Kresne barn - Sjekkliste for matglede

Helsedirektoratet ber deg være oppmerksom hvis barnet spiser svært lite eller har et snevert og gjentakende matrepertoar over tid, unngår mat på grunn av konsistens, smak, lukt eller frykt for ubehag, for eksempel redsel for kvelning eller oppkast, blir urolig eller stresset når det blir tilbudt ny mat, viser lav interesse for mat og måltider, eller mister vekt eller høydevekst. Ifølge Helsedirektoratet handler dette ikke om stahet eller kresenhet, men kan være uttrykk for stress, overfølsomhet eller tidligere vonde erfaringer. Ta det da opp med helsestasjonen eller fastlegen, og søk også hjelp hvis du som forelder føler at situasjonen tar overhånd. Helsedirektoratets retningslinje for helsestasjonen sier at klinisk ernæringsfysiolog om mulig bør involveres ved særspising eller manglende vekst, og at barnet ved behov bør henvises til fastlege. Barn med mistanke om spiseforstyrrelse kan henvises til BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Helsedirektoratet skriver at tidlig innsats gir bedre prognose og kan forebygge alvorlige tilstander.

Mange barn er kresne til tider, og det trenger ikke å være et tegn på en spiseforstyrrelse (Helsenorge). Barn er ofte nysgjerrige på ny mat, men kan være skeptiske til mat de ikke har smakt før, og smakssansen er hele tiden under utvikling. Ifølge Helsedirektoratet aksepteres for eksempel grønnsaker lett når barnet starter med annen mat, men ikke nødvendigvis like lett når det er blitt litt eldre, rundt 2-4 år gammelt. Det kan ta tid å lære barn å like ny mat. Om barnet ikke liker maten første gang, så fortsett å servere den: tilbyr du en bestemt matvare gjentatte ganger, øker det muligheten for at barnet begynner å like smaken og konsistensen (Helsenorge). Helsenorge råder deg til ikke å lokke eller tvinge barnet til å spise, å skape ro og god stemning rundt måltidet og å unngå mye oppmerksomhet rundt hvor mye barnet spiser, for barnet skal selv få bestemme hvor mye det vil spise. Unngå å gjøre mat til en kamparena, og ha tålmodighet.

Å blande grønnsaker inn i sauser, gryteretter eller grøt er helt greit som en del av vanlig mat, og Helsenorge foreslår selv å tilsette for eksempel revet gulrot i grøten for variasjon i smak og konsistens. Men vil du at barnet skal lære å like grønnsakene, bør det også få se og smake dem: Helsenorge skriver at tilbyr du en bestemt matvare gjentatte ganger, øker dette muligheten for at barnet begynner å like smaken og konsistensen. Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider, og grønnsakene kan serveres kokte, rå, dampede, bakte eller i salat. Spiser barnet vanligvis lite grønnsaker, råder Helsenorge deg til å tilby litt grønnsaker, gjerne kuttet i små biter, i begynnelsen av måltidet. La gjerne barnet hjelpe til med å dele opp eller raspe grønnsakene, for ifølge Helsenorge får mange barn mer lyst til å spise mat de selv har vært med på å lage. Ikke lokk eller tving barnet til å spise.