Navlestumpen er sårbar de første ukene etter fødsel. Vanligvis heler den helt fint av seg selv, men i sjeldne tilfeller kan bakterier trenge inn og gi navlebetennelse - medisinsk kalt omfalitt. Denne tilstanden krever rask behandling, og det er viktig at du som forelder vet hva du skal se etter.
Hva er navlebetennelse (omfalitt)?
Navlebetennelse er en bakteriell infeksjon i navlestumpen og vevet rundt. Tilstanden rammer nyfødte de første 2-3 ukene av livet, mens navlestumpen fortsatt er i ferd med å heles.
Når navlestrengen klippes etter fødsel, er det åpne blodkar i navlestumpen som gradvis lukkes etter hvert som stumpen tørker inn. I denne perioden kan bakterier komme inn gjennom det sårbare området og forårsake infeksjon.
De vanligste bakteriene som forårsaker navlebetennelse er Staphylococcus aureus (gule stafylokokker), Escherichia coli og Gruppe B-streptokokker. Disse kan overføres via hendene til den som steller barnet, eller fra babyens eget hudmiljø.
Navlebetennelse er sjelden i Norge takket være god fødselsomsorg og hygienestandarder, men det er likevel viktig å kjenne tegnene.
Normal heling av navlestumpen
For å kunne skille mellom normalt og unormalt er det nyttig å vite hvordan en frisk navlestump ser ut underveis i helingsprosessen:
- Dag 1-3: Navlestumpen er myk og gulhvit, med plastklipsen festet
- Dag 3-7: Stumpen tørker inn, skrumper og blir gulbrun til mørkebrun
- Dag 7-14: Stumpen løsner og faller av av seg selv
- Etter avfall: Navlen kan væske litt og se rød ut i 2-3 dager - dette er normalt
En svak lukt fra navlestumpen er helt normalt og skyldes naturlig forråtnelse. Litt blod eller gul væske rett når stumpen løsner er også vanlig.
Les mer om daglig stell i vår guide om navlestumppleie.
Tegn på navlebetennelse - dette skal du se etter
Navlebetennelse utvikler seg vanligvis i løpet av de første 3-21 dagene etter fødsel. Symptomene kan variere fra milde til alvorlige, og det er viktig å reagere raskt.
Tidlige tegn
- Rødhet rundt navlen som brer seg utover på magen - ikke bare rett ved stumpen
- Hevelse i huden rundt navleområdet
- Økt væsking - mer enn vanlig, spesielt gulgrønn eller illeluktende utflod
- Varm hud rundt navlen sammenlignet med resten av magen
- Babyen virker ukomfortabel når du berører navleområdet
Alvorligere tegn
- Puss - tykk, gulgrønn væske som lukter vondt
- Feber over 38 °C (hos nyfødte er selv lav feber alvorlig)
- Babyen er slapp og mindre våken enn vanlig
- Babyen spiser dårlig eller nekter brystet/flasken
- Irritabilitet - mer gråt enn normalt, vanskelig å trøste
- Blødning fra navlen som ikke stopper
Kontakt lege eller legevakt umiddelbart hvis du ser rødhet som brer seg utover fra navlen, puss med vond lukt, eller babyen har feber, er slapp eller spiser dårlig. Navlebetennelse kan utvikle seg til blodforgiftning (sepsis) hvis den ikke behandles raskt. Hos nyfødte under én måned er feber alltid en grunn til å kontakte lege.
Slik sjekker du om rødheten brer seg
Det kan være vanskelig å vurdere om rødhet rundt navlen er normal irritasjon eller begynnende infeksjon. Her er et enkelt triks:
- Merk kanten av det røde området med en kulepenn
- Vent 30-60 minutter
- Sjekk igjen - har rødheten spredd seg forbi merket?
Hvis rødheten har spredd seg, kontakt lege samme dag. Hvis den er stabil eller minkende, skyldes den mest sannsynlig mekanisk irritasjon fra selve navlestumpen.
Når skal du kontakte lege?
Ring fastlege, helsestasjon eller legevakt umiddelbart hvis babyen har:
- Rødhet som brer seg utover fra navlen
- Gulgrønn, illeluktende puss fra navlen
- Feber (over 38 °C målt rektalt)
- Slapphet - babyen er vanskelig å vekke eller reagerer lite
- Dårlig matlyst - nekter å spise eller spiser mye mindre enn vanlig
- Rask pust eller pustebesvær
- Blødning som ikke stopper etter 5-7 minutters press
Sepsis (blodforgiftning) hos nyfødte er en akutt, livstruende tilstand. Ifølge Norsk barnelegeforenings retningslinjer er lav alder en selvstendig risikofaktor for alvorlig forløp. Barn under 3 måneder, og spesielt under 1 måned, krever særlig aktsomhet ved feber og infeksjon. Ikke vent og se - ring lege med en gang.
Behandling av navlebetennelse
Behandlingen avhenger av hvor alvorlig infeksjonen er.
Mild navlebetennelse
Ved milde tegn (lett rødhet, noe væsking uten feber) kan legen anbefale:
- Vask navlen med NaCl 0,9 % (saltvann) eller rent vann 1-3 ganger daglig hvis legen vurderer at det bare er væsking eller lett irritasjon
- Tørk godt med bomullspinne eller ren kompress etterpå
- Tett oppfølging med kontroll hos lege innen 24-48 timer
Moderat til alvorlig navlebetennelse
Ved tydelig infeksjon med puss, spredning av rødhet eller feber, krever behandlingen:
- Sykehusinnleggelse - spesielt for nyfødte under 1 måned
- Intravenøs antibiotika - vanligvis penicillin og gentamicin som førstelinje
- Blodkultur og blodprøver for å overvåke infeksjonen
- Overvåking av babyen med tanke på sepsis
Ifølge Norsk barnelegeforening og Helsedirektoratets retningslinjer starter man antibiotika så raskt som mulig ved sannsynlig sepsis, helst innen en time. Empirisk behandling justeres etter blodkultur og resistensmønster.
Behandlingens varighet varierer. Milde tilfeller kan klare seg med noen dagers behandling, mens alvorlige infeksjoner kan kreve lengre sykehusopphold.
Mulige komplikasjoner
Navlebetennelse som ikke oppdages eller behandles i tide kan føre til alvorlige komplikasjoner:
- Sepsis (blodforgiftning) - bakterier sprer seg til blodbanen
- Nekrotiserende fasciitt - alvorlig infeksjon i hud og underhud
- Peritonitt - betennelse i bukhinnen
- Levertilstander - på grunn av de tilknyttede blodkarene mellom navle og lever
Risikoen for komplikasjoner understreker hvor viktig det er å oppsøke lege tidlig. Med rask behandling har de aller fleste babyer med navlebetennelse et godt forløp.
Forebygging - slik reduserer du risikoen
God hygiene og riktig navlestell er den beste forebyggingen mot navlebetennelse.
Håndvask er det viktigste tiltaket
- Vask hendene grundig med såpe og vann hver gang før du steller babyen
- Alle som skal holde babyen bør vaske hendene først
- Bruk hånddesinfeksjon hvis håndvask ikke er tilgjengelig
Tørr navlepleie
Norske helsestasjoner anbefaler tørr navlepleie som standard:
- Tørk forsiktig rundt navlestumpen med en tørr bomullspinne daglig
- Hold navlestumpen tørr og luftig
- Brett bleiekanten ned under stumpen slik at den ikke dekkes til
- Unngå unødvendig bruk av antiseptiske midler - de kan forsinke helingen
Andre forebyggende tiltak
- La navlestumpen falle av naturlig - aldri trekk eller dra i den
- Unngå å legge babyen i fullt bad mens navlestumpen er sårbar - bruk svampe- eller klutbad de første dagene
- Tørk navlen ekstra godt etter bading
- Bruk rene klær og bleier
- Hold urin og avføring borte fra navleområdet
Fuktighet skaper gode vekstvilkår for bakterier, så tørrhet er nøkkelen.
Les mer om den første uken hjemme med nyfødt for flere tips om stell i nyfødtperioden.
Navlebetennelse vs. navlegranulom - hva er forskjellen?
Det er lett å forveksle navlebetennelse med navlegranulom, men det er to ulike tilstander:
| Navlebetennelse | Navlegranulom | |
|---|---|---|
| Årsak | Bakteriell infeksjon | Overskudd av granulasjonsvev |
| Utseende | Rødhet, hevelse, puss | Rosa, bløt kul i navlen |
| Feber | Kan oppstå | Nei |
| Smerte | Ja, babyen reagerer på berøring | Nei |
| Behandling | Antibiotika (kan kreve sykehus) | Salt eller steroidkrem |
| Alvorlighet | Potensielt alvorlig | Ufarlig |
Navlegranulom er mye vanligere enn navlebetennelse og krever ikke antibiotikabehandling. Helsestasjonen kan behandle det enkelt med bordsalt eller i noen tilfeller steroidkrem. Les mer om dette i vår artikkel om navlestumppleie.
Risikofaktorer
Noen babyer har høyere risiko for navlebetennelse:
- For tidlig fødsel - premature har et mer umodent immunforsvar
- Lav fødselsvekt - under 2500 gram
- Forlenget vannavgang - mer enn 18 timer mellom vannavgang og fødsel
- Mors feber under fødsel - kan tyde på infeksjon
- Bruk av navlevenekateter - ved behandling på nyfødtintensiv
- Dårlig hygiene ved stell av navlestumpen
Hvis babyen din har en eller flere av disse risikofaktorene, vær ekstra oppmerksom på navlestumpen de første ukene.
Vanlige spørsmål
Hvor vanlig er navlebetennelse i Norge?
Navlebetennelse er sjelden i land med god fødselsomsorg som Norge. Forekomsten er lav takket være hygienestandarder på fødeavdelinger og god veiledning i navlestell på barsel og helsestasjon. De fleste navlestumper heler helt uten problemer.
Kan navlebetennelse oppstå etter at navlestumpen har falt av?
Ja, infeksjon kan oppstå så lenge navlen ikke er helt tilhelet. De første 2-3 ukene etter fødsel er den mest sårbare perioden, uavhengig av om stumpen fortsatt sitter fast eller har falt av.
Er det farlig å bade babyen før navlestumpen har falt av?
Nei, du kan bade babyen så lenge du tørker navlen grundig etterpå. Bruk gjerne svampebad (vask med klut) de første dagene. Det viktigste er å unngå at navlestumpen forblir fuktig over tid.
Kan amming beskytte mot navlebetennelse?
Amming styrker babyens immunforsvar generelt, noe som kan gi bedre motstandskraft mot infeksjoner. Men den viktigste forebyggingen er god håndvask og riktig navlestell.
Hva gjør helsestasjonen ved mistanke om navlebetennelse?
Helsestasjonen vurderer navlen og kan gi råd om vask med NaCl eller rent vann ved væsking og lett irritasjon. Ved tydelige infeksjonstegn henviser de videre til lege eller sykehus for antibiotikabehandling.
Les mer
- Navlestumpen hos nyfødte - stell og heling
- Første uken hjemme med nyfødt
- Kontroller på helsestasjonen
- Navlebrokk hos babyer
- Helsesporing for babyen din
Kilder
- Helsebiblioteket - Norsk barnelegeforening: Navlegranulom hos nyfødte (retningslinjer for navlestell)
- Helsebiblioteket - Norsk barnelegeforening: Neonatal sepsis
- Helsenorge.no - Gruppe B streptokokkinfeksjon hos nyfødte
- Helsenorge.no - Blodforgiftning (sepsis)
- Babyverden.no - Navlestumpen
- Metodebok SSHF - Barnestell Føde/Barsel
