Småbarn er aktive. De klatrer, løper, hopper og skifter mellom aktiviteter i et tempo som kan utmatte enhver voksen. For de aller fleste er dette helt normal utvikling. Men noen foreldre lurer på om barnets aktivitetsnivå, impulsivitet eller konsentrasjonsvansker kan være tegn på ADHD.
Det viktigste å vite: ADHD diagnostiseres normalt ikke før barnet er 6-7 år. Men tegn kan vise seg tidligere, og det kan være verdifullt å forstå hva du bør se etter - ikke for å sette en merkelapp, men for å gi barnet riktig støtte.
ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en nevroutviklingsforstyrrelse som påvirker oppmerksomhet, impulsivitet og aktivitetsnivå. Det er en av de vanligste utviklingsforstyrrelsene hos barn i Norge.
Hva er ADHD?
ADHD innebærer vedvarende vansker med oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet som påvirker barnets fungering i hverdagen. Det finnes tre undertyper:
- Uoppmerksom type - hovedsakelig konsentrasjonsvansker
- Hyperaktiv/impulsiv type - hovedsakelig motorisk uro og impulsivitet
- Kombinert type - vansker med begge deler (vanligst)
Ifølge Folkehelseinstituttet har omtrent 3-5 prosent av barn i Norge ADHD. Gutter diagnostiseres oftere enn jenter, men jenter har oftere den uoppmerksomme typen som kan være vanskeligere å oppdage.
Normal småbarnsatferd vs. mulige ADHD-tegn
Alle småbarn er impulsive, har kort oppmerksomhet og er fysisk aktive. Det er helt normalt. Forskjellen mellom vanlig småbarnsatferd og mulige ADHD-tegn handler om grad, varighet og om det skiller seg tydelig fra jevnaldrende.
Normal atferd hos 2-3-åringer
- Kan konsentrere seg om en aktivitet i 3-6 minutter
- Har raserianfall når de ikke får viljen sin
- Løper rundt og klatrer på møbler
- Sliter med å vente på tur
- Glemmer regler som nettopp ble forklart
- Avbryter voksne som snakker
Alt dette er helt normalt og har ingenting med ADHD å gjøre.
Tegn som kan tyde på ADHD (fra 3 år)
Disse tegnene bør ses i sammenheng - enkelttegn betyr sjelden ADHD:
Oppmerksomhet:
- Skifter aktivitet mye raskere enn jevnaldrende - selv i lek barnet liker
- Virker som det ikke hører når du snakker direkte til det
- Mister interessen umiddelbart for de fleste aktiviteter
- Har store vansker med å følge enkle instruksjoner med flere steg
Hyperaktivitet:
- I konstant bevegelse - selv i situasjoner der andre barn klarer å sitte rolig
- Klatrer overalt i situasjoner der det er uhensiktsmessig
- Snakker mye mer enn jevnaldrende
- Kan ikke leke rolig - selv ikke i korte perioder
Impulsivitet:
- Reagerer kraftig og umiddelbart på frustrasjon - sterkere enn jevnaldrende
- Tar ting fra andre barn uten å tenke seg om - gjentatte ganger
- Løper ut i veien uten å stoppe - trass i gjentatte forklaringer
- Slår, biter eller dytte hyppigere enn andre barn på samme alder
Mange av disse tegnene er vanlige hos alle småbarn. Det som kan gjøre dem bekymringsverdige, er at de er tydeligere enn hos jevnaldrende, at de vises i flere sammenhenger (hjemme og i barnehagen), og at de vedvarer over tid.
Når er barnet «bare aktivt» og når bør du reagere?
Tre spørsmål å stille deg selv
-
Er det annerledes enn jevnaldrende? - Se på barnet i sammenheng med andre barn på samme alder. I barnehagen kan personalet gi verdifull tilbakemelding.
-
Vises det i flere situasjoner? - Hvis barnet er urolig bare hjemme, men rolig i barnehagen (eller omvendt), handler det trolig om kontekst, ikke ADHD.
-
Påvirker det barnets hverdag? - Har barnet vansker med å delta i vanlige aktiviteter, bli med i lek med andre barn, eller ha det hyggelig i familien?
Faktorer som kan ligne ADHD
Mange ting kan gi ADHD-lignende symptomer uten at barnet har ADHD:
- For lite søvn - søvnmangel gir uro, konsentrasjonsvansker og impulsivitet
- Stress eller endringer - ny barnehage, nytt søsken, flytting
- Sensoriske behov - behov for mer bevegelse og sanseinntrykk (se sanseintegrasjon hos barn)
- Høy begavelse - barn som kjeder seg kan bli urolige
- Forsinket språkutvikling - frustrasjon over å ikke bli forstått (se språkforsinket barn)
Bruk søvnsporeren på BabyHub for å sjekke om barnet får nok søvn. Søvnmangel er en av de vanligste årsakene til ADHD-lignende atferd hos småbarn.
Utredning for ADHD i Norge
Hvorfor venter man vanligvis til skolealder?
ADHD-diagnose stilles sjelden før 6 års alder av flere grunner:
- Småbarn er naturlig uoppmerksomme, aktive og impulsive
- Symptomene må vedvare over tid for å skille dem fra normal modning
- Diagnosekriteriene er utviklet for eldre barn
- Mange barn «vokser fra» tidlige vansker
Men det betyr ikke at du skal vente med å søke hjelp. Tidlig støtte kan gis uten diagnose.
Veien til hjelp
1. Barnehagen og helsestasjonen Start med å snakke med barnehagen og helsesykepleier. De ser barnet i sammenheng med andre barn og kan gi viktige observasjoner. Barnehagen kan også sette inn tiltak som ekstra struktur og forutsigbarhet.
2. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT kan observere barnet og gi tilrådning om tilrettelegging i barnehagen. De kan også vurdere om det er behov for spesialpedagogisk hjelp.
3. Fastlegen Fastlegen kan henvise til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) ved behov. Ta med observasjoner fra barnehage og helsestasjon.
4. BUP BUP gjør en grundig utredning som inkluderer samtaler med foreldre, observasjon, spørreskjemaer og eventuelt kognitive tester. Utredningen ser på om vanskene kan forklares av ADHD, andre tilstander, eller en kombinasjon.
Hva kan du gjøre hjemme?
Uavhengig av om barnet har ADHD eller «bare» er ekstra aktivt, hjelper disse strategiene:
Struktur og forutsigbarhet
- Faste rutiner for morgen, måltider og kveld
- Gi beskjeder én om gangen - «ta på skoene» i stedet for «ta på skoene, hent sekken og finn luene»
- Bruk timer - «om 5 minutter er det ryddetid» med en synlig nedtelling
- Dagsplan med bilder - hjelper barnet forstå hva som skjer
Bevegelse og aktivitet
- Planlegg mye fysisk aktivitet - aktive barn trenger å bevege seg
- Utelek i all slags vær - natur og frisk luft demper uro
- Bevegelsespauser - korte pauser med hopping, dans eller løping mellom rolige aktiviteter
Positiv oppmerksomhet
- Ros ønsket atferd - «så fint at du ventet!» i stedet for å bare påpeke det negative
- Velg dine kamper - ikke korriger alt. Fokuser på det viktigste.
- Gi oppmerksomhet til det positive - barn som får lite positiv oppmerksomhet, søker negativ oppmerksomhet i stedet
Når det er vanskelig
- Ta pauser - det er krevende å ha et svært aktivt barn. Be om avlastning.
- Snakk med andre - andre foreldre, helsesykepleier eller en psykolog
- Husk at det ikke er din skyld - ADHD er nevrobiologisk, ikke et resultat av dårlig oppdragelse
ADHD og andre tilstander
ADHD opptrer ofte sammen med andre vansker:
- Autisme - omtrent 30-50 prosent av barn med ADHD har også trekk fra autismespekteret. Les mer om tidlige tegn på autisme.
- Språkvansker - forsinket språkutvikling er vanlig ved ADHD
- Søvnvansker - mange barn med ADHD har vansker med innsovning og urolig søvn
- Atferdsvansker - impulsivitet kan føre til konflikter med andre barn
Vanlige spørsmål
Kan man se ADHD hos en 2-åring?
Nei, man kan ikke diagnostisere ADHD hos en 2-åring. All atferd som forbindes med ADHD - uro, kort oppmerksomhet, impulsivitet - er helt normal hos toåringer. Men hvis du er bekymret, er det alltid greit å snakke med helsestasjonen.
Er barnet mitt hyperaktivt eller bare veldig aktivt?
De fleste aktive småbarn har ikke ADHD. Et barn som kan konsentrere seg om noe det liker (bygge med klosser, se på en bok), men ikke om andre ting, er sannsynligvis normalt selektivt i oppmerksomheten. Ved ADHD er vanskene gjennomgående.
Kan ADHD forebygges?
ADHD er i stor grad genetisk betinget og kan ikke forebygges. Men mye fysisk aktivitet, nok søvn, gode rutiner og et trygt miljø hjelper alle barn - med og uten ADHD - til å fungere bedre i hverdagen.
Hva er forskjellen mellom ADHD og ADD?
ADD er et eldre begrep for ADHD uten hyperaktivitet (uoppmerksom type). I dag brukes samlebetegnelsen ADHD med underspesifikasjon av type. Den uoppmerksomme typen er vanskeligere å oppdage fordi barnet ikke nødvendigvis er urolig.
Skal man medisinere små barn for ADHD?
Medikamentell behandling er ikke aktuelt for barn under 6 år i Norge. For småbarn anbefaler man pedagogiske tiltak, tilrettelegging i barnehagen og veiledning til foreldre. Medisiner vurderes først fra skolealder og alltid i kombinasjon med andre tiltak.
Relevante verktøy på BabyHub
- Milepæler - følg barnets utvikling
- Søvnsporer - sjekk søvnmønsteret
- Dagbok - logg observasjoner
- Babyens tidslinje
- Sanseintegrasjon hos barn
Les mer
- Konsentrasjon hos småbarn - slik styrker du den
- Autisme hos barn: Tidlige tegn og hva du bør vite
- Grensesetting for småbarn: Kjærlig og tydelig
- Aktiviteter - Alderstilpassede aktiviteter
