnene er at PFAS kan påvirke barns immunforsvar. Forskning fra Færøyene har vist at barn med høy PFAS-eksponering hadde dårligere respons på vaksiner mot tetanus og difteri.

NMBU-studien HUMIS (Human Milk Study) undersøker dette videre blant norske barn gjennom delprosjektet NON-PROTECTED, som ser spesifikt på sammenhengen mellom PFAS og vaksinebeskyttelse.

ℹ️

Merk: Selv om PFAS kan påvirke vaksineresponsen, betyr ikke dette at vaksinene ikke virker. Norske barn har fortsatt svært høy vaksinasjonsdekning og god beskyttelse mot sykdommene det vaksineres mot. Barnevaksinasjonsprogrammet er like viktig som alltid.

Hva kan du gjøre som forelder?

Selv om PFAS er et samfunnsproblem som krever regulering på myndighetsnivå, er det noen ting du kan gjøre for å redusere eksponeringen:

I hverdagen

●Unngå PFAS-holdig matemballasje der du kan - velg glass, stål eller ubehandlet papir
●Bruk stekepanner uten teflonbelegg - keramiske eller støpejernsgryter er gode alternativer
●Velg klær uten PFAS-impregnering når det er mulig - se etter merking eller spør produsenten
●Luft ut og støvsug regelmessig - PFAS finnes også i husstøv

Kosthold

●Fortsett å amme - fordelene veier tyngre enn risikoen
●Spis variert - en variert kost reduserer risikoen for å få i seg mye av ett bestemt stoff
●Følg Helsedirektoratets kostråd - de tar hensyn til kunnskap om miljøgifter

Drikkevann

Norsk drikkevann har generelt lave PFAS-konsentrasjoner, men det kan variere lokalt. Hvis du er bekymret, kan du sjekke med din kommune om det er gjort analyser av drikkevannet.

💡

Tips: Du trenger ikke kjøpe dyre vannfiltre. Norsk kranvann er generelt trygt. Dersom det er påvist PFAS-forurensning i ditt lokalområde, vil kommunen informere om tiltak.

Hva gjør norske myndigheter?

Norge deltar aktivt i arbeidet med å regulere PFAS:

●EU/EØS-forbud: Bruk av PFOS og PFOA er allerede forbudt, og flere PFAS-er er under vurdering for restriksjoner
●Norsk deltagelse: Norge bidrar i utarbeidelsen av forslag til restriksjoner mot alle PFAS-forbindelser i Europa
●Overvåkning: FHI overvåker nivåer av miljøgifter i morsmelk og blod gjennom flere studier, blant annet MoBa og HUMIS
●Grenseverdier: EFSA (European Food Safety Authority) senket grenseverdiene for PFAS i 2020, noe som gjør at flere personer overskrider grensen

Den store sammenhengen

Det er viktig å sette PFAS-problematikken i perspektiv:

Det positive:

●Nivåene av mange tungt nedbrytbare miljøgifter i morsmelk har falt kraftig de siste tiårene
●Norske myndigheter arbeider aktivt med regulering
●Norge har strenge grenseverdier for miljøgifter i mat og drikkevann

Det som gir grunn til bekymring:

●PFAS brytes nesten ikke ned - konsentrasjoner i miljøet kan fortsette å øke uten tiltak
●For noen nyere PFAS-forbindelser har konsentrasjonene vært stabile eller noe økende
●Mange barn overskrider anbefalte grenseverdier

Det vi ennå ikke vet:

●Nøyaktig hvor mye av de målte nivåene som fører til faktisk sykdom
●Langtidseffektene av PFAS-eksponering i tidlig barndom
●Hvordan ulike PFAS-forbindelser påvirker hverandre (cocktaileffekten)

Oppsummering

●Amming er fortsatt best - morsmelkens fordeler overstiger risikoen fra miljøgifter
●Nivåene synker - mange miljøgifter har sunket kraftig i norsk morsmelk de siste tiårene
●PFAS er et reelt problem - men det løses først og fremst på myndighetsnivå, ikke av enkeltforeldre
●Du kan redusere eksponeringen - gjennom bevisste valg i hverdagen, men uten å stresse
●Følg med på forskningen - FHI og andre følger utviklingen tett

💡

Det viktigste du kan gjøre: Fortsett å amme hvis du kan og vil. Spis variert. Ikke la bekymring for miljøgifter ta fra deg gleden ved foreldreskapet.

Les mer

Kilder: Folkehelseinstituttet - Morsmelk og miljøgifter (faktaark), Folkehelseinstituttet - Miljøgifter og helse i Norge, FHI årsrapport 2024, NMBU - HUMIS Den norske morsmelkstudien, Helsenorge - Starte med fast føde

Sist oppdatert: Mars 2026