Du har kanskje lagt merke til det allerede på barselavdelingen. Babyen i sengen ved siden av sov rolig gjennom alt, mens din egen reagerte på hvert minste smell. Noen barn kaster seg inn i nye situasjoner med åpne armer, mens andre trenger lang tid før de tør slippe taket i buksen din.
Dette er temperament. Barnets medfødte måte å møte verden på. Det er ikke noe barnet velger, og det er heller ikke noe du har forårsaket. Men måten du møter temperamentet på, har alt å si.
Hva er temperament?
Temperament er de medfødte trekkene som påvirker hvordan barnet reagerer på omgivelsene - hvor intenst det opplever følelser, hvor raskt det tilpasser seg endringer, og hvor mye stimulering det trenger eller tåler.
Forskningen på barns temperament startet med psykologene Alexander Thomas og Stella Chess på 1950-tallet. De fulgte over 130 barn fra spedbarnsalder til voksen alder, og fant at temperament er relativt stabilt gjennom livet - men at det kan formes av miljøet barnet vokser opp i.
Temperament er ikke skjebne. Det er et utgangspunkt. Et barn som er forsiktig som baby, kan bli en trygg og utforskende toåring - hvis det møtes med tålmodighet og forståelse.
De tre temperamentstypene
Thomas og Chess beskrev tre hovedtyper av temperament. Omtrent 65 prosent av alle barn passer inn i en av disse, mens resten har en blanding.
Det fleksible barnet (ca. 40 prosent)
Disse barna tilpasser seg raskt nye situasjoner. De har gjerne en jevn og positiv stemning, finner rytmen i hverdagen uten store vanskeligheter, og reagerer med moderat intensitet på endringer.
Kjennetegn:
- Får lett gode rutiner for søvn og mat
- Smiler mye og viser interesse for nye mennesker
- Håndterer overganger (ny barnepark, nye voksne) relativt greit
- Gir tydelige, men ikke overveldende signaler
Obs: Fordi disse barna er "greie", kan det være lett å overse behovene deres. De trenger like mye oppmerksomhet og nærhet som alle andre barn.
Det intense barnet (ca. 10 prosent)
Disse barna reagerer sterkt på det meste. Følelsene er store - både gleden og frustrasjonen. De kan ha uforutsigbare rutiner og bruker lengre tid på å tilpasse seg endringer.
Kjennetegn:
- Reagerer kraftig på nye situasjoner, lyder eller smaker
- Kan ha uregelmessig søvn- og matmønster
- Gråter ofte intenst og er vanskelig å trøste
- Viser sterke følelser i begge retninger - like mye glede som frustrasjon
Viktig: Unngå å kalle barnet "vanskelig". Denne betegnelsen sier mer om hvor krevende situasjonen er for deg som forelder, enn om barnet som person. Begrepet "intenst" eller "følsomt" beskriver barnet uten å stemple det.
Det forsiktige barnet (ca. 15 prosent)
Disse barna trenger tid. De trekker seg gjerne tilbake i nye situasjoner, observerer lenge før de deltar, og reagerer med lav intensitet. Med tid og trygghet blomstrer de.
Kjennetegn:
- Trenger oppvarmingstid i nye situasjoner
- Holder seg tett til foreldrene ved fremmede
- Observerer lenge før de deltar i lek
- Reagerer mildt, men kan bli stille og innesluttet ved overstimulering
De ni temperamentstrekkene
Bak de tre typene ligger ni konkrete trekk som til sammen danner barnets unike profil. Alle barn har sin egen kombinasjon av disse.
- Aktivitetsnivå - Er barnet i konstant bevegelse, eller rolig og avventende?
- Regelmessighet - Finner barnet raskt rytme i søvn, mat og bleieskift?
- Tilnærming/tilbaketrekning - Kaster barnet seg ut i nye ting, eller holder det seg tilbake?
- Tilpasningsevne - Hvor raskt venner barnet seg til endringer?
- Følelsesmessig intensitet - Reagerer barnet kraftig eller dempet?
- Stemningsleie - Er barnet oftest i godt eller dårlig humør?
- Distraherbarhet - Lar barnet seg lett avlede, eller er det fokusert?
- Utholdenhet - Fortsetter barnet å prøve når noe er vanskelig?
- Sensorisk terskel - Hvor mye stimulering skal til før barnet reagerer?
Det finnes ingen "riktig" kombinasjon. Hvert trekk har sine styrker. Et barn med høy utholdenhet gir seg aldri - noe som er fantastisk når det øver på å gå, men utfordrende når det insisterer på å kle seg selv når dere allerede er sent ute.
Goodness of fit - når forelder og barn matcher
Det viktigste begrepet fra Thomas og Chess sin forskning er kanskje "goodness of fit" - altså hvor godt barnets temperament passer med forventningene og kravene i miljøet rundt.
Et forsiktig barn som får god tid til å varme opp i barnehagen, har god fit. Det samme barnet som blir presset til å delta i gruppeaktiviteter fra første sekund, har dårlig fit.
God fit betyr ikke at barn og forelder er like. Det betyr at forelderen forstår barnets temperament og tilpasser forventningene deretter.
Eksempler på tilpasning
Intenst barn + rolig forelder: Du vet at barnet reagerer sterkt. I stedet for å si "slutt å overreagere", sier du: "Wow, det var virkelig frustrerende for deg." Du gir rom for de store følelsene uten å bli revet med.
Forsiktig barn + sosial forelder: Du elsker å ha folk på besøk, men barnet gjemmer seg bak deg. I stedet for å tvinge det frem, lar du det observere fra fanget ditt. Du sier til gjestene: "Hun trenger litt tid." Og etter en halvtime kryper hun ned på egen hånd.
Aktivt barn + strukturert hverdag: Barnet ditt kan ikke sitte stille. I stedet for å kreve ro ved middagsbordet i 30 minutter, aksepterer du at 10 minutter er nok, og sørger for mye fysisk aktivitet resten av dagen.
Temperament er som barnets naturlige toneart. Du trenger ikke endre tonearten - du trenger å finne melodien som passer til den.
Slik tilpasser du foreldrestilen
For det fleksible barnet
- Ikke ta barnet for gitt bare fordi det er "greit"
- Sjekk inn aktivt - spør hvordan det har det, selv om det ikke klager
- Gi rom for negative følelser også - disse barna kan undertrykke ubehag fordi de merker at det er lettere for alle
For det intense barnet
- Forbered barnet på endringer - "Om fem minutter skal vi gå fra parken"
- Ha realistiske forventninger til nye situasjoner
- Prioriter gode rutiner - forutsigbarhet demper intensiteten
- Ta pauser - du trenger også å fylle opp ditt eget batteri
- Les mer om følelsesregulering hos barn for konkrete strategier
For det forsiktige barnet
- Gi tid - aldri press barnet inn i situasjoner det ikke er klar for
- Vær broen - sitt med barnet i nye situasjoner til det er trygt nok til å utforske selv
- Anerkjenn motet - "Jeg så at du gikk bort til de andre barna. Det var modig"
- Ikke unnskyld barnet med "hun er bare sjenert" - det stempler
- Les om tilknytning og trygg base for å forstå hvorfor trygghet er nøkkelen
Temperament er ikke en diagnose
Det er viktig å skille mellom temperament og atferdsvansker. Et intenst temperament er ikke det samme som ADHD. Et forsiktig temperament er ikke det samme som angst. Temperament er normalvariasjon - det er bredden i hvordan friske barn fungerer.
Når bør du søke hjelp?
- Når barnets reaksjoner gjør hverdagen umulig over tid - ikke bare i perioder
- Når barnet virker vedvarende ulykkelig eller engstelig
- Når du som forelder føler at du ikke når frem uansett hva du prøver
- Når barnehagen eller helsestasjonen uttrykker bekymring
Helsestasjonen er et godt sted å starte. De kan hjelpe deg å vurdere om det du opplever er innenfor normalvariasjonen, eller om det kan være noe mer.
Husk: Å forstå barnets temperament er ikke det samme som å unnskylde all atferd. Du kan anerkjenne at barnet reagerer sterkt OG sette sunne grenser samtidig. Temperament forklarer reaksjonen, men betyr ikke at alt er greit.
Temperament endrer seg - litt
Temperament er relativt stabilt, men det er ikke hugget i stein. Forskning viser at miljøet barnet vokser opp i, kan forme hvordan temperamentet uttrykker seg.
Et forsiktig barn som møtes med tålmodighet og respekt, kan gradvis bli mer utforskende. Et intenst barn som lærer gode reguleringsstrategier, kan bli mer fleksibelt over tid. Men et forsiktig barn blir sjelden den som løper inn i rommet og tar over - og det trenger det heller ikke.
Din jobb er ikke å endre barnets temperament. Din jobb er å forstå det - og hjelpe barnet å bruke det som en styrke.
Vanlige spørsmål
Kan temperament endres med oppdragelse?
Ikke i bunn og grunn. Temperament er medfødt og relativt stabilt. Men måten temperamentet uttrykker seg på, kan formes av miljøet. Et intenst barn som får god støtte, lærer å kanalisere intensiteten konstruktivt - men barnet vil fortsatt ha sterke følelser.
Er det ene temperamentet bedre enn det andre?
Nei. Alle temperamentstyper har sine styrker. Fleksible barn tilpasser seg lett, intense barn er engasjerte og lidenskapelige, forsiktige barn er observante og gjennomtenkte. Ingen type er bedre eller dårligere - de er bare forskjellige.
Hva om foreldre har veldig forskjellig temperament fra barnet?
Det er helt normalt og veldig vanlig. Nøkkelen er bevissthet. Når du forstår at barnets reaksjoner handler om temperament og ikke om dårlig oppførsel, blir det lettere å møte barnet der det er. Les mer om emosjonell utvikling for å forstå hva som skjer bak reaksjonene.
Kan et barn ha en blanding av temperamentstyper?
Ja. Omtrent 35 prosent av barn passer ikke rent inn i en av de tre kategoriene. De kan for eksempel være fleksible i de fleste situasjoner, men forsiktige med nye mennesker. Det er helt normalt - kategoriene er veiledende, ikke absolutte.
Betyr et "vanskelig" temperament at barnet vil få problemer senere?
Nei. Forskningen til Thomas og Chess viste at det er samspillet mellom temperament og miljø som avgjør utfallet - ikke temperamentet alene. Et intenst barn med god "goodness of fit" klarer seg like bra som et fleksibelt barn. Nøkkelen er at foreldrene tilpasser seg barnets behov.
Oppsummering
Hvert barn kommer til verden med sitt eget temperament - sin egen måte å oppleve, reagere og tilpasse seg på. Å forstå barnets temperament handler ikke om å putte barnet i en boks, men om å møte det der det er.
De viktigste tingene å ta med seg:
- Temperament er medfødt - det er ikke noe barnet velger eller noe du har forårsaket
- Det finnes ingen feil type - alle temperamenter har styrker
- Goodness of fit er nøkkelen - tilpass forventningene til barnet du faktisk har
- Temperament er ikke en unnskyldning - du kan forstå og sette grenser samtidig
- Søk hjelp hvis du opplever at hverdagen er vedvarende vanskelig
Følg barnets utvikling og milepæler for å se hele bildet av hvordan barnet ditt vokser.
Les mer
- Emosjonell utvikling fra 0 til 3 år
- Forstå barns følelser: Sinne, frustrasjon og glede
- Tilknytning og samspill med baby
- Grensesetting for småbarn
- For deg med nyfødt
- For deg med baby
- For deg med småbarn
Kilder
- Thomas, A. & Chess, S. - New York Longitudinal Study (NYLS), temperament og "goodness of fit"
- Helsenorge.no - Barnets utvikling
- Helsedirektoratet - Retningslinjer for helsestasjonen
