Barseldepresjon blir oftest snakket om i sammenheng med mødre. Men forskning viser tydelig at også fedre og partnere kan rammes av depressive plager etter at de har fått barn. Likevel er det mange som ikke vet at dette er en reell tilstand, og mange menn oppsøker ikke hjelp.
Her får du vite hva barseldepresjon hos far og partner innebærer, hvordan du gjenkjenner det, og hvor du kan få hjelp.
Hvor vanlig er det?
Internasjonal forskning viser at rundt 7-10 prosent av nybakte fedre opplever depressive symptomer i det første året etter fødsel. En dansk undersøkelse fant at omtrent 7 prosent av fedre utvikler en fødselsdepresjon.
Risikoen øker betydelig dersom partneren også har fødselsdepresjon. Når mor har depresjon etter fødsel, øker forekomsten av depresjon hos far.
Likevel er tilstanden underdiagnostisert. Mange menn kjenner ikke igjen symptomene, og helsetjenesten har tradisjonelt fokusert mest på mors psykiske helse i barseltiden.
Helsedirektoratet anbefaler at helsepersonell har oppmerksomhet også på partner og far. Retningslinjene for helsestasjonstjenesten sier at helsesykepleier skal ha spesielt fokus på å se etter tegn på barseldepresjon hos begge foreldrene.
Symptomer hos fedre og partnere
Symptomene på barseldepresjon hos menn kan se annerledes ut enn hos kvinner. Mens mødre ofte rapporterer tristhet, gråt og tilbaketrekning, er det vanlig at fedre uttrykker depresjonen gjennom andre kanaler.
Vanlige symptomer
- Irritabilitet og sinne - uforholdsmessig kort lunte, eksplosivt temperament
- Tilbaketrekning - unngår kontakt med baby og partner, jobber mer
- Tretthet og energiløshet - utover det som er normalt med et nyfødt barn
- Søvnproblemer - vansker med å sove selv når muligheten er der
- Konsentrasjonsvansker - glemmer ting, klarer ikke fokusere
- Tap av interesse - mister gleden av ting som vanligvis engasjerer
- Fysiske plager - hodepine, magesmerter, muskelsmerter uten klar årsak
- Økt alkoholbruk eller andre rusmidler som selvmedisinering
- Følelse av utilstrekkelighet - opplever seg som en dårlig far
Skiller seg fra vanlig trøtthet
Det er normalt å være sliten og overveldet som nybakt forelder. Men dersom symptomene vedvarer mesteparten av dagen, over flere uker, og påvirker daglig funksjon, kan det dreie seg om en depresjon.
Har du tanker om å skade deg selv, eller opplever du at livet kjennes meningsløst? Ring fastlegen din i dag, eller kontakt Mental Helses hjelpetelefon (116 123) som er åpen hele døgnet.
Risikofaktorer
Noen faktorer øker risikoen for barseldepresjon hos fedre og partnere:
- Partners depresjon - den sterkeste risikofaktoren
- Tidligere depresjon eller andre psykiske lidelser
- Søvnmangel - kronisk for lite søvn over tid
- Parforholdsproblemer - konflikter og dårlig kommunikasjon
- Ufrivillig barnløshet eller komplisert svangerskap
- Manglende støttenettverk - få venner eller familie å lene seg på
- Økonomiske bekymringer - press om å forsørge familien
- Traumatisk fødsel - å være til stede ved en vanskelig fødsel
- Urealistiske forventninger - forventninger om å mestre alt umiddelbart
Forskning viser at barseldepresjon hos far og mor trigges av delvis ulike faktorer. For mødre ser det ut til at tidligere barn beskytter mot depresjon, men denne effekten ser man ikke like tydelig hos fedre.
Hvorfor er det underdiagnostisert?
Det er flere grunner til at barseldepresjon hos fedre ofte ikke fanges opp:
Manglende kunnskap
Mange menn vet ikke at barseldepresjon kan ramme dem. De tror det bare er noe som gjelder kvinner, og kjenner ikke igjen egne symptomer som depresjon.
Maskuline normer
Kulturelle forventninger om at menn skal være sterke og tåle alt gjør det vanskelig å be om hjelp. Mange menn opplever skam knyttet til det å ikke mestre den nye situasjonen.
Mindre oppfølging fra helsetjenesten
Mens mødre har tett oppfølging gjennom svangerskap og barsel med jordmor, fastlege og helsestasjon, har fedre tradisjonelt færre kontaktpunkter med helsetjenesten i denne perioden.
Symptomene ser annerledes ut
Screening-verktøy som EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) er utviklet med hovedfokus på kvinner. Menns symptomer, som irritabilitet og økt alkoholbruk, fanges ikke alltid like godt opp.
Konsekvenser for familien
Barseldepresjon hos far påvirker hele familien:
- For barnet: Deprimerte fedre kan ha vansker med å respondere på barnets behov og signaler, noe som kan påvirke tilknytningen mellom far og barn.
- For parforholdet: Depresjon hos en av foreldrene legger ekstra press på forholdet. Konflikter kan øke, og intimiteten kan reduseres.
- For mor: Dersom far er deprimert, får mor mindre støtte i en sårbar periode. Risikoen for at også hun utvikler depresjon øker.
Forskning viser at depresjon hos foreldre - både mor og far - kan påvirke barnets sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Tidlig hjelp er viktig for hele familien.
Hvor får du hjelp i Norge?
Det finnes god hjelp å få. Det første steget er å snakke med noen.
Helsestasjonen
Helsestasjonen er der for hele familien, ikke bare mor og barn. Helsesykepleier kan screene deg med EPDS-skjemaet, som også er validert for fedre. Be om en samtale - du trenger ikke vente til neste kontroll.
Fastlegen
Fastlegen kan vurdere om du har en depresjon, og tilby behandling. Dette kan være:
- Støttesamtaler
- Henvisning til psykolog eller psykisk helsetjeneste i kommunen
- Medikamentell behandling ved behov
- Sykemelding dersom du ikke klarer å jobbe
Andre ressurser
- Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (hele døgnet)
- Kirkens SOS: 22 40 00 40 (hele døgnet)
- Familievernkontoret: Gratis samtaleterapi for par og familier
- Kommunal psykisk helsetjeneste: Tilbud i de fleste kommuner, ingen henvisning nødvendig
Hva kan du gjøre selv?
Snakk om det
Det viktigste du kan gjøre er å sette ord på hvordan du har det. Snakk med partneren din, en venn, eller en fagperson. Å innrømme at du sliter er ikke svakhet, det er styrke.
Ta vare på deg selv
- Prioriter søvn når det er mulig - del på nattevåkingen
- Hold fast ved noen aktiviteter du liker, selv i liten skala
- Beveg deg - fysisk aktivitet har dokumentert effekt mot depresjon
- Begrens alkohol - det forverrer depressive symptomer
Bygg tilknytning til barnet
- Ha regelmessig hudkontakt med babyen
- Ta ansvar for daglige rutiner som stell, bading eller leggetid
- Snakk og syng for barnet - barnet gjenkjenner stemmen din fra svangerskapet
- Gi deg selv lov til å prøve og feile
Aksepter at det tar tid
Overgangen til foreldrerollen er stor. Det er normalt at det tar tid å finne seg til rette. Ikke forvent at alt skal falle på plass umiddelbart.
For deg som er partner til en som sliter
Hvis du merker at partneren din har endret seg etter fødselen, kan du:
- Ta opp bekymringen din på en ikke-konfronterende måte
- Foreslå å kontakte fastlegen eller helsestasjonen sammen
- Vise at det er trygt å snakke om vanskelige følelser
- Unngå å bagatellisere - "det går over" er sjelden til hjelp
- Ta vare på deg selv også, og søk støtte om du trenger det
Vanlige spørsmål
Kan EPDS-skjemaet brukes for fedre?
Ja. Edinburgh Postnatal Depression Scale er validert for bruk også hos fedre, og Helsedirektoratets retningslinjer anbefaler at helsesykepleier spør begge foreldrene om psykisk helse. Be om å få fylle ut skjemaet ved neste kontroll.
Når bør jeg oppsøke hjelp?
Dersom du har hatt nedstemt humør, irritabilitet eller tap av interesse mesteparten av dagen i to uker eller mer, bør du kontakte fastlege eller helsestasjon. Ikke vent til det blir verre.
Kan barseldepresjon hos far gå over av seg selv?
Milde symptomer kan bedres med bedre søvn, sosial støtte og fysisk aktivitet. Men en klinisk depresjon trenger som regel profesjonell hjelp. Ubehandlet depresjon kan vare i mange måneder og påvirke hele familien.
Er det vanlig å føle seg utenfor som nybakt far?
Mange nybakte fedre beskriver en følelse av å stå på utsiden, særlig i den første tiden når barnet er tettest knyttet til mor. Dette er vanlig og betyr ikke at du er en dårlig far. Aktiv deltakelse i stellet og omsorgen bygger gradvis tilknytning.
Les mer
- Fødselsdepresjon: Årsaker og behandling
- Far og baby: Tilknytning fra første stund
- Parforhold etter baby
- Pappapermisjon og fedrekvoten
- Selvpleie for nye foreldre
- Forebygging av foreldreuttmattelse
- Min baby - helsetjenester
