Ettåringen din ser at et annet barn gråter og begynner selv å gråte. Toåringen henter bamsen sin for å trøste deg. Treåringen spør "er du lei deg?" og gir deg en klem. Dette er empati i utvikling - og det er noe av det fineste du kan observere hos barnet ditt.
Empati er evnen til å leve seg inn i andres følelser og se ting fra deres perspektiv. Det er en ferdighet som utvikles gradvis, og som foreldre kan du gjøre mye for å støtte den.
Hvordan utvikles empati?
Empati er ikke noe barn enten har eller ikke har. Det er en sammensatt ferdighet som utvikles trinn for trinn gjennom hele barndommen.
Fase 1: Global empati (0-1 år)
I det første leveåret skiller ikke babyen tydelig mellom egne og andres følelser. Når en annen baby gråter, begynner babyen også å gråte - ikke fordi den forstår at den andre er lei seg, men fordi den "smittes" av følelsen. Forskere kaller dette emosjonell smitte.
En baby på 11 måneder som ser en annen falle, kan begynne å gråte og søke trøst hos mamma - som om det var babyen selv som falt. Babyen føler ubehaget, men forstår ennå ikke hvor det kommer fra.
Fase 2: Egosentrisk empati (1-2 år)
Ettåringen begynner å forstå at andre er egne personer med egne følelser. Men barnet antar fortsatt at andre trenger det samme som det selv trenger. Hvis mamma er lei seg, henter barnet sin egen bamse - fordi bamsen trøster barnet selv.
Dette er ikke egoisme, men et viktig utviklingstrinn. Barnet prøver aktivt å hjelpe, bare med sine egne referanser.
Fase 3: Ekte empati (2-3 år)
I denne fasen begynner barnet å forstå at andres følelser kan være forskjellige fra egne. Barnet kan tilby trøst som er tilpasset den andre: Gi mamma en klem i stedet for bamsen, eller si "du er lei deg" uten selv å gråte.
Barnet kan nå også forstå at handlinger har konsekvenser for andres følelser. "Når jeg slår, blir det vondt for den andre."
Fase 4: Utvidet empati (3+ år)
Eldre barn begynner å forstå at følelser ikke bare er knyttet til øyeblikket, men til hele situasjoner. De kan for eksempel forstå at noen er lei seg fordi bestemor er syk, selv om de ikke ser bestemor akkurat nå.
Rammeplanen for barnehagen: "Barna skal møtes med empati og få mulighet til å videreutvikle egen empati og evne til tilgivelse." Empati er en av kjernekomponentene i sosial kompetanse, sammen med samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet.
Slik styrker du barnets empati
Forskning viser at barn utvikler empati best gjennom daglige erfaringer med empatiske voksne - ikke gjennom undervisning eller belæring. Her er konkrete ting du kan gjøre.
1. Vis empati selv
Barn lærer empati ved å oppleve den. Når du viser barnet at du forstår følelsene deres - "Jeg ser at du er sint fordi du ikke fikk isen" - lærer barnet å gjenkjenne og navngi følelser.
2. Sett ord på følelser
Hjelp barnet å bygge et følelsesordforråd. Bruk ord som glad, trist, sint, redd, frustrert og overrasket. "Du gråter - er du lei deg? Var det vondt da du falt?"
Barn som kan navngi egne følelser, er bedre rustet til å forstå andres.
3. Snakk om andres perspektiv
"Hvordan tror du Sara følte det da du tok leken hennes?" Slike spørsmål hjelper barnet å øve på å ta andres perspektiv. Men husk at dette krever kognitiv modenhet - det fungerer best fra ca. 3 år.
4. Les bøker sammen
Bøker er en fantastisk arena for å snakke om følelser. Stopp opp ved bilder og spør: "Hvorfor gråter han? Hva tror du skjedde?" Bildebøker med tydelige ansiktsuttrykk er spesielt gode for de minste.
5. Anerkjenn prososiale handlinger
Når barnet viser omsorg - deler, trøster, hjelper - legg merke til det og kommenter: "Det var fint at du ga Sara bamsen da hun var lei seg. Det hjalp henne." Slik forsterker du empatisk atferd uten at det blir belæring.
6. Unngå skam
"Du burde skamme deg" eller "stygge barn" undergraver empatiutviklingen. Barnet trenger å føle seg trygt for å kunne bry seg om andre. Korriger handlingen, ikke barnet: "Det er ikke greit å slå. Det gjør vondt."
Tips: Bruk hverdagssituasjoner. Middagsbordet, sandkassen, bilturen - alle er arenaer for å snakke om følelser. "Hundekvalpen ser redd ut. Hva tror du vi kan gjøre for at den føler seg tryggere?"

Empati i barnehagen
Barnehagen er en unik arena for utvikling av empati. Her møter barnet jevnaldrende daglig, og det oppstår situasjoner der empati trengs - konflikter om leker, barn som faller, noen som er lei seg.
Rammeplanen for barnehagen legger vekt på at personalet skal:
- Støtte barnas evne til innlevelse og omsorg for hverandre
- Hjelpe barna med å sette ord på følelser
- Skape et miljø der barna er mottakere av omsorg, men også selv viser omsorg
- Forebygge mobbing og utestenging
Forskning fra norske barnehager viser en sammenheng mellom kvaliteten på samspillet mellom barn og voksne og barnas empatiske nivå. Barn som opplever varm og sensitiv omsorg fra de voksne, viser høyere empati.
Empati og grensesetting
Empati og grenser er ikke motsetninger. Et empatisk barn trenger også å lære at det kan si nei, at det ikke alltid må gi etter, og at dets egne følelser er like viktige.
Balansen mellom empati og selvhevdelse er selve kjernen i sosial kompetanse. Barnet trenger å lære at det kan bry seg om andre og samtidig ivareta seg selv.
Når kan det være grunn til bekymring?
De fleste barn utvikler empati i sitt eget tempo. Men ta kontakt med helsestasjonen hvis:
- Barnet viser svært lite interesse for andre barn over tid
- Barnet reagerer aldri på andres gråt eller ubehag (etter 18-24 måneder)
- Barnet konsekvent utelater seg fra sosialt samspill
- Du har en generell bekymring for barnets sosiale utvikling
Lav empatisk respons kan noen ganger henge sammen med andre utviklingsutfordringer som bør utredes.
Vanlige spørsmål
Kan man lære barn empati?
Ja, men ikke gjennom belæring. Barn lærer empati ved å oppleve den selv, ved å se empatiske voksne rundt seg, og ved å øve i trygge sosiale situasjoner. Samtaler om følelser, lesing av bøker og hverdagslige samspill er de beste "treningsarenaene".
Er det normalt at toåringen slår andre?
Ja, det er vanlig. Toåringer har ennå ikke fullstendig impulskontroll, og de bruker kroppen for å uttrykke frustrasjon de ikke har ord for. Det betyr ikke at barnet mangler empati - det betyr at selvkontrollen ennå ikke er på plass.
Betyr det at barnet mitt mangler empati hvis det ikke vil dele?
Nei. Å dele krever både empati og selvkontroll - to ferdigheter som er under utvikling. Barn under 3 år har naturlig et egosentrisk perspektiv, og det er helt normalt. Evnen til å dele frivillig utvikles gradvis.
Når utvikler barn "ekte" medfølelse?
Mellom 2 og 3 år begynner de fleste barn å vise ekte medfølelse - de trøster andre på måter som er tilpasset den andres behov, ikke bare egne. Men dette er en gradvis prosess som fortsetter å utvikles gjennom hele barndommen og ungdomstiden.

Les mer
- Emosjonell utvikling hos barn
- Sosiale ferdigheter hos småbarn
- Lære barn å dele og vente
- Forstå barns følelser
- Følg barnets utvikling
Kilder
- Udir.no - Sosial kompetanse (støttemateriell til Rammeplanen)
- Statped - Hvordan styrke sosiale ferdigheter hos barn og unge
- Utdanningsforskning.no - Hva er sosial kompetanse?
- Rammeplan for barnehagen (Udir.no)
Sist oppdatert: Mars 2026






