De første dagene etter fødsel er fylt med store følelser og nye inntrykk. Midt i alt det vakre skjer det også noe viktig for babyens helse: nyfødtscreeningen.
Nyfødtscreening er et frivillig helsetilbud til alle nyfødte i Norge. Målet er å oppdage sjeldne, men alvorlige sykdommer så tidlig som mulig, slik at behandling kan starte før barnet får symptomer.
Her får du oversikt over hva som skjer, hva det testes for, og hva som skjer hvis prøven viser noe uventet.
Hva er nyfødtscreening?
Nyfødtscreening er et nasjonalt helseprogram som tilbys alle nyfødte i Norge. Programmet koordineres av Nyfødtscreeningen ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Screeningen består av flere deler:
- Blodprøve fra hælen (hælprøven)
- Pulsoksymetri (surstoffmåling)
- Legeundersøkelse i løpet av de første levedøgnene
- Hørselstest (otoakustisk emisjonstest, OAE)
Tilbudet er samtykkebasert. Det betyr at dere som foreldre bestemmer om barnet skal screenes, men nesten alle velger å delta.
Hælprøven - blodprøve fra hælen
Det mest kjente elementet i nyfødtscreeningen er hælprøven. En liten blodprøve tas fra barnets hæl så snart som mulig etter at det har gått 48 timer etter fødsel.
Blodet dryppes på et spesielt filterkort og sendes til Nyfødtscreeningen ved OUS for analyse. Prøven analyseres med massespektrometri, immunhistokjemi og kvantitativ PCR.
Hælprøven gjør litt vondt, men er over veldig raskt. Du kan gjerne holde barnet tett inntil deg eller amme under prøvetakingen. Det gir trøst og demper smerten.
Hvilke sykdommer testes det for?
Per 2026 screenes alle nyfødte i Norge for 30 sjeldne sykdommer og sykdomsgrupper. Disse inkluderer:
- Stoffskiftesykdommer (25 metabolske sykdommer) - defekter i nedbrytning av organiske syrer, fettsyreforbrenning og aminosyrer
- Endokrinologiske sykdommer (2 tilstander) - medfødt hypotyreose og medfødt binyrebarkhyperplasi (CAH)
- Cystisk fibrose - en sykdom som påvirker lunger og fordøyelse
- Alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) og andre alvorlige T-celledefekter
- Spinal muskelatrofi (SMA) - en sykdom som rammer nervecellene som styrer muskler
- Metakromatisk leukodystrofi (MLD) - en sjelden nevrologisk sykdom (Norge var første land i verden som screenet for denne)
- Sigdcellesykdom - en hemoglobinopati
- Remetyleringsdefekter og distale ureasyklusdefekter
Selv om hver enkelt tilstand er sjelden, vil omtrent 1 av 1000 barn i Norge fødes med en av sykdommene det screenes for.
Barna fødes som regel uten tegn til sykdom. Screening er derfor den eneste muligheten til å oppdage sykdommene tidlig, slik at behandling kan starte før barnet får symptomer.
Norsk suksesshistorie
Nyfødtscreening i Norge startet i 1967 med Føllings sykdom (fenylketonuri). Denne screeningen har forhindret alvorlig hjerneskade hos flere hundre norske barn. De eldste av disse er nå godt voksne og lever gode liv.
Pulsoksymetri - surstoffmåling
I løpet av den første tiden etter fødsel måles surstoffmetningen i babyens blod ved hjelp av pulsoksymetri. En liten sensor festes på barnets fot eller hånd.
Undersøkelsen er helt smertefri og kan avdekke alvorlige medfødte hjertefeil som ikke er oppdaget under svangerskapet eller ved den kliniske undersøkelsen etter fødsel.
Legeundersøkelse
Alle nyfødte får en legeundersøkelse i løpet av første til tredje levedøgn. Legen sjekker blant annet:
- Hjerte og lunger - lytter etter bilyder og sjekker pusten
- Hofter - undersøker for hofteleddsdysplasi (at hoftene sitter riktig)
- Øyne - sjekker rød refleks (utelukker medfødt grå stær)
- Kjønnsorganer - kontrollerer at utviklingen er normal
- Gane - sjekker for ganespalte
- Generell vurdering - reflekser, muskeltonus, hudfarge og allmenntilstand
Hofteundersøkelsen er spesielt viktig. Hofteleddsdysplasi forekommer hos omtrent 1 av 100 nyfødte, og tidlig oppdagelse er avgjørende for vellykket behandling.
Hørselstest
De fleste sykehus tilbyr hørselscreening av nyfødte. Testen kalles otoakustisk emisjon (OAE) og måler om det indre øret sender ut lydsignaler som respons på lyd.
Testen er rask og smertefri. Den gjøres gjerne mens barnet sover. En liten propp settes i barnets øre, og instrumentet registrerer om øret reagerer normalt.
Dersom testen ikke gir tydelig resultat, betyr det ikke nødvendigvis at barnet hører dårlig. Væske i øregangen etter fødselen kan påvirke resultatet. Barnet vil da bli innkalt til ny test.
Hva skjer hvis screeningen viser noe unormalt?
Det er viktig å vite at en positiv screeningprøve ikke nødvendigvis betyr at barnet er sykt. Screeningen er et sil som fanger opp barn som trenger videre utredning.
Dersom hælprøven viser avvikende resultater, vil dere bli kontaktet raskt. Videre undersøkelser vil avklare om barnet faktisk har tilstanden. Hos premature barn kan det noen ganger forekomme resultater som tyder på sykdom uten at dette er tilfelle.
Blir dere kontaktet etter screeningen, betyr det at helsevesenet gjør jobben sin. Oppfølgende undersøkelser vil raskt gi klarhet i om barnet trenger behandling.
Dersom sykdom bekreftes, vil barnet bli henvist til spesialister som starter behandling så tidlig som mulig. For de fleste tilstandene finnes det effektive behandlinger som kan hindre alvorlig helsetap.
En normal screeningprøve betyr med stor sannsynlighet at barnet ikke har noen av de 30 sykdommene. Men screeningresultatet sier ingenting om risiko for andre sykdommer.
Tidslinjen for undersøkelser
| Tidspunkt | Undersøkelse |
|---|---|
| Første levedøgn | Pulsoksymetri, første legeundersøkelse |
| 1-3 levedøgn | Komplett legeundersøkelse |
| Etter 48 timer | Hælprøven (blodprøve) |
| Første leveuker | Hørselstest (OAE) |
| 6-8 uker | Første kontroll på helsestasjonen |
Vanlige spørsmål
Er nyfødtscreening obligatorisk?
Nei, nyfødtscreening er frivillig og basert på informert samtykke. Men oppslutningen er svært høy i Norge, og nesten alle foreldre velger å delta. Helsepersonell anbefaler sterkt at alle barn screenes.
Gjør hælprøven vondt?
Barnet vil kjenne et lite stikk, og mange babyer gråter kort. Hud-mot-hud-kontakt med mor eller far og amming under prøvetakingen lindrer smerten. Det hele er over på noen sekunder.
Hvor lang tid tar det å få svar?
De fleste prøver analyseres raskt. Dersom alt er normalt, vil dere vanligvis ikke høre noe. Hvis det er behov for oppfølging, kontaktes dere som regel innen 1-2 uker. Ved mistanke om akutt tilstand tas kontakt mye raskere.
Hva skjer med blodprøven etterpå?
Blodprøvene oppbevares ved Nyfødtscreeningen ved OUS. De kan brukes til kvalitetssikring og forskning, men bare etter godkjenning fra etisk komite. Foreldre kan be om at prøven destrueres.
Les mer
- Kontroller på helsestasjonen - hva skjer?
- Første uken hjemme med nyfødt
- Hud-til-hud med nyfødt - hvorfor det er viktig
- Vaksiner for barn - komplett oversikt
- Følg babyens helse og utvikling
- Registrer og følg opp med Min Baby
