Laster sjekklisten
Laster sjekklisten
0 av 26 punkter sortert
Trykk på ringen når det er gjort.
De fleste sinneutbrudd skjer ved trøtthet eller sult
Rød eller blå genser, ikke hva vil du ha på?
Om 5 minutter skal vi rydde, om 2 minutter skal vi rydde
Bære brødet, velge frukt
Jeg forstår at du er sint, men vi slår ikke
Noen barn vil holdes, andre vil ha plass
Forskning viser entydig at det gjør atferden verre over tid
Det undergraver tilliten
I trassalderen
Hvordan dere forebygger konflikter, setter en grense og står i sinneutbruddet, og hva dere lar være. Faste grep dere kan bli enige om på forhånd.
5 spørsmål
Bufdir skriver i oversikten over barnets utvikling at de aller fleste barn rundt to år begynner å ville «klare selv» og si nei. Rundt tre år forstår barnet at det er en egen person som kan påvirke omgivelsene og bestemme selv, men det er ikke helt klart til å formidle det språklig, og det kan gi sinne over det som for voksne virker som bagateller. Bufdir skriver at det som regel blir lettere i takt med at barna blir flinkere til å uttrykke seg språklig. Barn er like individuelt forskjellige som voksne, så det finnes ingen fasit som gjelder for alle barns utvikling.
Bufdir skriver at sinne og fysisk aggressivitet er en normal måte å uttrykke seg på for de yngste barna, og at mangelen på språk og kontroll på egne følelser gjør at de ofte dytter eller slår for å få «sagt» hva de ønsker. De aller fleste barn blir gradvis mindre fysisk aggressive når de får bedre språklige og sosiale ferdigheter. Bufdirs råd er å holde seg rolig, sørge for at ingen blir skremt eller skadd ved å skille barna og roe den som slår, og godta sterke følelser, men sette klare grenser for slag: «Jeg ser at du er sint, og det er greit. Men det er ikke lov å slå.» Hjelp barnet å finne andre måter å uttrykke seg på, og si heller «jeg vil ikke at du gjør sånn» enn «du er slem». Bufdir skriver at det kan være aktuelt å be om hjelp utenfra hvis barnet viser sinnet på uakseptable måter som å bite, spytte eller kaste farlige gjenstander, hvis intensiteten på aggresjonen er høy, hvis omgivelsene reagerer tydelig eller hvis barnehagen sier fra om at barnet har en utfordring.
Bufdir skriver at raserianfall, særlig ute blant andre, kan kjennes både flaut, intenst og vanskelig for foreldrene. Prøv å være rolig og tydelig i situasjonen. Selv om situasjonen ikke løser seg der og da, virker det som regel positivt inn på barnet at du beholder roen. Se an hva barnet trenger: kanskje kan det oppleves trygt å sitte på fanget til følelsene har rast fra seg, kanskje holder det at du er i nærheten og er rolig, eller kanskje trenger barnet at du leder det ut av den vanskelige situasjonen på en trygg og god måte. Å vise at du forstår følelsene, betyr ikke nødvendigvis at barnet får viljen sin. Forebygging hjelper: handle når barnet er uthvilt, gi barnet en oppgave (holde en vare, velge frukt), og forbered barnet på hva som skal skje.
Bufdir skriver at et sint barn trenger hjelp av deg som forelder til å roe seg ned, og at du hjelper barnet ved å forsøke å forstå hva det føler og sette ord på det sammen med barnet. Se an hva barnet trenger: kanskje kan det oppleves trygt å sitte på fanget til følelsene har rast fra seg, kanskje holder det at du er i nærheten og er rolig, eller kanskje trenger barnet at du leder det ut av en vanskelig situasjon på en trygg og god måte. Kjenner du at du selv blir sint, skriver Bufdir at du kan gå bort noen sekunder og telle til ti først, fordi det ikke hjelper barnet å se deg sint.
Bufdir skriver at de aller fleste barn gradvis blir mindre fysisk aggressive når de får bedre språklige og sosiale ferdigheter. Det kan være aktuelt å be om hjelp utenfra hvis barnet viser sinnet på uakseptable måter som å bite, spytte eller kaste farlige gjenstander, hvis du får klare signaler på at omgivelsene reagerer på barnets oppførsel, hvis intensiteten på aggresjonen er høy, eller hvis barnehagen gir deg tilbakemelding om at barnet har en utfordring. Er dere bekymret, bør dere ikke gå for lenge med bekymringen, fordi det er mye lettere å snu negative sirkler tidlig. Ta kontakt med barnehagen, helsesykepleier på helsestasjonen eller familievernkontoret.
Sjekkliste for å håndtere trassalderen hos småbarn. Praktiske strategier for grensesetting, sinneutbrudd og positiv veiledning.
Relaterte sjekklister
Oppdatert mars 2026 · Lagres automatisk i denne nettleseren