Tilknytning og bonding med nyfødt

Nærhet er et behov hos nyfødte. Helsenorge skriver at nyfødte har et naturlig behov for kroppsvarme, nærhet, trygghet og kjærlighet, og at barnet føler seg trygt og verdifullt når du viser kjærlighet, gir støtte og er til stede. Helsedirektoratet beskriver at foreldre som er kjærlige, tilgjengelige og responsive, gjerne får barn som utvikler en trygg tilknytning, og at måten foreldrene trøster og beskytter barnet på, blir en del av barnet selv. Barnegråt kan likevel vekke sterke følelser, særlig når barnet er vanskelig å trøste. Du må aldri riste barnet, fordi det kan gi varig hjerneskade. Helsenorge råder deg til å snakke med partner, lege eller helsestasjon hvis gråten blir vanskelig å håndtere, og til å be om hjelp umiddelbart hvis du står i fare for å skade barnet.

Helsedirektoratet beskriver at tilknytningsbåndet dannes gradvis gjennom samspillet, slik at barnet tidlig foretrekker de primære omsorgspersonene fremfor andre. Tilknytningsatferd kan ikke alltid observeres, men kommer ofte til syne når barnet føler seg utrygt, for eksempel når det blir atskilt fra deg og når dere møtes igjen. Helsenorge skriver at barnet fra tre til seks måneder for eksempel kan begynne å smile og le når det hører en kjent stemme eller ser et kjent ansikt. Barn med omsorgspersoner som er kjærlige, responsive, stabile og tilgjengelige, utvikler som regel en trygg tilknytning. Helsestasjonen gir veiledning om samspill og tilknytning gjennom hele helsestasjonsprogrammet, så ta det opp med helsesykepleier hvis du er bekymret for at barnet virker uvanlig passivt, ikke søker kontakt, ikke smiler tilbake eller virker likegyldig til nærhet og adskillelse.

Ja. Helsenorge skriver at en alvorlig depresjon over lengre tid kan påvirke tilknytningen mellom deg og barnet og utløse stress hos begge, og at noen blir mindre følsomme for signaler og behov fra barnet. Likegyldigheten kan knyttes til amming, mating, omsorg og stell. Barn tåler likevel godt en kortvarig stressende situasjon dersom den jevne omsorgen er god. Helsedirektoratet skriver at også fedre kan rammes av fødselsdepresjon. Oppsøk lege, jordmor eller helsesykepleier hvis du mangler initiativ eller evne til å glede deg, er irritert eller nedstemt over tid, gråter lett og alt kjennes vanskelig, eller har vonde tanker om å skade deg selv eller barnet. Er du redd for å skade barnet, skal du søke hjelp umiddelbart. Det finnes effektiv behandling, som støttesamtaler, styrking av det sosiale nettverket og psykoterapi, og ved alvorlig depresjon kan legemidler være aktuelt. Fastlegen hjelper deg å finne et legemiddel som ikke påvirker barnet negativt om du ammer. Helsenorge skriver at det er en fordel å erkjenne depresjonen tidlig, slik at gode hjelpetiltak for både deg og barnet kommer på plass, og at de fleste som får riktig behandling, blir helt friske igjen.