Mange foreldre lurer på om barnets oppførsel er innenfor det normale, eller om det kan være tegn på autisme. Det er naturlig å reflektere over dette - spesielt når du leser om utvikling og milepæler på nettet.
Det aller viktigste å vite er dette: de fleste barn som viser enkeltegn, har ikke autisme. Barn utvikler seg ulikt, og det er stor variasjon i hva som er normalt. Samtidig kan tidlig oppdagelse og tilrettelegging gjøre en stor forskjell for barn som faktisk er på autismespekteret.
Denne artikkelen er ment som informasjon, ikke som et verktøy for å stille diagnose. Bare kvalifisert helsepersonell kan utrede og diagnostisere autisme. Er du bekymret, ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen.
Hva er autisme?
Autismespekterforstyrrelser (ASF) er en nevroutviklingsforstyrrelse som påvirker hvordan en person opplever verden, kommuniserer og samhandler med andre. Det kalles et «spekter» fordi det er stor variasjon - fra personer som trenger mye støtte i hverdagen, til personer som lever helt selvstendige liv.
I Norge brukes diagnosesystemet ICD-10 (snart ICD-11), og autisme diagnostiseres som F84.0 (barneautisme) eller F84.5 (Aspergers syndrom), selv om skillet mellom disse er i ferd med å fases ut til fordel for en samlebetegnelse.
Hvor vanlig er det?
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) har omtrent 1 prosent av befolkningen en autismespekterdiagnose. Gutter diagnostiseres omtrent fire ganger oftere enn jenter, men det er økende bevissthet om at jenter kan ha andre uttrykk som har blitt oversett.
Tidlige tegn - hva kan du se etter?
Noen tegn kan være synlige allerede fra 6-12 måneders alder, men det er viktig å understreke at enkelttegn sjelden betyr autisme. Det er mønsteret og omfanget som har betydning.
Fra 6 til 12 måneder
- Lite eller uvanlig øyekontakt - babyen søker sjelden blikket ditt
- Ikke respons på eget navn ved 9-12 måneder - de fleste babyer snur seg når de hører navnet sitt
- Få eller ingen sosiale smil - smiler sjelden tilbake når du smiler
- Lite peking og gestikulering - peker ikke på ting for å vise deg
Fra 12 til 18 måneder
- Manglende felles oppmerksomhet - følger ikke blikket ditt når du peker på noe
- Ikke vinker had-ha eller klapper i hendene
- Lite imitasjon - hermer ikke etter handlinger som å børste håret eller snakke i telefon
- Begrenset bablelyder - mindre «samtale»-babling enn jevnaldrende
Fra 18 til 24 måneder
- Få eller ingen ord - de fleste har 10-50 ord ved 18 måneder
- Lite interesse for andre barn - leker helst alene
- Repetitiv lek - snurrer hjulene på biler i stedet for å kjøre dem, stabelhøyder i stedet for fantasilek
- Sterke reaksjoner på sanseinntrykk - uvanlig følsom for lyder, lys eller teksturer
Fra 2 til 3 år
- Forsinket eller uvanlig språk - ekkolali (gjentar ord/fraser uten kontekst)
- Vansker med å leke med andre - foretrekker parallell lek eller trekker seg unna
- Fastlåste rutiner - blir svært urolig av endringer
- Begrenset fantasilek - leker sjelden «late som»-lek
- Spesielle bevegelser - vifting med hendene, gange på tå, snurring
Mange av tegnene over kan også forklares av helt andre ting - temperament, forsinket modning, hørselsproblemer eller andre utviklingsforstyrrelser. Ikke trekk konklusjoner basert på en artikkel. Snakk med fagfolk.
Hva er normalt, og hva bør følges opp?
Alle barn har sine særegenheter. Noen barn er sjenerte, noen er sene med å snakke, og noen har sterke preferanser for rutiner. Dette betyr vanligvis ikke autisme.
Tegn som sjelden betyr autisme alene
- Barnet er sen med å gå eller snakke, men har god øyekontakt og samspill
- Barnet liker å sortere leker etter farge eller størrelse
- Barnet har en favorittlek det gjør ofte
- Barnet gråter ved store forsamlinger eller nye steder
Når bør du ta kontakt med helsestasjonen?
Det er mønsteret som er avgjørende. Hvis barnet har flere av disse tegnene samtidig, er det lurt å ta det opp:
- Lite øyekontakt kombinert med forsinket språk
- Manglende peking/delt glede og lite interesse for andre barn
- Tap av ferdigheter barnet allerede hadde (regresjon)
- Mangel på fantasilek kombinert med repetitive bevegelser
Helsestasjonen gjør rutinemessig utviklingsvurdering ved alle konsultasjoner. 18-månederskontrollen og 2-årskontrollen er spesielt viktige for å fange opp utviklingsforstyrrelser. Møt opp til disse kontrollene.
Slik fungerer utredning i Norge
Hvis helsestasjonen eller fastlegen mistenker autisme, settes det i gang en utredning. Her er stegene:
1. Helsestasjon eller fastlege
Første steg er alltid helsestasjonen eller fastlegen. De gjør en førstegangs vurdering og kan bruke screeningverktøy som M-CHAT (Modified Checklist for Autism in Toddlers). Ved mistanke henvises barnet videre.
2. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
PPT i kommunen kan gjøre observasjoner i barnehage og hjemme. De vurderer barnets fungering i hverdagen og kan gi tilrådning om tilrettelegging uavhengig av diagnose.
3. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
BUP i spesialisthelsetjenesten gjør den formelle utredningen. Denne inkluderer:
- Grundig kartlegging av utviklingshistorie
- Observasjon av barnet
- Standardiserte tester og verktøy (ADOS-2, ADI-R)
- Medisinsk undersøkelse (hørsel, syn, blodprøver)
- Eventuelt kognitive tester
Utredningen tar vanligvis noen måneder, og ventetiden kan variere mellom regioner.
4. Etter diagnose
Hvis barnet får en autismediagnose, kobles det inn et tverrfaglig team. Barnehabiliteringen gir veiledning, og barnet kan få rett til:
- Tilrettelagt barnehagetilbud (ekstra ressurser)
- Spesialpedagogisk hjelp via PPT
- Støttekontakt
- Avlastning for familien
Hva kan du gjøre i mellomtiden?
Du trenger ikke vente på en utredning for å støtte barnet ditt. Disse tiltakene er gode for alle barn:
Styrk samspillet
- Følg barnets interesse - Sett deg ned på gulvet og gjør det barnet gjør. Vis at du ser det.
- Bruk enkelt språk - Korte setninger med tydelig betoning.
- Vent og gi respons - Gi barnet tid til å kommunisere på sin måte, og svar på alle forsøk.
Forutsigbarhet
- Dagsplaner med bilder kan hjelpe barnet forstå hva som skjer.
- Forbered på endringer - Fortell hva som skal skje på forhånd.
- Ha faste rutiner for måltider, legging og aktiviteter.
Leketips
- Enkle lek-med-lek aktiviteter (bobler, baller, peekaboo)
- Sensoriske aktiviteter (vann, sand, plastelina)
- Musikk og sang med bevegelser
Sjekk milepæler for barnets alder for å ha en oversikt over hva du kan forvente.
Myter om autisme
«Autisme skyldes vaksiner»
Nei. Denne myten stammer fra en tilbaketrukket studie av Andrew Wakefield fra 1998. Tallrike store studier har vist at det ikke er noen sammenheng mellom vaksiner og autisme. Folkehelseinstituttet er tydelig: vaksiner er trygge.
«Barn vokser det av seg»
Autisme er en livslang tilstand. Med riktig støtte utvikler mange barn seg svært positivt, men det betyr ikke at autismen forsvinner. Tidlig innsats gir best resultater.
«Autistiske barn har ikke empati»
Barn og voksne med autisme har empati, men kan uttrykke den annerledes. De kan ha vansker med å lese kroppsspråk og sosiale signaler, men det betyr ikke at de ikke bryr seg.
Vanlige spørsmål
Kan man se autisme hos en baby under ett år?
Noen tidlige tegn kan være synlige fra 6-12 måneder, som lite øyekontakt, manglende respons på eget navn, og få sosiale smil. Men de aller fleste babyer med slike enkelttegn har ikke autisme. Diagnose stilles sjelden før 2-3 års alder.
Bør jeg bekymre meg hvis barnet mitt ikke peker?
Peking er en viktig milepæl som de fleste barn mestrer mellom 9-14 måneder. Hvis barnet ikke peker ved 16-18 måneder, er det lurt å nevne det for helsestasjonen - men det betyr ikke nødvendigvis autisme.
Hvor lang er ventetiden for utredning i Norge?
Ventetiden varierer mellom regionene, men BUP har en frist på 10 uker for vurdering av mottatt henvisning, og utredning starter ofte innen noen måneder. Kommunens PPT kan gi støtte allerede mens du venter.
Kan jenter ha autisme?
Ja. Jenter diagnostiseres oftere sent fordi de kan «maskere» - de kopierer andres sosiale atferd og skjuler vanskene sine. Forskning viser at jenter med autisme oftere har mer subtile tegn.
Hva er forskjellen mellom autisme og ADHD?
Autisme og ADHD er ulike diagnoser, men de kan overlappe. ADHD handler primært om oppmerksomhet, impulsivitet og aktivitetsnivå, mens autisme handler om sosial kommunikasjon og repetitive mønstre. Et barn kan ha begge deler. Les mer om ADHD-tegn hos småbarn.
Relevante verktøy på BabyHub
- Milepæler - følg barnets utvikling
- Babyens tidslinje uke for uke
- Dagbok - logg barnets fremgang
- Les mer om baby utvikling måned for måned
- Språkforsinket barn - når bør du søke hjelp?
Les mer
- ADHD-tegn hos småbarn: Hva bør foreldre se etter?
- Baby går ikke ved 15 måneder: Når bør du søke hjelp?
- Emosjonell utvikling barn: Følelser fra 0 til 3 år
- Aktiviteter - Alderstilpassede aktiviteter
