Hopp til innhold
BabyHub
BabyHub
Tilbake til artikler
Helse

Kolikk hos baby: Årsaker, symptomer og hva som hjelper

Kolikk rammer 1 av 5 babyer. Forstå symptomene og lær hva som kan lindre - for babyen og for deg.

BabyHub NO
27. februar 2026
Forelder som trøster en gråtende baby

Du har prøvd alt. Ammet, byttet bleie, vugget, sunget. Men babyen skriker fortsatt - og du vet ikke hva du skal gjøre.

Hvis dette høres kjent ut, er du ikke alene. Kolikk rammer rundt 1 av 5 babyer, og det er en av de tøffeste utfordringene for nybagte foreldre. Det viktigste du trenger å vite akkurat nå: Det går over. Og det er ikke din feil.

Hva er kolikk?

Kolikk er langvarig, intens gråt hos en ellers frisk og velnært baby. Leger bruker Wessels kriterier for å stille diagnosen. Regelen er enkel å huske - den kalles «treregelen»:

  • Mer enn 3 timer sammenhengende gråt per dag
  • Mer enn 3 dager i uken
  • I mer enn 3 uker

Men tall forteller bare halve historien. Kolikk-gråt skiller seg fra vanlig gråt. Babyen knytter nevene, trekker bena opp mot magen, får rød ansiktsfarge og skriker med en gjennomtrengende, høy lyd. Gråten starter ofte brått, gjerne om ettermiddagen eller kvelden, og det er vanskelig å trøste babyen.

Det kan føles skremmende. Men husk: Babyen er ikke syk, og det betyr ikke at noe er galt med måten du tar vare på barnet ditt.

Når starter og slutter kolikk?

Kolikk følger et forutsigbart mønster. Det gir håp, selv midt i de tøffeste kveldene.

Typisk tidslinje:

  • 2-3 uker: Kolikken starter, ofte gradvis
  • 6 uker: Gråten er på sitt verste
  • 3 måneder: De fleste babyer blir merkbart bedre
  • 4-5 måneder: Nesten alle babyer har vokst det av seg

Så dersom du leser dette med en skrikende 6-uking på armen: Du er midt i det verste. Det blir lettere. Uke for uke, dag for dag. Mange foreldre beskriver at forbedringen kom som en gradvis demping - litt mindre gråt hver kveld, til det plutselig var over.

ℹ️

Fra Helsenorge: Kolikk forekommer hos omtrent 10-25 % av alle spedbarn. Det er like vanlig hos gutter og jenter, og like vanlig hos ammede og flaskeernærte babyer.

Hva forårsaker kolikk?

Her er det ærlige svaret: Ingen vet sikkert. Til tross for mange års forskning har vi ikke funnet en klar årsak til kolikk hos spedbarn.

Det finnes flere teorier:

  • Umodent fordøyelsessystem - tarmen er under utvikling og kan gi ubehag
  • Luftsvelging - babyen svelger luft under mating eller gråt
  • Overstimulering - noen babyer blir overveldet av inntrykk utover dagen
  • Ubalanse i tarmfloraen - nyere forskning ser på bakteriesammensetningen i tarmen
  • Tobakkeksponering - røyking i svangerskapet øker risikoen

Det vi vet med sikkerhet: Kolikk skyldes ikke dårlig foreldreskap. Du gjør ingenting feil. Noen babyer gråter mer enn andre, og det er ingen sammenheng mellom kolikk og hvordan du er som forelder.

Slik kan du lindre kolikken

Det finnes ingen mirakelkur. Men det finnes teknikker som kan dempe gråten - i hvert fall for en stund. Prøv deg frem. Det som fungerer en kveld, virker kanskje ikke neste dag.

Bæring og kroppskontakt

Mange kolikk-babyer roes av tett kroppskontakt. Bær babyen i en bæresele eller sjal, med magen mot kroppen din. Lyden av hjerterytmen din og varmen fra huden kan ha en beroligende effekt.

Bevegelse og rytme

  • Gå med babyen i bæresele
  • Vugg babyen rolig i armene
  • Sett babyen i vognen og gå en tur, selv om klokken er åtte om kvelden
  • Noen babyer roer seg av bilkjøring (vibrasjoner og monoton lyd)

Lyd som trøster

Hvit støy kan være overraskende effektivt. Prøv:

  • Støvsugerlyd eller vaskemaskin
  • En hvit støy-app
  • Rolig «ssshhh»-lyd nær babyens øre
  • Rennende vann

Magetrykk og stilling

  • Legg babyen på magen over underarmen din («flygrep»)
  • Syklebevegelser med babyens ben (kan hjelpe med luftplager)
  • Forsiktig massasje av magen med klokken

Varme

  • Et lunt bad kan roe ned
  • Varmeflaske innpakket i et håndkle mot babyens mage (pass temperaturen)
  • Hud-mot-hud-kontakt gir naturlig varme

Svøping

Noen babyer sover bedre når de er fast svøpt i et teppe. Svøpingen gir en følelse av trygghet som minner om livmoren. Slutt med svøping når babyen begynner å rulle seg, vanligvis rundt 2-3 måneder.

💡

Lag et «kolikk-verktøysett»: Finn 3-4 teknikker som av og til fungerer, og roter mellom dem. Når en ikke virker, bytt til neste. Noen kvelder vil ingenting hjelpe - og det er også normalt.

Hva med Minifom og andre midler?

Når babyen skriker kveld etter kveld, er det fristende å lete etter noe som virker. Her er det forskningen sier om de vanligste midlene.

Minifom (simetikon)

Minifom er det mest brukte kolikkmidlet i Norge. Det bryter opp luftbobler i magen og er ufarlig for babyen. Studier viser at det har begrenset effekt sammenlignet med placebo. Noen foreldre opplever at det hjelper, mens andre merker ingen forskjell.

Det er trygt å prøve, men ikke forvent mirakeleffekt.

Probiotika (Lactobacillus reuteri)

Noen studier tyder på at probiotikumet L. reuteri kan redusere gråtetiden hos ammede babyer med kolikk. Effekten er usikker hos flaskeernærte babyer. Snakk med helsesykepleier eller lege før du prøver.

Urtebaserte midler

Fennikel, kamille og lignende urtedrikker har begrenset dokumentasjon. Noen kan dessuten inneholde stoffer som ikke er trygge for spedbarn. Unngå å gi babyen urtedrikker uten å rådføre deg med legen.

Kiropraktikk og osteopati

Det finnes ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for at kiropraktikk eller osteopati hjelper mot kolikk. Noen foreldre rapporterer bedring, men dette kan skyldes at kolikken naturlig avtar over tid.

ℹ️

Fra NHI.no: Det finnes per i dag ingen medikamentell behandling med dokumentert effekt mot kolikk. Trygging av foreldrene og praktiske råd er den viktigste «behandlingen».

Når bør du kontakte lege?

Kolikk er en ufarlig tilstand, men det er viktig å utelukke andre årsaker til langvarig gråt. Oppsøk lege dersom babyen:

  • Ikke legger på seg som forventet
  • Kaster opp store mengder (ikke bare gulping)
  • Har blod i avføringen eller uvanlig avføring
  • Har feber (over 38 grader)
  • Er slapp og uinteressert i å spise
  • Gråter annerledes enn vanlig - mer skjærende eller vedvarende

Legen kan utelukke kumelkproteinallergi, gastroøsofageal refluks (sure oppstøt) og infeksjoner. Disse tilstandene kan ligne kolikk, men krever en annen tilnærming.

Dersom babyen er ammebarn og legen mistenker kumelkproteinallergi, kan du bli bedt om å kutte ut meieriprodukter i noen uker for å se om det hjelper.

Ta vare på deg selv

Å leve med en kolikk-baby er utmattende. Det er ikke et spørsmål om vilje eller styrke. Konstant gråt tærer på nervesystemet, forstyrrer søvnen og kan gjøre at du føler deg mislykket som forelder.

Du er ikke mislykket. Du er en forelder som gjør sitt aller beste i en vanskelig situasjon.

Praktiske tips for å holde ut

  • Del på ansvaret. Hvis dere er to, bytt på å trøste. En time om gangen, slik at den andre får hvile.
  • Ta imot hjelp. Når noen tilbyr å passe babyen, si ja. Bruk tiden til å sove, dusje eller bare sitte i stillhet.
  • Senk kravene. Huset trenger ikke å være ryddig. Middag kan være brødskiver. Det eneste som betyr noe nå er å komme dere gjennom denne perioden.
  • Snakk med noen. Helsesykepleier, en venn, eller andre foreldre som har opplevd kolikk. Du trenger ikke håndtere dette alene.
⚠️

Hvis du føler at du ikke orker mer, legg babyen trygt ned i sengen og gå ut av rommet. Pust. Ring noen. Det er aldri OK å riste en baby. Risting kan gi alvorlige hjerneskader. Det er mye bedre at babyen gråter alene i noen minutter enn at du handler i frustrasjon. Ring Foreldretelefonen 116 111 hvis du trenger noen å snakke med.

Du trenger påfyll

Spor søvnmønsteret til babyen din - det kan gi deg en bedre oversikt og hjelpe deg se mønstre i gråten. Mange kolikk-babyer har forutsigbare perioder, og det hjelper å vite når det kommer.

Sjekk også våre tips for søvnrutiner som kan hjelpe babyen sove bedre mellom kolikk-periodene.

Ofte stilte spørsmål

Er kolikk farlig for babyen?

Nei. Kolikk er ubehagelig for babyen, men det gir ingen skade og har ingen langsiktige konsekvenser. Babyer med kolikk utvikler seg helt normalt.

Kan kolikk skyldes noe jeg spiser mens jeg ammer?

I de fleste tilfeller, nei. Men hos noen babyer kan kumelkprotein i morsmelken gi økt uro. Hvis legen mistenker dette, kan du prøve å kutte meieriprodukter i 2-4 uker. Gjør dette i samråd med legen.

Hjelper det å bytte morsmelkerstatning?

Snakk med legen før du bytter. Dersom babyen har kumelkproteinallergi, kan en spesialerstatning (extensivt hydrolysert) hjelpe. Ved vanlig kolikk gir bytte av erstatning som regel ikke bedring.

Kan babyen ha vondt?

Kolikk innebærer sannsynligvis ubehag, men det er ikke det samme som smerte i den forstand vi kjenner det. Babyen har det ikke bra under gråte-episodene, men tar ikke skade av dem.

Får babyen kolikk igjen etter at det har gått over?

Nei. Når kolikken er over, kommer den ikke tilbake. Noen babyer kan fortsette å gråte mer enn gjennomsnittet, men den intense, utrøstelige gråten som kjennetegner kolikk, forsvinner permanent.

Kan jeg forebygge kolikk hos neste barn?

Dessverre finnes det ingen kjent måte å forebygge kolikk på. Det er heller ingen sikker sammenheng mellom kolikk hos søsken.

Du er midt i en av de hardeste fasene i foreldrelivet. Men du klarer det. Hver dag som går, er en dag nærmere slutten på kolikken. Babyen din trenger ikke en perfekt forelder - bare en som er der.

Har du spørsmål om babyens helse eller søvn? Besøk vår nyfødtguide eller ta kontakt med oss.

Kilder: Helsenorge.no, NHI.no, Helsedirektoratet

kolikkbabygråtspedbarnuro
Del denne artikkelen

Relaterte artikler