Laster sjekklisten
Laster sjekklisten
0 av 22 punkter sortert
Trykk på ringen når dere har noe.
Trykk på navnet for flere valg.
60-70 cm bred og lav - tryggeste overgang
Ingen mellomrom
På den ene siden, minimum 6 mnd etter overgang
Varer lengre enn juniorseng
Praktisk for lite rom
Fallrisiko
Barnesikret åpning, maks 10 cm
Så barnet finner tilbake til sengen
Demper fall
Bok, sang, nattlys
Før sengebyttet
Sengen, et barnesikret rom og små grep som gjør byttet mykere for barnet. Kryss av det dere har, og kjøp bare det rommet mangler.
6 spørsmål
Helsenorge anbefaler at barnet deler rom med foreldrene i minst 6 måneder, og råder til å la barnets seng stå på foreldrenes rom det første halvåret for å redusere risikoen for krybbedød. Når barnet er klart for eget rom etter dette, varierer mye fra barn til barn og fra familie til familie. Helsenorge skriver at det er vanlig at barn våkner minst én gang i løpet av natten fram til de er rundt tre år, og at opplevelser i hverdagen, som barnehagestart, kan påvirke søvnen. Tegn på at barnet kan være klart, kan være at det klarer å roe seg selv ned igjen etter korte oppvåkninger og viser interesse for å sove som «de store». Unngå gjerne å gjøre overgangen samtidig med andre store endringer som ny baby, barnehagestart eller flytting.
Nattskrekk (nattlige skrekkanfall, pavor nocturnus) er ifølge en fagartikkel fra Nasjonalt senter for søvnmedisin (SOVno, Helse Bergen), en fagtjeneste for helsepersonell og ikke en offentlig anbefaling, hyppigst hos barn på 5-7 år og forekommer hos opptil 6 prosent av barn. Anfallene starter gjerne i 4-årsalderen, og de aller fleste vokser det av seg før tenårene. FHI skriver om søvnvansker generelt at mange barn vokser dem av seg, men ikke alle. Ifølge SOVno starter anfallet gjerne med et skrik, og barnet ser skrekkslagent ut og kan hoppe ut av sengen, men er svært vanskelig å vekke og husker vanligvis ikke noe neste dag. Anfallene varer vanligvis under ti minutter. SOVno fraråder å vekke barnet og anbefaler å snakke beroligende til det; pass også på at barnet ikke skader seg. Nattskrekk er ikke det samme som mareritt, og tilstanden skyldes ikke alvorlig sykdom. Risikoen øker ved søvnmangel, så sørg for at barnet får nok søvn og ikke blir overtrett. Er du bekymret for barnets søvn, snakk med helsestasjonen eller fastlegen (Helsenorge).
Tilbakefall er vanlig i overgangsfasen. Barnet kan plutselig nekte å sove i egen seng, stå opp gjentatte ganger eller komme inn til foreldrene midt på natten etter å ha sovet fint i flere uker. Helsenorge skriver at barn kan våkne når de får tenner, er syke, har mareritt, er i et utviklingssprang eller trenger kontakt med foreldrene, og at opplevelser i hverdagen, som barnehagestart, kan påvirke søvnen. Vær tålmodig og forutsigbar: gå tilbake til rutinen som fungerte, følg barnet rolig tilbake til sengen, gi en kort klem og si god natt. Unngå å innføre nye vaner under tilbakefallet som dere ikke ønsker å opprettholde. Helsenorge skriver at barnet kan trenge mer støtte ved legging eller oppvåkning i slike perioder, men at søvnen vanligvis stabiliserer seg og barnet finner tilbake til gode søvnrutiner når hverdagen roer seg.
Ja, dette er en helt naturlig reaksjon, spesielt i begynnelsen av overgangen. Den gamle sengen representerer trygghet og det kjente, og det er forståelig at barnet savner dette. I stedet for å gi etter og sette opp sprinkelsengen igjen, prøv å forstå hva barnet trenger - kanskje det handler om nærhet, trygghet eller en rutine som mangler. Et nattlys, en favorittbamse, litt åpen dør, eller en avtale om at du kommer innom og sjekker etter 5 minutter kan gi nok trygghet til at barnet klarer å sovne i den nye sengen. Mange foreldre har god erfaring med å sitte ved sengen den første uken og gradvis flytte stolen lenger mot døren over flere dager. Vær forsiktig med å fjerne sprinkelsengen helt for tidlig - noen barn trenger å se at den gamle sengen fortsatt finnes, men at den nye sengen er "storebarnssengen".
Søvntrening, der barnet gradvis lærer å sovne uten at foreldrene er til stede, kan kombineres med overgangen til egen seng, men mange synes det er enklest å ta én endring om gangen. Hvis barnet allerede sovner selv i sprinkelsengen, handler overgangen bare om å venne seg til ny seng. Hvis barnet trenger en forelder til stede for å sovne, kan dere jobbe med innsovningen først og deretter bytte seng, eller omvendt. Helsenorge skriver at barnet ikke trenger å lære å sovne uten hjelp fra deg, at du gradvis kan tilpasse støtten barnet trenger for å sovne, og at endringer kan være krevende og ta tid. Gradvis tilbaketrekking, der du sitter ved sengen og reduserer tilstedeværelsen litt etter litt, er en skånsom tilnærming. Uansett metode gir forutsigbarhet og rutiner barnet trygghet og kan gjøre det lettere å sovne (Helsenorge). Snakk med helsesykepleier på helsestasjonen hvis dere er usikre på hva som passer for barnet deres.
Mange barn trenger en periode med en forelder til stede for å sovne trygt, spesielt i starten av overgangen til egen seng. Helsenorge skriver at de fleste barn trenger litt hjelp og støtte for å sovne, og at barnet ikke trenger å lære å sovne uten hjelp fra deg. En gradvis tilnærming fungerer godt for mange: begynn med å sitte ved sengen til barnet sovner, flytt deretter stolen litt lenger unna over flere dager, og etter hvert kan du si «jeg kommer tilbake om 5 minutter» og gå ut. Faste kveldsrutiner, som bok, sang, klem, nattlys og god natt, er gull verdt, fordi forutsigbarhet og rutiner gir barnet trygghet og kan gjøre det lettere å sovne (Helsenorge). Noen barn har nytte av en «sovebok» der foreldrene skriver en kort setning hver kveld («I dag lekte du i sandkassen og var modig»), som kan leses neste kveld. Endringer kan være krevende og ta tid, så gi barnet og dere selv tålmodighet.
Komplett sjekkliste for overgangen fra sprinkelseng til egen seng. Tegn på at barnet er klart, forberedelser, sikkerhet og tips for en smidig overgang.
Relaterte sjekklister
Oppdatert oktober 2026 · Lagres automatisk i denne nettleseren