Baby mat 6 måneder: Hva kan babyen din spise?
Komplett guide til mat for baby på 6 måneder. Grøt, frukt, grønnsaker og mengder. Tips for en god matstart basert på norske anbefalinger.

Babyen din har fylt seks måneder -- gratulerer! Nå starter et av de mest spennende kapitlene i barnets første år: de første smaksprøvene.
Men hva kan egentlig en 6 måneder gammel baby spise? Hvor mye skal du gi? Og hva bør du unngå?
Her får du en praktisk guide basert på oppdaterte anbefalinger fra Helsedirektoratet og Helsenorge.
Tegn på at babyen er klar for mat
Ikke alle babyer er klare for fast føde nøyaktig ved 6 måneder. Se etter disse signalene:
- ●Sitter med støtte -- babyen holder hodet stødig og kan sitte oppreist
- ●Viser interesse for mat -- strekker hendene mot maten din og smatter
- ●Åpner munnen -- når du tilbyr mat på skje, åpner babyen villig
- ●Tungetrykk-refleksen er borte -- maten skyves ikke lenger automatisk ut av munnen
- ●Virker ikke mett av bare morsmelk eller morsmelkerstatning
Helsedirektoratet anbefaler at ammede barn som vokser godt kan vente til rundt 6 måneder med fast føde. Barn på morsmelkerstatning kan starte fra 4 måneder. Aldri før 4 måneder. Morsmelk eller morsmelkerstatning er fortsatt hovednæringen gjennom hele det første året.
Hvilke matvarer passer for en baby på 6 måneder?
Du kan introdusere et overraskende bredt utvalg allerede fra starten. Her er en oversikt over gode førstevalg:
Grønnsaker
Start gjerne med milde grønnsaker som er enkle å mose:
- ●Gulrot -- naturlig søt og populær hos de fleste babyer
- ●Søtpotet -- kremet konsistens og mildt søt smak
- ●Pastinakk -- mild og magevenlig
- ●Gresskar og squash -- lett å tilberede og fordøye
- ●Brokkoli og blomkål -- næringsrike, men kan gi litt luft
- ●Avokado -- myk, næringstett og trenger ingen tilberedning
Frukt
- ●Banan -- bare mos med gaffel, klar til servering
- ●Pære og eple -- kokt og most
- ●Mango og aprikos -- myke frukter med god smak
- ●Bær -- most eller knust, gjerne blåbær
Grøt og kornprodukter
Grøt er en god kilde til jern og energi for babyen:
- ●Havregrøt -- lag tynn grøt av havregryn eller havremel. Bløtlegg havregryn i vann i minst 1 time (gjerne over natten) for bedre jernopptak
- ●Hirsemel -- glutenfritt alternativ med ekstra mye jern (unngå rismel pga. arsen)
- ●Grovt brød -- myke biter babyen kan forsøke å spise selv
Bløtlegging og jern: Korn inneholder fytinsyre som hemmer jernopptaket. Bløtlegging bryter ned fytinsyren, slik at babyen får mer jern fra grøten. Tilsett alltid en teskje rapsolje eller olivenolje i grøt og mos - fettet gir viktig energi og hjelper kroppen med å ta opp fettløselige vitaminer.
Protein
Allerede fra 6 måneder kan babyen smake på:
- ●Kylling -- kokt og finhakket eller most
- ●Hvit fisk -- torsk, sei eller hyse, godt kokt
- ●Egg -- hardkokt og most (viktig for allergiforebygging)
- ●Linser og bønner -- kokt og most, god proteinkilde
Måltidsplan for baby 6 måneder
I starten handler det om smaksprøver, ikke store porsjoner. Slik kan en typisk dag se ut:
| Tid | Måltid | Eksempel |
|---|---|---|
| 07:00 | Morsmelk/MME | Amming eller flaske |
| 09:00 | Frokost | Tynn havregrøt med bananmos |
| 11:00 | Morsmelk/MME | Amming eller flaske |
| 12:30 | Lunsj | Gulrotmos med en teskje olje |
| 14:30 | Morsmelk/MME | Amming eller flaske |
| 17:00 | Middag | Søtpotet og kyllingmos |
| 19:00 | Morsmelk/MME | Kveldsmat/amming |
Start med 1--2 måltider fast føde per dag, og øk til 2--3 måltider mot slutten av 6--8 måneder. Babyen bestemmer mengden -- press aldri mat på barnet.
Mengder i starten
- ●Dag 1--3: En liten teskje
- ●Dag 4--7: To til tre teskjeer
- ●Uke 2--4: Noen spiseskjeer per måltid, opptil 2--3 ss
- ●Mot 8 måneder: Ca. 1 dl per måltid
Babyens mage er på størrelse med knyttneven. Det er altså helt normalt at porsjonene virker små.
Enkle oppskrifter for baby på 6 måneder
Tynn havregrøt med frukt
- ●Kok 1 ss havregryn i 1 dl vann til tykk grøt
- ●Fortynn med morsmelk til ønsket konsistens
- ●Rør inn 1 ts rapsolje
- ●Topp med most banan eller kokt eple
Gulrot- og potetmos
- ●Skrell og skjær i terninger: 1 gulrot + 1 liten potet
- ●Damp eller kok mørt i 15 minutter
- ●Mos med gaffel, tilsett kokevann for ønsket tynnhet
- ●Rør inn 1 ts olivenolje
Søtpotet og kylling
- ●Bak en halv søtpotet i ovnen i 40 min (200 grader)
- ●Kok en liten bit kyllingfilet godt gjennom
- ●Mos begge deler sammen med en gaffel
- ●Tilsett litt vann eller morsmelk for rett konsistens
Gi en frukt med C-vitamin (kiwi, appelsin, jordbær) sammen med jernrik mat som grøt, kjøtt eller linser. C-vitamin øker kroppens opptak av jern betraktelig.
Konsistens og teksturer -- en gradvis overgang
Mat for babyen bør følge en naturlig progresjon:
- ●6 måneder: Finmost og nesten flytende -- tynn grøt og jevn puree
- ●6--7 måneder: Tykkere mos, gjerne med små klumper
- ●7--8 måneder: Gaffelmost med tydelig tekstur
- ●8+ måneder: Myke biter babyen kan tygge selv med gommene
Ikke vær redd for å la babyen utforske maten med hendene. Det stimulerer spisemotorisk utvikling og gjør at barnet lærer seg å håndtere ulike teksturer.
Er du nysgjerrig på babystyrt matintroduksjon (BLW)? Les vår komplette BLW-guide for tips og praktiske råd.
Hva bør du unngå å gi babyen?
Noen matvarer er ikke egnet for babyer under ett år:
- ●Honning -- fare for spedbarnsbotulisme
- ●Kumelk som drikke eller i grøt -- inneholder lite jern. Små mengder i matlaging fra 10 mnd, som drikke fra 12 mnd
- ●Salt -- barnets nyrer tåler ikke mye salt
- ●Sukker -- unngå saft, brus og tilsatt sukker
- ●Hele nøtter og druer -- kvelningsfare (nøtter til 3 år, druer halveres på langs)
- ●Spinat og rødbete -- nitratholdige grønnsaker bør begrenses under 12 måneder
- ●Rismelk og riskaker -- uorganisk arsen (unngå under 6 år)
- ●Kanel -- unngå daglig bruk pga. kumarin
La aldri babyen spise uten tilsyn. Sitt alltid sammen med barnet under måltidet, og sørg for at maten har riktig konsistens og temperatur.
Allergi: Introduser tidlig, men gradvis
Forskning viser at tidlig introduksjon av allergener faktisk kan forebygge allergi. Helsedirektoratet anbefaler å introdusere vanlige allergener i løpet av det første leveåret:
- ●Egg -- hardkokt og most
- ●Fisk -- godt kokt hvitfisk
- ●Peanøtter -- som tynn peanøttsmør (aldri hele nøtter)
- ●Hvete -- gjennom grøt og brød
- ●Kumelk -- i matlaging fra 10 måneder, som drikke fra 12 måneder. Ost som pålegg fra 10 måneder
Introduser en ny allergen om gangen. Vent 2--3 dager før du prøver noe nytt, slik at du kan se eventuelle reaksjoner.
Praktiske tips for en god matstart
- ●Ikke gi opp -- det kan ta opptil 15 forsøk før babyen godtar en ny smak
- ●Kok og frys ned -- lag store porsjoner og frys i isbitformer
- ●Amme først -- gi brystet eller flaske før fast føde, slik at babyen ikke er for sulten
- ●Vann til måltider -- tilby litt vann i kopp ved siden av maten
- ●Unngå skjermtid -- la måltidet være en rolig stund for utforsking
Ønsker du mer hjelp til å planlegge babyens mat? SmartStart-verktøyet hjelper deg med å holde oversikt over hvilke matvarer babyen har prøvd, og SmartStart Fremgang viser deg utviklingen over tid.
Du kan også sjekke ut vår matintroduksjonsguide for en enda mer detaljert oversikt over hele det første matåret.
Sjekkliste: Er du klar for babymåltider?
Før du starter, sørg for at du har det du trenger:
- ●Barnestol der babyen sitter stødig og oppreist
- ●Myk babysje uten gummikant (noen babyer foretrekker å spise med hendene)
- ●Smekke eller hagesmekk
- ●Isbitformer til nedfrysing av mos
- ●Rapsolje eller olivenolje
- ●Tålmodighet og god tid
Se vår matintroduksjon-sjekkliste for en komplett oversikt over alt du trenger.
Husk: Maten i starten handler om smak og utforsking, ikke kalorier. Morsmelk eller morsmelkerstatning dekker fortsatt det meste av babyens ernæringsbehov frem til 12 måneder.
Oppsummering
Å starte med mat for baby på 6 måneder er en spennende milepel. Start rolig med smaksprøver, varier grønnsaker, frukt og grøt, og la babyen utforske i sitt eget tempo. Følg barnets signaler, unngå honning og salt, og husk at morsmelk fortsatt er hovedmåltidet.
Med litt planlegging og tålmodighet legger du grunnlaget for sunne matvaner som varer livet ut.
Kildene i denne artikkelen er basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet og Helsenorge, oppdatert 2026.


